Uke 43 Business Intelligence
- Hva menes med Business Intelligence?
- Å analysere, prosessere, se etter mønster og forhold av data for å gjøre prognoser eller estimat av fremtidige salg / strategier.
- For å utvikle strategier og målsetninger.
- Hvordan kan en ledergruppe bruke informasjon til når bedriften skal ha en ny strategi?
1. Hva slags type informasjon snakker vi om?
- Ting som salgsdata, konkurrenters data, mønster i marked, prognoser mm.
2. Hvordan blir denne typen data tilgjengelig for bedriften?
- En bedrift kan benytte seg av et BI system for å samle dette. Dataen ligger i bedriftens databaser eller kan hentes ut via data varehus.
- Det er problematisk å vite hva som er relevant data og å aksessere dette. Det er ikke noe poeng i å ha uendelige mengder data om man ikke kan forstå eller bruke disse til sin fordel. Dataen kan også være lagret i flere forskjellige databaser, kan være duplikater og «skitten» / dårlig data som ikke gir god informasjon.
- Etter Enron skandalen (svindel, manglende informasjon om selskapets økonomi/handel osv.) ønsket man å bedre dokumentasjonen en bedrift må kunne fremlegge i forhold til sin økonomi og hvem dem handler med. SOX er et sett med regler som skal sørge for større innsyn i overnevnte.
- Svært omfattende datamengder, til dels detaljert. Hva er utfordringene med å bruke disse opplysningene?
- SOX Sarbanes-Oxley Act (SOX) i USA, EUROSOX i Europa, hva er det, og hva er hensikten?
1. Hvordan påvirket dette for ex sporbarhet, avdekke ulovligheter som korrupsjon etc., juks med regnskap …… Forklar, gjerne med eksempler.
- Dette fører til mer data er lettere tilgjengelig for allmenheten. Med de rette verktøyene kan man innhente enorme datamengder. Det er vanskelig å skjule svindel.
- En avdeling / bygg som har ansatte med verktøy for å administrere en organisasjons data.
- Hva er Data Warehouse?
1. Hva er hensikten, hva brukes det til?
- Hensikten er å anskaffe, rense, organisere / relatere data og katalogisere data.
- En database som lar oss se på data i et 3D perspektiv. For eksempel se på en problemstilling hvor man tar for seg marked, produkt og tid. Med å se på samtlige på en oversiktlig måte (i dette eksempelet i 3D) er det lettere å benytte dataen på en slik måte at den er relevant for en selv.
- Hva er multidimensjonale databaser ifm DW?
- Banken DNB innførte datavarehus.
1. Hva var bakgrunnen for dette?
- For å få oversikt over samtlige kontoer til en kunde. Tidligere var det vanskelig for bankene å få et overblikk over alle kontoene til en kunde. I tillegg ønsket DNB å få bedre oversikt over kundene sine, kall det gjerne metadata om kundene.
2. Hvordan fikk DNB nytte av datavarehuset?
- De kunne på en lettere måte finne ut av hva kundene trengte
- Skreddersy produkter til kundene
- Man kunne finne ut om tidligere lån, kjøp, sparinger, forsikringer som kundene hadde, som igjen var en økt sikkerhet for banken
- Sparte masse tid og penger i forskjellige ledd
- Data kan være «skitten» og unøyaktig, altså at den ikke gir svar på spørsmålene en organisasjon har. Igjen, duplikater og dårlig data som ikke samsvarer med hverandre hjelper ingen, og vil være til mer hinder enn hjelp for en organisasjon.
- E: involves tools for (extracting) the data from source systems (silos)
- T: involves converting (transforming) the data into standarized formats
- L: involves (loading) & integrating data into system (such as a data warehouse)
- Planlegging
- Rapportering
- Analyser
- Kostnads kontroll
- Hva er kritisk med tanke på datavarehus, ifm dataene som brukes?
- ETL: Extract Transform Load
- I et ERP system er alle data samlet i en felles database? Er det da nødvendig å ekstrahere data ut til ett eget DW? Forklar / drøft.
- BI brukes for å samle og analysere data. Nevn eksempler på bruk?
——————————————————————————————————–
Uke 43 Forvaltning av IS
1. Hva tenker du om outsourcing av utvikling av ett IS, ex som i eksempelet her, utvikle i India, hva taler for, hva taler mot?
- Se punkt 5 for mange grunner for / mot. Personlig synes jeg at det er feil å utsource. Mye fordi det som oftest outsources kun for å spare penger. Det fører til tap av arbeidsplasser lokalt, og i mange tilfeller er det ansvarsfraskrivelse.
- Sørge for at bruken av IS bidrar til at bedriften / organisasjonen når sine mål og strategier
- Administrere outsourcing forhold
- Beskytte informasjon, som passord, sensitive bedriftopplysninger mm.
- Utvikle, bruker og vedlikeholde bedriften / organisasjonens tekniske infrastruktur og systemer
- Utvikle, bruke og vedlikeholde programvare, som software mm.
