Hvorfor valgte jeg skolebibliotekkunnskap?

Jeg tok meg en runde og leste på andre blogger før jeg satte meg ned for å skrive. Og jeg så at svært mange som svarte på denne oppgaven begynte med å fortelle hvor glade de er i bøker og lesing. Det var noe som resonerte hos meg, for jeg bruker mye tid på bøker. Jeg leste mye da jeg var liten, og jeg leser mye i dag. Fra jeg var barn var bøker for meg som eventyr en kunne flytte inn i og leve i den stunden man leste. Etterhvert utviklet jeg en forkjærlighet for fantasy, nettopp på grunn av dette. Fantasy (som også dekker sci-fi) er kanskje den sjangeren som tilbyr den største virkelighetsflukten. Samtidig er jeg glad i «vanlige» romaner, tegneserier og krim. Jeg leser mye i løpet av et år, og gjerne både barnebøker og ungdomsbøker. Jeg føler ungdomsbøker også kan gi noe til voksne og barnebøker kan være virkelig morsomme å lese.

Jeg skriver bokblogg og må selvfølgelig lese de bøkene jeg skal skrive om. Bloggen har dessverre lidd under studiene, og jeg har ikke vært så aktiv den tiden jeg har studert. Men noe får jeg skrevet. Jeg er opptatt av å spre leseglede og inspirere til leselyst. Og det føler jeg at jeg får gjort gjennom bloggingen. Det vil si at det er et verktøy jeg kan bruke både privat og på jobb. Jeg deltar både på Bokelskere.no og Goodreads. Begge er onlinesamfunn der man kan snakke om bøker. Hvis du ikke er med anbefaler jeg Bokelskere, som er den norske varianten. Det er utrolig praktisk for arbeidet på biblioteket å legge inn alle bøkene man har lest der, da finner man fort frem til titler og forfattere man glemmer i farten når man skal anbefale bøker.

Astrid Terese SkjeggerudSom voksen begynte jeg å jobbe på Hå folkebibliotek. Der var jeg først noen år på et kombinasjonsbibliotek, før jeg begynte å jobbe på hovedbiblioteket og hadde en dag i uken på et skolebibliotek. Kombinasjonsbiblioteket ligger på en barneskole og er både skolebibliotek og folkebibliotek. Vi følte at vi virkelig fikk til den delingen. Det er ansatt en skolebibliotekar i 100%, samtidig som folkebibliotekdelen har en 100% stilling. Den siste er delt  på to personer. Jeg jobbet for det meste 30-50%. I løpet av skoledagen var det barn i biblioteket stort sett hele tiden. De hadde lesetimer eller skulle finne bøker til prosjekter, men de kom også på besøk i friminuttene. Biblioteket er rikt på bøker, og er ganske nytt. Så både lokalet og samlingen var tilpasset skolen. I en del av rommet var det også bøker for voksne. Men det hendte ofte barna lånte faktabøker fra den delen og.

I 2015 flyttet vi til Flekkefjord og her var det ikke noen ledige jobber på biblioteket. Hverken på hovedbiblioteket eller et av skolebibliotekene. Så da tenkte jeg at jeg måtte prøve å få en utdannelse som hadde med bøker å gjøre. Tidligere har jeg bare tatt deler av første året av bibliotekhøgskolen ved OsloMet.  Så først tok jeg ett år med litteratur ved Universitetet i Sør-Øst Norge samtidig med utdannelse i bokbransje og forlagsvirksomhet ved Fagskolen for bokbransjen i Oslo. Jeg hadde en ekstrajobb på Ark i Flekkefjord og det var spennende å lære mer om hvordan bokhandler og forlag drives. Samtidig som vi hadde regnskap, jus og markedsføring for bokhandler. Men, etterhvert som jeg jobbet på Ark var det en ting som stod stadig klarere for meg. Jeg elsker å anbefale bøker og snakke med andre om bøker, og jeg likte ikke at jeg måtte ta betaling for bøkene jeg anbefalte som kundene ville ha. Også det at jeg ikke kunne anbefale eldre bøker var irriterende. I bokhandler (som i alle kjedebutikkene) blir du målt på det du selger og du har visse produkt du skal prøve å selge til alle. Dette var ikke helt meg.

