{"id":16,"date":"2024-02-05T23:05:53","date_gmt":"2024-02-05T22:05:53","guid":{"rendered":"https:\/\/home.uia.no\/basakc15\/?p=16"},"modified":"2024-02-05T23:08:45","modified_gmt":"2024-02-05T22:08:45","slug":"jeg-kan-ikke-et-sprak-til","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/basakc15\/2024\/02\/05\/jeg-kan-ikke-et-sprak-til\/","title":{"rendered":"Jeg kan ikke et spr\u00e5k til"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Bildet hentet fra:\u00a0https:\/\/www.skolverket.se\/skolutveckling\/inspiration-och-stod-i-arbetet\/stod-i-arbetet\/undervisning-i-nordiska-sprak<\/a><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Er nabospr\u00e5k det spr\u00e5ket naboen snakker? H\u00e5rstad mener at geografiske naboskap er ikke nok for \u00e5 bli betegnet som nabospr\u00e5k, men forholdet mellom to spr\u00e5k m\u00e5 v\u00e6re slik at brukerne av begge spr\u00e5kene kan forst\u00e5 hverandre uten \u00e5 ha systematisk oppl\u00e6ring (H\u00e5rstad, s. 18). Det vil si at nabospr\u00e5k er spr\u00e5kformer med lingvistiske likhetspunkter at de innbyrdes forst\u00e5elige. Ut ifra denne definisjonen kan norsk, svensk og dansk kategoriseres som nabospr\u00e5k. Dette er en fordel for elever som har morsm\u00e5l et av disse spr\u00e5kene. N\u00e5r det gjelder minoritetsspr\u00e5klige elevers forst\u00e5else for nabospr\u00e5k, kan elevers ferdigheter i norsk v\u00e6re avgj\u00f8rende. Derfor b\u00f8r minoritetsspr\u00e5klige elevers tilb\u00f8yelighet til \u00e5 l\u00e6re seg nabospr\u00e5k og motivasjonen deres vurderes som en problemstilling i sin egen sammenheng.<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6rere som \u00f8nsker \u00e5 utvikle interesse hos elever for nabospr\u00e5k og kultur, kan benytte av b\u00f8ker, TV kanaler og digitale plattformer i nabospr\u00e5k. Som en kostnadsfri, ideell, partipolitisk og religi\u00f8st uavhengig undervisningsplattform tilbyr Norden i skolen et rikt innhold i ulike fag omr\u00e5der og sammenhenger. Innholdet plattformen har, kan tett knyttes til l\u00e6replanenesm\u00e5l. Den gir l\u00e6rere og elever i hele Norden verkt\u00f8y for \u00e5 utforske skandinavisk nabospr\u00e5kforst\u00e5else, nordisk kultur og samfunnsforhold i ulike skolefag (Norden i skolen, u.\u00e5.). Nettsiden til Norden i skolen har en fin struktur som rettleder l\u00e6rere hvordan man kan introdusere nabospr\u00e5kene for elever. De ulike kategoriene som st\u00e5r \u00f8verst, gir ulike alternativer for hvordan man kan etablere forbindelser med nabospr\u00e5kene i utdanningssammenheng. Den f\u00f8rste kategorien Undervisningsmaterialer<\/em> gir mulighet for bruk i undervisningstimer, mens kategorien Klassemilj\u00f8<\/em> gir mulighet for \u00e5 utvikle sosiale relasjoner. For elever er det \u00e5 m\u00f8te med et undervisningsm\u00e5l i ulike sammenhenger en viktig forutsetning for \u00e5 utvikle forst\u00e5else og l\u00e6ring. Undervisningsmateriale<\/em> kategorien er grundig filtrert og har et rikt faglig og kulturelt innhold for elever i ulike trinn.<\/p>\n\n\n\n

Hvorfor b\u00f8r det utvikles interesse og bevissthet for nabospr\u00e5k blant minoritetsspr\u00e5klige elever<\/h2>\n\n\n\n

