{"id":32,"date":"2020-11-30T17:27:09","date_gmt":"2020-11-30T16:27:09","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/aslauglk\/?p=32"},"modified":"2020-12-02T20:58:46","modified_gmt":"2020-12-02T19:58:46","slug":"bli-kjent-med-biblioteket-vart","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/aslauglk\/2020\/11\/30\/bli-kjent-med-biblioteket-vart\/","title":{"rendered":"Bli kjent med biblioteket v\u00e5rt!"},"content":{"rendered":"

N\u00e5r du som l\u00e6rar kjem p\u00e5 biblioteket for \u00e5 l\u00e5ne ei bok, s\u00e5 har du gjerne gjort eit forarbeid sj\u00f8lv ved hjelp av Google eller s\u00f8kesida for biblioteket. Du har ein tittel og\/eller forfattar. Med eit forfattarnamn er ein til ei viss grad sj\u00f8lvhjulpen og kan finne fram p\u00e5 eigahand \u2013 i alle fall om det er skj\u00f8nnlitteratur som gjeld. Men kva n\u00e5r det er faglitter\u00e6r bok? Me som jobbar i skulen veit \u00f3g at stort sett er det helst emne elevane sp\u00f8r etter. Ei bok med ei heftig kj\u00e6rleikshistorie, noko om frelsesvegar i verdsreligionane eller oljeutvinning p\u00e5 Vestlandet. D\u00e5 kjem ein over til det Vanda Broughton I boka \u00abEssential Classification\u00bb (2017) forenkla kan kalle emnejakt. <\/em><\/p>\n

Looking for information based on the content of documents is known as subject retrieval,subject searching<\/strong>, or subject access<\/strong>. In the majority of libraries andinformation services this formal identification of the subject content,and subsequent searching, is done by using a classification schemeand<\/strong>\/or a system of subject headings. <\/strong><\/em>(Broughton (2017) s. 5)<\/p>\n

Det er d\u00e5 du treng hjelp fr\u00e5 b\u00e5de menneske og teknologi. Dette blogginnlegget forklarer korleis skulebiblioteket v\u00e5rt er sett saman. Bli med inn!<\/em><\/p>\n

Kva finn du kor?<\/strong>
\nBiblioteket v\u00e5rt er delt inn i to rom: Sj\u00f8lve biblioteket og lesesalen. Biblioteket har all skj\u00f8nnlitteratur, p\u00e5 lesesalen finn du faglitteratur \u2013 alt fr\u00e5 ordb\u00f8ker til Koranen. Inne p\u00e5 lesesalen er b\u00f8kene ordna etter talsystemet i Dewey, med tala kan ein halde struktur (Broughton, 2017, s. 97). Sj\u00e5 plakaten p\u00e5 veggen for \u00e5 vite kva emne som h\u00f8yrer til kva tal. Det st\u00e5r og merkelappar p\u00e5 hyllekanten.<\/p>\n

Skj\u00f8nnlitteraturen er delt inn i st\u00f8rre kategoriar for \u00e5 gjere det enklare \u00e5 finne fram. Til h\u00f8gre n\u00e5r du kjem inn har du Fantasy og Sci-fi-b\u00f8ker. Til venstre er engelskspr\u00e5kleg litteratur (82 p\u00e5 ryggen)samla. Klassikarane i norsk litteraturhistorie i samla verk st\u00e5r like ved. Ungdomslitteraturen er i dei gule hyllene som lyser opp rommet. Reolane rett fram n\u00e5r du kjem inn er \u00abvanleg\u00bb skj\u00f8nnlitteratur, med kriminallitteratur i enden mot ungdomshyllene. B\u00f8kene har forfattaren sin forbokstav p\u00e5 ryggen + evt merking med NN(nynorsk). P\u00e5 bokkarusellane st\u00e5r dei nyaste b\u00f8kene eller tema ut fr\u00e5 emne trinn\/klassar jobbar med. I kassane ved d\u00f8ra finn du grafiske romanar og teikneseriar. «Den systematiske hylleoppstillingen i det fysiske biblioteket, sammen med et godt utbygd katalogapparat med muligheter for \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 forfatter, tittel, emne eller fritekst, er en av n\u00f8klene til et kvalitativt godt tjenestetilbud» (Hoel, 2008, s.109).<\/p>\n

 <\/p>\n

\"No<\/p>\n

P\u00e5 karusellane finn me aktuelle saker. Her er det foresl\u00e5tt bokpakkar til fordjupingsoppg\u00e5va med tema og forslag til ulike problemstillingar som passar til dei.\u00a0<\/em><\/p>\n

