Mappeoppgave 2 – oppgave 1<\/p>\n
\u00abEt viktig m\u00e5l med oppstillingen av b\u00f8kene i et skolebibliotek er at brukerne lett finner fram til den litteraturen de s\u00f8ker, enten de er p\u00e5 jakt etter et spesielt emne, en spesiell bok eller en spesiell opplevelse.\u00bb (Hoel m.fl 2008, 108) Gjenfinning er sentralt n\u00e5r det gjelder kunnskapsorganisasjon, ogs\u00e5 ved innarbeidelse av et helt nytt skolebibliotek. Og for en spennende oppgave for en skolebibliotekar \u00e5 f\u00e5 delta i! I dette innlegget vil jeg beskrive hvordan jeg ville organisert samlingen i et nytt bibliotek p\u00e5 en videreg\u00e5ende skole, der m\u00e5let er gjenfinning. Jeg har valgt \u00e5 utelukkende fokusere p\u00e5 organiseringen av b\u00f8kene i samlingen.<\/p>\n
N\u00e5r det gjelder organisering av b\u00f8kene vil jeg f\u00f8rst og fremst f\u00f8lge det tradisjonelle skillet mellom skj\u00f8nnlitteratur og faglitteratur (Hoel m.fl 2008, 108). Som det blir p\u00e5pekt i boken \u00abskolebiblioteket: l\u00e6ring og leseglede i grunnskolen\u00bb, tar elevene ofte utgangspunkt i tema eller sjanger (Hjellup m.fl 2018, 141). Jeg anser det derfor som naturlig \u00e5 ha fagb\u00f8ker for seg og skj\u00f8nnlitteraturen deler jeg inn i sjangrene \u00abdikt\/lyrikk\u00bb, \u00abromaner\u00bb, \u00abfantasy\u00bb, \u00abfremmedspr\u00e5k\u00bb og \u00ablettlest\u00bb. Da dette er p\u00e5 en videreg\u00e5ende skole anser jeg det som hensiktsmessig \u00e5 ikke ha flere inndelinger enn det som er nevnt. I sin bok tar Hjellup opp en videre inndeling i skolebibliotek, nemlig \u00e5 inndele b\u00f8kene etter alder. Dette anser jeg som mer naturlig p\u00e5 en barneskole eller 1-10 skole, da det er et st\u00f8rre alderssprik mellom brukerne av biblioteket og andre hensyn \u00e5 ta, enn det er p\u00e5 videreg\u00e5ende (Hjellup m.fl 2018, 146). Et tredje skille jeg vil gj\u00f8re er med l\u00e6reb\u00f8ker. L\u00e6reb\u00f8kene vil jeg ha et annet sted, noe jeg skal komme tilbake til.<\/p>\n
N\u00e5r det gjelder organisering av faglitteraturen, der har jeg sett ulike l\u00f8sninger som jeg ville velge \u00e5 bruke. Der klassifiserer jeg etter Deweys desimalklassifikasjon, noe jeg anser som fornuftig n\u00e5r det gjelder faglitteratur, men markerer samtidig hyllene med tema. Jeg anser det som praktisk \u00e5 ha en stor reol der all faglitteratur er samlet, kontra mange hyller, som vil f\u00f8re til en oversiktlig samling. Elever som ikke n\u00f8dvendigvis bruker DDK n\u00e5r de leter etter en bok, vil f\u00e5 kunne skaffe seg fortere oversikt over samlingen og tema ved at alt er plassert samme sted, istedenfor \u00e5 lete gjennom mange hyller. Som Hjellup skriver, ville jeg organisert etter Dewey, men ogs\u00e5 merket hyllene med tema, for gjenfinnbarhet (Hjellup: 142-43. Man vil i tillegg til \u00e5 kunne enkelt finne b\u00f8kene i katalogen og finne det fysiske eksemplaret ut fra hylleplassering som er nevnt i katalogen, ogs\u00e5 ha fordel av at hyllen er merket med tema. Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re hjelpsomt dersom elevene ikke vet n\u00f8yaktig hvilken bok de er ute etter, men tema. Et eksempel er hvis idretts klassen leter i hyllene etter faglitteratur om ulike idretter, da vil hyllemarkering med \u00abidrett\u00bb v\u00e6re hjelpsomt da de ikke sitter med kunnskap om Dewey klassifikasjonsnummer. Alle b\u00f8kene markeres med Dewey nummer og f\u00f8rste bokstav i forfatterens etternavn.<\/p>\n