For å gjøre noe med denne situasjonen fant jeg ut at jeg ville søke på skolebibliotekkunnskap for å få et bedre grunnlag for å søke på jobber på biblioteket. Jeg er en bibliotekperson, hvis det er noe som heter det. Det vil si at jeg er virkelig glad i å jobbe på biblioteket. Der får jeg fritt anbefale bøker og snakke med andre om bøker, samtidig som jeg kan inspirere til lesing. Det er vel det siste jeg brenner mest for. Å skape leseglede både hos voksne og barn ved å finne rett bok til rett person. På hovedbiblioteket hadde jeg bokkafè en gang i måneden. Da serverte jeg kake og kaffe samtidig som jeg hadde en utvalgt mengde bøker jeg fortalte om. Dette var både populært, og gøy for meg.

Jeg håper studiet i skolebibliotekkunnskap skal gi meg det grunnlaget jeg trenger for å få jobb på biblioteket. Jeg er ikke så opptatt av om det er folkebibliotek eller skolebibliotek. Begge steder kan man jobbe med barn og barns lesing. Jeg er ferdig med skolebibliotekkunnskap 2 og litteraturundervisningen det året. Nå ser jeg frem til å lære mer om katalogisering og klassifikasjon, selv om jeg har prøvd begge deler i jobben jeg hadde. Kombinasjonen av erfaring og ny læring tror jeg blir bra.

Bilder: Bildet av kombinasjonsbiblioteket har jeg tatt selv. De to andre bildene er Creative Commons bilder fra Pixabay som er fri å bruke.

3 Comments

Filed under skolebibliotekkunnskap 1, skoleoppgave

Sirkelen av Mats Strandberg og Sara Bergmark Elfgren

SirkelenSirkelen er første bok i en trilogi skrevet av svenske Mats Strandberg og Sara B. Elfgren. Den er en ungdomsbok som plasserer seg inn i den fantastiske litteraturen. Den ble filmatisert i 2015, og i tillegg er det gitt ut en tegneserie med historier fra samme univers.

Sirkelen handler om en gruppe på seks jenter; Rebecka, Minoo, Linnea, Vanessa, Ida og Anna-Karin. De går i samme klasse på videregående i den lille småbyen Engelfors. En natt opplever de å bli trukket av en magisk kraft til den nedlagte folkeparken i byen. Der møter de skolens vaktmester Nicolaus som forteller at jentene er utvalgte etter en gammel profeti. Ida blir fylt av stemmen til en for lengst død heks som bekrefter at de er utvalgt og at de må øve på de magiske kreftene de har fått. De må også samarbeide og stå sammen. Alle jentene er hekser og gavene er knyttet til elementene. Utenom for Minoo, som tilsynelatende er helt uten gaver. Jentene skal kjempe i en kommende apokalypse der demoner vil ta over verden.

«Hvis ondskapen vinner, kommer flammene til å sluke verden», sier Ida. «Dere har ikke råd til å tvile. Ondskapen finnes nærmere enn dere tror. Den leter etter dere. Dere må øve på kreftene deres, bli sterkere sammen. Dere trenger hverandre.» s. 97 (Ida er besatt av heksen)

Etter hvert finner de hjelpere også i skolens rektor, Adriana Lopez, og i en spåkone, Mona Månestråle, som kommer til byen. De forstår at de også har en motstander på skolen, men hvem er et mysterium som de bruker tiden i boken på å løse. Helt i begynnelsen av boken er det en stemme som overtaler gutten Elias til å skjære over pulsårene. Han var også en utvalgt som hørte til sirkelen. Og ikke så langt inn i boken klarer denne motstanderen, å lokke Rebecka opp på taket på skolen, slik at hun faller utfor. Denne stemmen er en mystisk kraft som leseren får høre, men som ikke jentene vet om før den prøver å drepe Minoo og Anna-Karin.

Sirkelen inneholder en fantastisk fortelling som på engelsk ville havnet under sjangeren urban-fantasy. Det vil si at noe magisk griper inn i det som fremstår som en realistisk verden. Noe uklart og diffust fra en sekundær verden får makt i primærverdenen. Historien om jentene er realistisk, problemene som mobbing og familiekonflikter blir beskrevet og behandlet i takt med den realistiske settingen. Men så tilføres noe ukjent og diffust, en magi som gir jentene overnaturlige krefter og som forandrer historien til en fantastisk fortelling.