- At organisasjonens informasjonssystemer er i samsvar med organisasjonens strategi / konkurransestrategi.
- Man kan ta med IT sjefen i styremøtene / ledermøtene, slik at IT avdelingen og resten av organisasjonen er samstemte og enige. Uklarheter mellom disse to kan føre til problematiske IS som ikke bidrar til at organisasjonen når sine mål.
- Hva er hovedoppgavene til en IS-avdeling i en bedrift?
- Hva menes med alignment?
- Hva kan bidra til at IS er “aligned” med organisasjonens strategi?
- Hva taler for, og mot outsorcing generelt?
1. FOR
1. Spare kostnader
2. Får ekspertise, uten å måtte ha denne selv
3. Fleksibelt
4. Syndebukk hvis noe går galt
5. Kulturelle forskjeller, ses fra flere sider
6. Trenger dette nå
7. Plassmangel
8. Enklere å bytte ut
9. Veldig regulert, kontrakter, forutsigbart
2. MOT
1. mister kontroll, gir fra deg info mm
2. kan bli kostbart hvis oe går galt
3. mindre oversikt
4. ansvarsferaskrivelse
5. Kritisk informasjon ut, fare for lekkasje
6. kulturelle forskjeller
7. kommunikasjon, språk, kultur +++
8. økt kost ved endring
9. lokale folk kan miste arbeid
10. fare for at de ikke er så dyktige
11. dårligere arbeidsvillkår
12. vanskeligere med vedlikehold
13. vanskelig å beholde, bygge kompetanse
14. avhengig av den vi outsourcer til
15. dårligere kvalitet
16. lojalitet, fokus
- Hva med “lokal” kontra outsourcing til andre land, (ofte lavkostland)
- Mye går igjen her fra punkt 5. Men jeg ville nok trodd at lokal outsourcing er et bedre enn internasjonal. Dette i hovedsak fordi man vil outsource til et firma som innehar den nødvendige ekspertise, men også fordi man ofte snakker samme språk og arbeidsforholdene er mer like våre egne. Ulempen er jo igjen at man gir fra seg ansvar og blir bundet til en tredjepart. Dette kan blir svært problematisk, f.eks hvis et selskap går konkurs. Det er også et dilemma å forholde seg til hvis man tar ting som personopplysninger / bedrift sensitive opplysninger med i bildet.
- Jeg er uenig i dette. I de tilfeller man ser at IS ikke hjelper en organisasjons målsetning skyldes utelukkende mangelfull planlegging. Med å planlegge bedre vil en organisasjon vite hva de trenger av et IS, samt hva IS skal hjelpe å bidra til. Hvis man bare antar at IS skal hjelpe til for å selge et produkt, og ikke være et verktøy for bedriften, vil det mest sannsynlig være et svært lite praktisk system for bedriften og fungere som et hinder.
- Hardware (infrastructure as a service): skytjenester, eksempelvis Google Drive
- Software: lisensierte programmer / outsourcing av utvikling. Man kjøper seg tilgangen til programmer som andre har utviklet
- Platform as a service: Gir både HW og et operativsystem. Eks: Microsoft Azure
- Software as a service: Man leaser HW, SW og operativsystem. Salesforce.com er et eksempel på dette
- System: Man leaser HW, SW, DATA og noen prosedyrer. Eksempelvis PeopleSoft. Her trenger en bedrift kun å ha folk og arbeidsinformasjon, den man har outsourcet til tilbyr resten
- Buisness function: Å outsource en hel funksjon i en bedrift, som f.eks reisebyråer som skal ta seg av alt innenfor reiser for de ansatte.
- Noen vil hevde at en bedrift skal ha fokus på primæraktiviteter, og ikke på støtteaktiviteteter. Drøft dette med tanke på IS i en bedrift/organisasjon.
- Se figur 11.15 side 352. Kom med eksempler på hver av dem, fra IAAS til Business Function
- Se “Ethics Guide” side 358.
1. Hvor vanlig tror du dette er i norske bedrifter?
– Ofte, antagelig skjer mange av disse tingene i de fleste bedrifter.
2. Hva er ditt syn på dette? er det akseptabelt, rett/galt?
– I forhold til rutinene er det ikke noe direkte galt med dette, men en del ting bør man allikevel ikke gjøre. 1: Arbeidsmail skal ikke benyttes til alt for personlige meldinger, da når du sender fra en arbeidsmail så kan folk se på det som en melding fra arbeidsstedet og ikke deg. Man bør heller ikke spille / se film på arbeidsmaskiner, det tar plass og tid og ikke rett ting til rett sted. Å surfe på nett og muligens se en kjapp youtube video er sikkert ok, så lenge det er en pause!
- Se på “EOC discussion questions” til kapittel 11.
- Se video til kap 11: Chapter 11 Video: Information Systems Management Hva tenker du om dette?