Skj\u00f8nnlitteraturen deler jeg inn i sjangrene \u00abdikt\/lyrikk\u00bb, \u00abromaner\u00bb, \u00abfantasy\u00bb, \u00abfremmedspr\u00e5k\u00bb og \u00ablettlest\u00bb. Her kan det v\u00e6re enkeltst\u00e5ende hyller for hver kategori. Man kan ogs\u00e5 ha flere sjangre i en reol, men det er da viktig med klare hyllemarkeringer, for \u00e5 sikre gjenfinnbarhet. Hyllene m\u00e5 markeres og det kan i tillegg brukes skilt opp\u00e5 hyllen. P\u00e5 bokryggen markeres b\u00f8kene med de to f\u00f8rste bokstavene i forfatterens etternavn.<\/p>\n
Man har et begrenset areal til biblioteket. Man m\u00e5 derfor alltid n\u00f8ye overveie hvilke b\u00f8ker som skal st\u00e5 i hovedrommet og hvilke b\u00f8ker som kan plasseres i magasin. L\u00e6reb\u00f8kene l\u00e5nes ut og leveres inn i hovedsak en gang i \u00e5ret. Elevene f\u00e5r l\u00e5ne de b\u00f8kene som er relevant for sitt fag og vil som regel ikke ha behov for tilgang til resten av samlingen med l\u00e6reb\u00f8ker. Disse b\u00f8kene er derfor plassert for seg selv, i et annet rom. Ved behov kan bibliotekar finne fram aktuelle b\u00f8ker, ved for eksempel fagbytte utover h\u00f8sten. Skulle disse v\u00e6rt oppbevart i hovedrommet, ville det til tider ta opp stor plass og hyllene vil ellers blitt st\u00e5ende tomme, n\u00e5r b\u00f8kene var i bruk. Jeg ville derfor oppbevart disse l\u00e6remidlene i et magasin.<\/p>\n
Det som vektlegges i katalogen m\u00e5 ogs\u00e5 finnes p\u00e5 det fysiske eksemplaret og hyllen boken st\u00e5r i. N\u00e5r det gjelder fagb\u00f8ker, vil det v\u00e6re viktig for gjenfinning at Dewey nummeret ikke kun st\u00e5r fysisk p\u00e5 boken, men ogs\u00e5 i katalogen. Leter man etter en spesifikk bok, vil man raskt kunne lokalisere den p\u00e5 hyllen ved \u00e5 lete opp Dewey nummer i katalogen. Ogs\u00e5 for skj\u00f8nnlitteraturen sikrer vi gjenfinning ved at hva som registreres i katalogen, gjenspeiler informasjon p\u00e5 hyllen der boken finnes og informasjon p\u00e5 bokryggen. Det er viktig at b\u00f8kene legges inn i katalogen med den hyllemarkeringen som brukes, f.eks \u00abroman\u00bb. Da vet den som skal finne boken at man kan g\u00e5 til hyllen merket med roman. Videre m\u00e5 boken under hylleplassering katalogiseres med de to f\u00f8rste bokstavene i forfatterens etternavn, slik at man da kan lete i hyllen og forholdsvis raskt kunne lokalisere boken ved hjelp av det kjennetegnet.<\/p>\n
Gjenfinning er sentralt i et skolebibliotek. Det skal v\u00e6re et sted der elever kan finne b\u00f8ker b\u00e5de til fritid og skolearbeid. For at m\u00e5lgruppen skal ville bruke biblioteket, som er et m\u00e5l, m\u00e5 det oppleves som enkelt \u00e5 finne fram i samlingen og lokalisere \u00f8nsket bok. Gjenfinning er derfor helt sentralt \u00e5 legge til rette for n\u00e5r man skal innarbeide et nytt skolebibliotek og det som har v\u00e6rt mitt fokus.<\/p>\n
\u00a0<\/strong><\/p>\n Kildeliste<\/p>\n Hjellup, Line H., red, Anne H\u00e5land, Joron Pihl og Arne Svingen.2018. Skolebiblioteket: l\u00e6ring og leseglede i grunnskolen. <\/em>Oslo: Cappelen Damm.<\/p>\n Hoel, Trude, Elisabeth Tallaksen Rafste og Tove Pemmer S\u00e6tre. 2008. Opplevelse, oppdagelse, opplysning: Fagbok om skolebibliotek.<\/em> Oslo: Biblioteksentralen<\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Mappeoppgave 2 – oppgave 1 \u00abEt viktig m\u00e5l med oppstillingen av b\u00f8kene i et skolebibliotek er at brukerne lett finner fram til den litteraturen de s\u00f8ker, enten de er p\u00e5 jakt etter et spesielt emne, en spesiell bok eller en … Les videre