Historien om jentene handler om livet på videregående, om problemer med identitet, familie, kjæreste, lav selvtillit, ensomhet og mobbing. Vi har en tredjepersons forteller som skifter synsvinkel mellom jentene, og som gir oss tilgang til tanker og følelser. Vi vet mye mer om jentene enn de vet om hverandre og vi forstår hva som ligger bak det som for de andre jentene kan oppfattes som arroganse, sinne og liten vilje til å samarbeide. Ett spesielt trekk med bokens form er at den har en kollektiv helt. Det vil si at jentene er helter både individuelt og som gruppe. Skifte av synsvinkel mellom jentene underbygger dette kollektivet. Samtidig kan man muligens trekke frem Minoo som en type hovedperson siden synsvinkelen ligger litt mer hos henne og hun får en lederposisjon i gruppen.

Forfatterne har i denne historien brukt det magiske for å sette lys på problemer og løsninger. For eksempel blir Anna-Karin mobbet på skolen og Ida er en av mobberne. Anna-Karins magiske evne er å overtale andre til å gjøre som hun vil. Hun bruker denne evnen til å ta igjen på mobberne og til å skaffe seg venner. Vi må ta stilling til moralen i det hun gjør, hvor langt er det riktig å gå med en slik evne. Er det riktig å straffe mobberne, og er det venner hun har når de har blitt det gjennom hennes påvirkning? Magien blir da et verktøy for å sette lys på vanlige ungdommers problem. Vanessa kan bli usynlig og her blir det også et spørsmål om moral, mellom rett og galt. Kan man spionere på noen uten å krysse en moralsk grense?

Alle jentene går gjennom en identitetsutvikling i boken. De magiske kreftene og det å klare å samarbeide gjør at jentene vokser som personer. Blant annet overkommer Vanessa vanskeligheter i familien, Ida og Anna-Karin klarer samarbeide med hverandre og blant annet Minoo får større tro på seg selv. De blir sterkere og får mer livsvisdom. Virkelighetseffekten i historien underbygger identitetsutviklingen. Det vil si det at historien om jentene er realistisk og er plassert på et realistisk sted.

Tematikken i boken knytter seg til denne identitetsutviklingen. Til generasjonskonflikter, problemer med selvtilliten, det å stå utenfor og til mobbing. Det magiske kan overdrive problemer og konflikter slik at forfatterne får satt lys på vanlige ungdommers liv og vise vei ut av problemene. Sirkelen er problemorientert i den realistiske delen og løsningsorientert etter hvert som ungdommene vokser i den magiske delen av boken.

Dette er en bok som vil egne seg svært godt i for elever på ungdomsskole og videregående nivå. Det eneste som drar ned i mine tanker rundt bokens appell er at den er på over 500 sider. Noe som gjør den vanskelig overkommelig for svakere lesere. Men bokens fokusering på vanlige ungdommers liv og problemer, sammen med måten karakterene vokser på som individ og karakterenes takling av problemer i familien og mellom venner, kan være både tankevekkende og inspirerende for leseren. Det at boken bruker det magiske som en vei inn til de realistiske problemene ufarliggjør de sterke følelsene den realistiske delen kan røre i den unge leseren. Samtidig er Sirkelen svært underholdende. Den føyer seg inn i populærlitteraturen for unge lesere, som en fantasy med trekk fra krimsjangeren og derfor med et mysterium som må løses.

Bokprogrammet på NRK har snakket med forfatterne og presenterer boken.

Engelsfors

3 Comments

Filed under skolebibliotekkunnskap 2, ungdomsbøker

Tonje Glimmerdal av Maria Parr

Tonje Glimmerdal er en fantastisk nynorsk barnebok fra 2009, skrevet av Maria Parr. Den handler om Tonje og de nærmeste omgivelsene hennes, i perioden fra vinterferien til påskeferien, og jammen skjer det mye på den korte tiden.

I begynnelsen av boken finner du kart over dalen, før Parr forklarer deg veien du skal gå opp til Tonjes gård i Glimmerdalen. Tonje er nesten 10 år og «Glimmerdalens vesle dunder» som både speiler «vidunder» og «dundrer». For fantastisk er Tonje, og mye lyd følger henne. Enten hun synger mens hun står på ski ned til Veslehammaren eller når hun fyker gjennom dalen på spesiallaget kjelke. Best er det når hun kan synge til bestevennens felespill, og først og fremst til sangen «Blåmann, blåmann».