Jeg er klar over at overskriften h\u00f8res urealistisk for mange l\u00e6rere. Ikke minst for elever som er nye i Norge er \u00e5 forst\u00e5 og bruke norsk som f\u00f8rste spr\u00e5k, er en hverdagsutfordring. I tillegg det oppfattes svensk eller dansk som helt et fremme spr\u00e5k av dem. Begrepet nabospr\u00e5k kan v\u00e6re abstrakt, om de ikke har et morsm\u00e5l som har nabospr\u00e5k. Derfor b\u00f8r jeg understreke at forslagene mine gjelder for mellomtrinns elever som har grunn kunnskaper i norsk, tar s\u00e6rskilt norsk oppl\u00e6ring i norsk skole og for minoritetsspr\u00e5klige elever som f\u00f8lger forventet utvikling i norsk.<\/p>\n\n\n\n

Som tospr\u00e5klig l\u00e6rer observerer ofte at 1. og 2. trinns elever som er nye i Norge, strever med \u00e5 oppfatte norsk som et annet spr\u00e5k enn morsm\u00e5l og engelsk. Derfor vil ideen om \u00e5 forst\u00e5 nabospr\u00e5k v\u00e6re ganske abstrakt for dem. Det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 begynne \u00e5 introdusere nabospr\u00e5k for minoritetsspr\u00e5klige elever i 5. \u2013 6. trin. Etter de har begynt \u00e5 l\u00e6re seg norsk begynner elever i dette trinnet \u00e5 tilegne seg kunnskap om nabospr\u00e5k b\u00e5de i faglige sammenhenger og sosiale situasjoner. \u00d8nsket om \u00e5 reise til landene der disse spr\u00e5kene snakkes, bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 skape nysgjerrighet. Derfor mener jeg at l\u00e6rere som \u00f8nsker \u00e5 introdusere et eller flere av de nabospr\u00e5kene til minoritetsspr\u00e5klige elever, kan starte fra 6. trinn. Da oppfatter elever ikke dette som en ny utfordring de m\u00e5 h\u00e5ndtere, men et kunnskapsomr\u00e5de de kan engasjere seg i. For \u00e5 knytte nabospr\u00e5kundervisning til tverrfaglige temaer p\u00e5 skolen, kan man integrere nabospr\u00e5k i ulike fag omr\u00e5der. Med dette kan elever f\u00e5 en helhetlig forst\u00e5else av nabospr\u00e5kene, kulturen og samfunn. Dette kan ogs\u00e5 forme deres flerspr\u00e5klige ferdigheter og perspektiv. Spr\u00e5k, samfunnskap, naturfag, musikk og billedkunst er fag l\u00e6rere kan finne under kategoriene i Norden i skolen. Gjennom s\u00e6rskilt norsk oppl\u00e6ring med fokus p\u00e5 likheter og forskjeller mellom norsk og andre nabospr\u00e5k, kan v\u00e6re nyttig for elevene. I samfunnskap er det \u00e5 utforske samfunnsstrukturer og politiske forhold i Norden, l\u00e6re seg om litteratur, film, musikk og kunst for \u00e5 forst\u00e5 kulturelle uttrykksformer og l\u00e6re seg felleshistorie og historiske hendelser som har formet relasjoner mellom de landene kan v\u00e6re temaer som elevene kan l\u00e6re seg. I tillegg disse blir \u00e5 nevne om innvandring og flerspr\u00e5klighet et aktuelt tema for minoritetsspr\u00e5klige elever. F. eks. innvandringshistorie og flerspr\u00e5klighet i Norden eller \u00e5 diskutere fordelene ved \u00e5 beherske flere nabospr\u00e5k for enkeltpersoner og samfunn. Med dette f\u00e5r de \u00e5 utvikle bredere spr\u00e5klig og kulturell forst\u00e5else, fremme integrasjon og kommunikasjon. Det kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 styrke deres identitet og tilh\u00f8righet i det samfunnet de vokser opp i.<\/p>\n\n\n\n

Innholdet ved Norden i skolen<\/em> gir rom for elevers engasjement ved bruk av ulike l\u00e6ringsarenaer. Jeg tror p\u00e5 at det \u00e5 starte med musikk og billedkunst kan bidra til \u00e5 skape interesse. Man kan bygge kunnskapen om nabospr\u00e5k p\u00e5 denne interessen. Det \u00e5 vite om pragmatiske fordeler ved \u00e5 forst\u00e5 nabospr\u00e5k kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for elevers motivasjon. Spr\u00e5klig fleksibilitet, akademiske fordeler, arbeidsmuligheter i naboland vil bidra til \u00e5 \u00f8ke motivasjonen deres.<\/p>\n\n\n\n

