
{"id":32,"date":"2021-10-11T17:40:34","date_gmt":"2021-10-11T16:40:34","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/beathes\/?p=32"},"modified":"2021-10-11T18:03:02","modified_gmt":"2021-10-11T17:03:02","slug":"norskfagets-betydning-for-folkehelse-og-livsmestring","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/beathes\/2021\/10\/11\/norskfagets-betydning-for-folkehelse-og-livsmestring\/","title":{"rendered":"Norskfagets betydning for folkehelse og livsmestring"},"content":{"rendered":"<p><span style=\"font-weight: 400\">Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i norsk handler blant annet om \u201c<\/span><i><span style=\"font-weight: 400\">&#8230; \u00e5 utvikle elevenes evne til \u00e5 uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for \u00e5 kunne gi uttrykk for egne f\u00f8lelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for \u00e5 h\u00e5ndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap<\/span><\/i><span style=\"font-weight: 400\">\u201d (Utdanningsdirektoratet, 2020). Som vi ser her legger l\u00e6replanen vekt p\u00e5 \u00e5 kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig for \u00e5 kunne delta i det sosiale fellesskapet. Vi som jobber i skolen skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re elevene hvordan de kan delta i sosiale felleskap og fungere ute i den \u201cvirkelige\u201d verden. Hva m\u00e5 elevene mestre for \u00e5 f\u00e5 dette til? Hvilke kompetanser kreves? Dette diskuterer vi ofte i kollegiet, og skal etter jul i gang med et prosjekt om nettopp folkehelse og livsmestring. En viktig del av livsmestringen som voksen vil jeg si handler om det \u00e5 skaffe seg en jobb som en er kvalifisert til og trives med.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Mange sender ut utallige jobbs\u00f8knader og g\u00e5r p\u00e5 flere intervjuer uten \u00e5 f\u00e5 noe jobbtilbud. Hva kan dette skyldes? I Nettavisen kan vi lese at Respons analyse nylig har hatt en unders\u00f8kelse blant over 300 arbeidsgivere for \u00e5 finne ut hva som kan v\u00e6re noen av \u00e5rsakene til at en del strever med \u00e5 f\u00e5 seg jobb. I artikkelen kan vi lese at mange mangler kvalifikasjoner, men i tillegg leser vi ogs\u00e5 at s\u00e5 mange som 27 % av de spurte arbeidsgiverne mente at jobbs\u00f8kerne hadde skrevet for d\u00e5rlig jobbs\u00f8knader (Nettavisen, 2021). Mister disse s\u00f8kerne jobbmuligheter fordi de ikke klarer \u00e5 formidle skriftlig p\u00e5 en god m\u00e5te at de er kvalifiserte for jobben, og at de er interesserte og engasjerte?\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">\u00c5 v\u00e6re en del av arbeidslivet som et sosialt fellesskap er etter min mening helt avgj\u00f8rende for \u00e5 ha god livsmestring. Det \u00e5 ikke f\u00e5 seg en jobb p\u00e5 egenh\u00e5nd og komme inn i arbeidsmarkedet kan helt klart v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape d\u00e5rlig selvtillit, noe som igjen kan f\u00f8re til d\u00e5rligere psykisk helse. Det kreves en del ferdigheter for \u00e5 skrive en god jobbs\u00f8knad. Det kreves ferdigheter som rettskriving, tekststruktur og god vurdering av hvilket innhold som skal v\u00e6re med og ikke. I tillegg kreves det en del ferdigheter for \u00e5 gjennomf\u00f8re et godt intervju. Her er det fordelaktig \u00e5 kunne lytte, ta ordet n\u00e5r det passer, bruke passende spr\u00e5k og vite hva som skal snakkes om og ikke.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Muntlige og skriftlige ferdigheter jobbes det mye med i norsk p\u00e5 alle trinn. Elevene skal bli vant til \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 ulike muntlige situasjoner, ta ordet p\u00e5 riktig plass og lytte til det som blir sagt. Det \u00e5 lytte og forst\u00e5 hva andre sier og sp\u00f8r om er avgj\u00f8rende for \u00e5 gi en god\u00a0respons. For \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 skriftlig kompetanse gjelder det \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 rettskriving og \u00e5 f\u00e5 skrivetrening i ulike sjangere. I dette tilfelle da spesielt p\u00e5 saktekster som s\u00f8knader og annonser.\u00a0<\/span><\/p>\n<p>En god skriftlig og muntlig kompetanse er med andre ord sentralt i prosessen med \u00e5 b\u00e5de levere en god s\u00f8knad og h\u00e5ndtere en intervjusituasjon. Selv om mange andre faktorer ogs\u00e5 spiller inn, mener jeg derfor at norskfaget er viktig for \u00e5 kunne komme seg inn i arbeidslivet og dermed oppn\u00e5 en god livsmestring.<\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Kildehenvisninger:<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Utdanningsdirektoratet 2020. Tverrfaglige temaer &#8211; Norsk (NOR01-06<\/span><span style=\"font-weight: 400\">)<\/span><span style=\"font-weight: 400\">. Hentet 6. oktober 2021 fra: <\/span><a href=\"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06\/om-faget\/tverrfaglige-temaer\"><span style=\"font-weight: 400\">https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06\/om-faget\/tverrfaglige-temaer<\/span><\/a><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400\">Nettavisen.no &#8211; \u00d8konomi (2021, 4.september) &#8211; Ny unders\u00f8kelse: derfor f\u00e5r du ikke jobb. Hentet 06. oktober 2021 fra:\u00a0<\/span><a href=\"https:\/\/www.nettavisen.no\/okonomi\/ny-undersokelse-derfor-far-du-ikke-jobb\/s\/5-95-287756\"><span style=\"font-weight: 400\">https:\/\/www.nettavisen.no\/okonomi\/ny-undersokelse-derfor-far-du-ikke-jobb\/s\/5-95-287756<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i norsk handler blant annet om \u201c&#8230; \u00e5 utvikle elevenes evne til \u00e5 uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for \u00e5 kunne gi uttrykk for egne f\u00f8lelser, tanker og erfaringer, noe &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/beathes\/2021\/10\/11\/norskfagets-betydning-for-folkehelse-og-livsmestring\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3100,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/beathes\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/32"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/beathes\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/beathes\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/beathes\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3100"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/beathes\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=32"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/home.uia.no\/beathes\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/32\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":42,"href":"https:\/\/home.uia.no\/beathes\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/32\/revisions\/42"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/beathes\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=32"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/beathes\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=32"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/beathes\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=32"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}