Bestevennen er 74 år gamle Gunnvald. For andre barn enn Tonje bor det ikke i Glimmerdalen. Tonje bor sammen med pappa, mens mamma er på Grønnland og forsker på issmelting. Mamma er borte lange stunder om gangen, men boken fokuserer på hvor fantastisk det er når hun kommer hjem og ikke på hvor frustrerende det må være at hun er borte. Tonje har to tanter, Eid og Idun, som er tvillinger og ti år eldre enn henne og som har gitt henne livsmottoet «fart og selvtillit». Hun beundrer hvordan de hopper på ski og tar salto, og målet er å klare det samme som dem.  Faren sier til dem som lurer på hvor hun er når de kommer på besøk at «Eg slepper henne ut om morgonen og håper ho kjem att om kvelden». For Tonje er et ute-barn som ikke har problem med å finne ting å gjøre for å fylle dagen. Og faren er den trygge som kommer og ser etter henne når hun ikke kommer hjem «Pappa er nesten som fjella i grunnen, tenkjer Tonje. Alltid her

Gunnvald er fadder, bestevenn og mester til å spille fele. Musikken er viktig for Tonje, den fyller henne og fyller dalen. I påsken fyller den også kirkerommet. Men Gunnvald har også en stor hemmelighet. Etter han tidlig på våren havner på sykehus med lårhalsbrudd kommer Heidi og slår seg til på Gunnvalds gård, og Tonje finner snart ut at Heidi er Gunnvalds datter. Det blir umulig for henne å besøke Gunnvald på sykehuset da hun får vite av gamle Nils, en dag han er full, at Gunnvald ikke har holdt kontakten med Heidi siden moren tok henne vekk fra Glimmerdalen da hun var 12 år. Nils uttaler i samme samtale det Maria Parr sier er den viktigste setningen i hele boken: «Det er aldri barna sin feil».

~illustrert av Åshild Irgens

Tonje savner å ha andre barn å leke med og da hun ser to gutter på veien i vinterferien tror hun ikke sine egne øyne. Etter en innledende slåsskamp med den yngste gutten, Ole, blir hun bestevenner med både ham og broren Bror. De bor på helsecampen til Klaus Hagen sammen med moren og lillesøsteren fordi faren «plutselig» ikke kunne ha dem hos seg i ferien. Klaus Hagen vil ikke ha barn på campingplassen, i grunnen skulle han gjerne sett at han slapp å forholde seg til Tonje og. Tonje ordner det slik at Ole og Bror med mor og lillesøster flytter til Gunnvalds gård og er der på ferie istedenfor. Det blir en fantastisk ferie for Tonje. To gutter å stå på ski med og to å teste Gunnvald sine kjelker med.

Det er mange litterære referanser i Tonje Glimmerdal. Tonje sammenligner Heidi med Ronja Røverdatter og selv er hun både en Pippi-figur med det røde håret og en Emil, med et vennskap til Gunnvald som Emil har til Alfred. Heidi har samme navn som den kjente barneboken til Johanna Spyri og det er det en grunn til. Gunnvald leser i denne boken før han drar på sykehuset og Tonje finner den og leser selv. Hele historien om Heidi, som først blir etterlatt hos den sta og vrange Gunnvald som fireåring og så blir tatt med til byen igjen, av moren sin – (ikke tanten), speiler Heidi fra boken. Heidi og Tonje er også veldig like. De har begge vokst opp som det frie naturbarnet, de er begge veldig glade i musikk og de er begge representanter for den frie og uavhengige jentefiguren i norsk barnelitteratur.

Tonje blir sint på Gunnvald som ikke har ringt datteren sin og sint på Heidi som vil selge gården til Klaus Hagen. Det er ikke noe større svik for Tonje enn at Gunnvald ikke har holdt kontakten med datteren og at Klaus Hagen skal få rive Gunnvalds gård og bygge hytter. Hun er like sint på begge to og sinnet står en stund i veien for det hun vet er riktig å gjøre. Både må hun snakke med Gunnvald og si han må ringe og hun må få overtalt Heidi til ikke å selge. Hun setter igang et motstandsarbeid og allierer seg med Ole for å kidnappe hunden til Heidi for å presse henne fra salget. Selv om hun er livende redd hunder.