\"No
\nHer ser du korleis ein f\u00f8lgjer alfabetet og at du finn forfattaren sin f\u00f8rste bokstav p\u00e5 ryggen av b\u00f8kene. NN st\u00e5r for nynorsk.
\n\"No
\n<\/em><\/p>\n

Engelsk skj\u00f8nnlitteratur er merka med 82 + f\u00f8rste bokstav i forfattaren sitt etternamn.\u00a0<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n

Utfordringane her er at sidan det berre er samla verk i Klassikar-hylla, s\u00e5 finn du likevel til d\u00f8mes \u00abSjur Gabriel\u00bb p\u00e5 hylla for \u00abvanlege b\u00f8ker\u00bb under Skram. Kva med Helga Flatland si \u00abAlle vil hjem. Ingen vil tilbake\u00bb, som b\u00e5de passar for vaksne og ungdom? Valet har blitt \u00e5 ha ei p\u00e5 kvar plass. Alle b\u00f8ker er ikkje merka NN som nevnt over, for kva med t.d.Erlend Loe sin \u00abHelvete\u00bb som har b\u00e5e m\u00e5lformar? Som de forst\u00e5r, ein fors\u00f8ker \u00e5 halde eit system for orden, men 100% gjennomf\u00f8rt er det ikkje. La meg fortelje meir om systemet me f\u00f8lger og kva val ein m\u00e5 ta.<\/p>\n

Dewey-systemet og lokale tilpassingar<\/strong>
\nDet f\u00f8rste ein lyt gjere n\u00e5r ein skal organisere eit bibliotek er \u00e5 sj\u00e5 kva b\u00f8kene har til felles. Bibliotekaren vil ta fagleg grunna val for kva b\u00f8ker som kan reknast som ein del av same kategori. Det kan gje eit svakt ledd ved at ein ikkje naudsynt er einig eller ser same kopling som bibliotekaren, eller det Broughton trekk fram p\u00e5 side 12: \u00abProblems occur when objects have more than one attribute and we have todecide which is most important for grouping\u00bb. Det er ofte fleire emne b\u00f8kene kan passe inn under. Bibliotekaren m\u00e5 difor sj\u00e5 fleire l\u00f8ysingar f\u00f8r ein vel \u00e5 samle b\u00f8kene i ein eigen kategori.<\/p>\n

Sj\u00e5 oppslag som forklarer hovudkategoriane i Dewey-systemet<\/a>, s\u00e5 kan du vere sj\u00f8lvhjulpen eit stykke p\u00e5 vegen. Igjen m\u00e5 eg be deg vere p\u00e5 vakt \u2013 boka kan gjelde fleire av kategoriane innanfor Dewey-systemet. Kva med Zlatan Ibrahimovic si sj\u00f8lvbiografiske bok \u00abJeg er Zlatan\u00bb: Har skulebibiotekaren plassert boka under \u00abIdrett\u00bb eller \u00abBiografiar\u00bb? Diverre (eller heldigvis) vil du her finne boka begge stadar. Kvifor? Fordi ei side i meg vil f\u00f8lge systemet som boka blir katalogisert som i databasen ut fr\u00e5 ISBN-koden, ei anna side veit at det ofte er elevar ved idrettslinja ved skulen som sp\u00f8r etter denne boka. Dei er mest kjent i \u00abIdrettshylla\u00bb og vil truleg g\u00e5 der f\u00f8rst. Med det kan ein sj\u00e5 at det overordna systemet kan bli utfordra av lokale tilpassingar for \u00e5 gjere b\u00f8ker enkelt \u00e5 finne for l\u00e5narane p\u00e5 skulen. P\u00e5 same m\u00e5te kan ein leggje inn fleire emne for kvar bok, b\u00e5de barndom, homofili, kristendom kan seie oss kva boka handlar om. Slik kan katalogen gje oss breidde i informasjonen. (Broughton, 2017)<\/p>\n

Ei slik utfordring skriv Broughton om (s 43), og kallar det \u00abcompromised solutions\u00bb, at til krigslitteratur st\u00e5r samla i ei hylle, medan lokal krigshistorie st\u00e5r under lokalhistorie. Kjenner ein ikkje biblioteket, eller er bibliotekaren utilgjengeleg, s\u00e5 kan ein ikkje automatisk forst\u00e5 det. Her har me forbetringspotensiale; \u00e5 vere s\u00e5 tydelegare.<\/p>\n