I ungdomstrinn kan skriftlige og visuelle ressurser brukes p\u00e5 en effektiv m\u00e5te for \u00e5 l\u00e6re elever ulike nabospr\u00e5k. F. eks. vil det \u00e5 oppmuntre elever til \u00e5 kommunisere med jevnaldrende ved bruk av et nabospr\u00e5k, \u00f8ke motivasjonen deres. Norden i skolen har Vennskapsklasse der f\u00e5r elever komme i kontakt med en vennskapsklasse i et annet land. Ungdomstrinns elever som er nye i Norge har lyst til \u00e5 snakke p\u00e5 engelsk ogs\u00e5, n\u00e5r de har mulighet eller trenger dette. Det kan v\u00e6re to \u00e5rsaker til dette. For det f\u00f8rste kan det v\u00e6re at elever \u00f8nsker \u00e5 aktivisere deres kunnskaper i engelsk. For det andre kan det v\u00e6re fordi samtalen blir n\u00f8ytrale, n\u00e5r ingen av de partene snakker p\u00e5 sitt eget morsm\u00e5l. Dette fenomenet kalles lingua franca. H\u00e5rstad definerer begrepet som spr\u00e5k som benyttes i en kommunikasjon der ingen av de partene kan hverandres morsm\u00e5l (H\u00e5rstad, 2022, s. 12). I denne situasjonen blir engelsk lingua franca, men det vil v\u00e6re gunstig for minoritetsspr\u00e5klige elever \u00e5 kjenne til og l\u00e6re seg nabospr\u00e5kene.<\/p>\n\n\n\n

I Kjerneelementer <\/em>for norsk faget fremheves at elevene skal utforske og reflektere over skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk, p\u00e5 svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre spr\u00e5k. Tekstene skal knyttes b\u00e5de til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid (Udir, 2020). Kompetansem\u00e5l <\/em>etter 7. trinn er \u00e5 \u00ablese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk, svensk og dansk og samtale om form\u00e5l, form og innhold\u00bb, mens elevene etter 10. trinn skal \u00ablytte til og lese tekster p\u00e5 svensk og dansk og gj\u00f8re rede for innhold og spr\u00e5klige trekk\u00bb. Det vil si at det  minoritetsspr\u00e5klige elever som en del av norske skole, b\u00f8r benytte av fordeler \u00e5 l\u00e6re seg nabospr\u00e5k. Da blir de inkludert til skole systemet i faglig kontekst.<\/p>\n\n\n\n

Det kan v\u00e6re flere ulike grunner til at l\u00e6rere unng\u00e5r \u00e5 introduseres nabospr\u00e5k til minoritetsspr\u00e5klige elever. Manglende ressurser og kunnskap, fokus p\u00e5 hovedspr\u00e5ketsl\u00e6ring, utydelige retningslinjer eller manglende erfaring kan nevnes som noen av de grunnene. Norden i skolen som en p\u00e5litelig ressurs, gir en mulighet for l\u00e6rere som \u00f8nsker \u00e5 trekke minoritetsspr\u00e5klige elever litt dypere inn i emnet.<\/p>\n\n\n\n

Litteratur<\/h2>\n\n\n\n

H\u00e5rstad. S. 2022. Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning<\/em>. (2. utg.). Cappelen Damm.<\/p>\n\n\n\n

Norden i skolen. 2024. https:\/\/nordeniskolen.org\/nb\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. 2020. Kjerneelementer (NOR01-06).<\/em> Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06\/om-faget\/kjerneelementer<\/a><\/p>\n\n\n\n

Utdanningsdirektoratet. 2020. Kompetans<\/em>em\u00e5l og vurdering (NOR01-06). <\/em>Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv110<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Er nabospr\u00e5k det spr\u00e5ket naboen snakker? H\u00e5rstad mener at geografiske naboskap er ikke nok for \u00e5 bli betegnet som nabospr\u00e5k, men forholdet mellom to spr\u00e5k m\u00e5 v\u00e6re slik at brukerne av begge spr\u00e5kene kan forst\u00e5 hverandre uten \u00e5 ha systematisk … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3730,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/basakc15\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/basakc15\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/basakc15\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/basakc15\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3730"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/basakc15\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=16"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/home.uia.no\/basakc15\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":26,"href":"https:\/\/home.uia.no\/basakc15\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16\/revisions\/26"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/basakc15\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/basakc15\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=16"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/basakc15\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=16"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}