illustrert av Åshild Irgens

Tonje Glimmerdal formidler tydelige verdier, gammeldagse fordi det handler om tradisjonelle familieverdier med mor, far og barn og mer moderne i det at det er mor som reiser ut for å gjøre karriere. En finner et kristent verdisyn i bruken av kirken og kirkerommet. Samtidig som vennskap er formidlet som en stor og viktig verdi, og hvor vi får se forholdet til Gunnvald prøvet og istand til å klare den krisen som oppstår. Tonje har et vanskelig forhold til Klaus Hagen, fordi han ikke liker barn og fordi han er pengegrisk. Det er her hovedpersonen selv formidler verdisynet: «Det er heimar og venner og pappaer og mammaer og felespeling og fjella og elva og havet som stig som er viktig. Ikkje pengar.» Men selv der kan det være mulig for en liten jente å formidle at noe er viktigere enn penger.

Tonje Glimmerdal er en realistisk barnefortelling som tar i bruk magisk realisme i enkelte situasjoner. Magisk realisme er et snev av noe «overnaturlig eller uforklarlig» i en fortelling og Parr har lagt til noen ski og kjelketurer som ikke er helt realistiske. Et eksempel er da Tonje renner kjelke fra gården og helt inn på Hurtigruta. Det er i underkategorien Sosial realisme vi kan putte denne boken. Den beskriver den realistiske hverdagen med vekt på miljø og den ytre handlingen.

Maria Parr ga ut Vaffelhjertet i 2005 og kom med oppfølgeren Keeperen og havet i år. Vaffelhjertet er oversatt til sju språk, og Tonje Glimmerdal ble solgt til fem land før den engang var gitt ut på norsk. Det sier noe om Maria Parrs stemme og det universale i verdiene hun formidler. Hun blir sammenlignet med Astrid Lindgren både i valg av hovedperson, men også med miljøskildringene og hvordan hun skriver. Språket er nydelig, Parr skriver et godt og lettlest nynorsk som er med på å befeste den norske naturen og tradisjonen i bøkene Samtidig er det lett for barn med bokmål som hovedmål å forstå.

Her forteller Maria Parr selv om Tonje Glimmerdal:

Vaffelhjerte fikk Nynorsk barnelitteraturpris 2005 og Tonje Glimmerdal Brageprisen 2009, Teskjekjerringprisen 2009 og Kritikerprisen for beste barnebok 2010.

Dette er svar på Leksjon 2, oppgave C

5 Comments

Filed under barnebøker, skolebibliotekkunnskap 2

Her er jeg

Her kommer det etterhvert innlegg jeg skriver i studiet Skolebibliotekkunnskap. Studentene oppretter hver sin blogg for å lære mer om å bruke bloggverktøy på bibliotek og skolebibliotek. Innleggene er basert på oppgaver gitt i studiet og de må godkjennes av forelesere. Samtidig skal vi kommentere på hverandres blogger. Fortrinnsvis med konstruktive kommentarer.

Bildene jeg bruker i innleggene er enten av bøker hentet fra forlagenes sider, bilder som man kan bruke i omtale av bøkene, eller fra Pixabay, hvor man kan finne bilder som er utgitt med Creativ Commons. Det vil si at de er gratis og trygge å bruke uten å be om tillatelse eller gi kreditt til kunstneren.

Jeg har en blogg fra før. Den heter Betraktninger og lenker til de siste innleggene der finner du i menyen til høyre. Jeg startet å skrive i april 2010. Jeg var på kurs i Sosiale Medier sammen med kolleger fra biblioteket. Der måtte vi opprette blogg, og jeg ble straks bitt av basillen. Jeg skriver mest om bøker jeg leser, men også om andre ting som opptar meg. Nå når jeg studerer lider bloggen veldig av manglende oppdatering. Men jeg prøver å få plass til den mellom innleveringene. (I tillegg til skolebibliotekarstudiet tar jeg ex.fac og ex.phil dette året, og det er travelt med jobb i tillegg.) Noen ganger kan det være jeg vil publisere innlegg jeg har skrevet her på den bloggen, men det vil da være etter at innleggene er godkjente av foreleser. Jeg har allerede publisert den frivillige første innleveringen der, og den kommer nok hit også.

Bokbloggen min kan du følge på Facebook, om du vil.

Leave a Comment

Filed under skolebibliotekkunnskap 2