\n

\"No
\nN\u00e5r skiltinga seier at her finn du faglitt.om 2. verdskrig, men lokal krigshistorie st\u00e5r ein annan plass, ja d\u00e5 har systemet lurt deg litt.<\/p>\n<\/blockquote>\n

M\u00e5let med \u00e5 f\u00f8lge eit universelt system gjer at brukarane kan kjenne seg att om dei er hj\u00e5 oss, folkebiblioteket eller n\u00e5r dei kjem p\u00e5 universitetsbibliotek. Universitetslektor Trude Hoel skriv «(…) skolebiblioteket organiseres ut fra en logikk som er overf\u00f8rbar og gjenkjennelig i det arbeids- og samfunnslivet elevene skal fungere i som ungdom og voksne» (Hoel, 2008, s.102) Biblioteket som noko kjent \u2013 og kj\u00e6rt!<\/p>\n

Bruk biblioteket!<\/strong>
\nAvtal gjerne tid for guiding p\u00e5 biblioteket! Eg har undervisingsopplegg som handlar om kjeldebruk og bli kjent med biblioteket som byggjer p\u00e5 \u00abEscape room\u00bb der elevane f\u00e5r oppdrag, leiter etter boka og sidetalet(eller kva oppg\u00e5va sp\u00f8r etter), registrere koden hj\u00e5 bibliotekar og f\u00e5 nytt oppdrag. Gi eit vink tideleg i semesteret om kva emne de skal jobbe med i faga dine, s\u00e5 finn eg fram litteratur av ymse slag om same tema. N\u00e5r du jobbar med internasjonale konfliktar i samfunnsfag vil romanar som viser korleis enkeltindivida opplever konflikta gje ei heilt eigen type kunnskap for \u00e5 forst\u00e5 \u00e5rsak og konsekvens. Send elevane til biblioteket, minn dei p\u00e5 at fysiske b\u00f8ker er nyttig og ekte personar (bibliotekar) forst\u00e5 deg betre enn Google!<\/p>\n

N\u00e5r du har funne b\u00f8kene du vil l\u00e5ne, s\u00e5 registrerer du dei hj\u00e5 bibliotekar eller utl\u00e5nsautomat. Skulle det vere problem, s\u00e5 skriv namn og strekkode i permen. Utfordringa hj\u00e5 oss er at biblioteket ikkje har 100% dekking, men 15 timar per veke p\u00e5 det meste. D\u00e5 m\u00e5 ein sj\u00f8lv kunne s\u00f8ke i katalogen, noko eit f\u00e5tall kan, og ein har heller ikkje tilgong til magasin. N\u00e5r biblioteket er utan tilsyn kan det \u00f3g oppst\u00e5 rot i systemet, slik at b\u00f8kene ikkje st\u00e5r der dei skal. Eg h\u00e5per likevel at dei gode opplevingane overskuggar utfordringane.<\/p>\n

PS! Hugs at ved \u00e5 vere ein aktiv l\u00e5nar og lesar sj\u00f8lv, s\u00e5 er du eit forbilete for elevane v\u00e5re. Kvifor skal dei lese, om dei aldri ser vaksne lese?<\/p>\n

\"No\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\"No<\/p>\n

Ein av to veggar med dei gule hyllene. Her finn du ungdomslitteratur. \/\/ Sjakk har blitt enda meir popul\u00e6rt no n\u00e5r «Queen\u00b4s gambet» g\u00e5r p\u00e5 Netflix.<\/p><\/blockquote>\n

Kjelder:
\nBroughton, Vanda (2017) Essential Classification.<\/em> Facet Publishing.
\nHoel, Trude (2008) Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. Biblioteksentralen, Oslo.<\/p>\n

Bilete er teke av studenten og treng difor ikkje kjelde.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

N\u00e5r du som l\u00e6rar kjem p\u00e5 biblioteket for \u00e5 l\u00e5ne ei bok, s\u00e5 har du gjerne gjort eit forarbeid sj\u00f8lv ved hjelp av Google eller s\u00f8kesida for biblioteket. Du har ein tittel og\/eller forfattar. Med eit forfattarnamn er ein til … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2840,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[8,12,4,10,6,14],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aslauglk\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/32"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aslauglk\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aslauglk\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aslauglk\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2840"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aslauglk\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=32"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aslauglk\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/32\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":48,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aslauglk\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/32\/revisions\/48"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/aslauglk\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=32"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aslauglk\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=32"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/aslauglk\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=32"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}