
{"id":48,"date":"2020-12-02T23:14:37","date_gmt":"2020-12-02T22:14:37","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/beritd\/?p=48"},"modified":"2020-12-04T09:03:24","modified_gmt":"2020-12-04T08:03:24","slug":"organisering-av-skolebiblioteket","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/beritd\/2020\/12\/02\/organisering-av-skolebiblioteket\/","title":{"rendered":"Organisering av skolebiblioteket"},"content":{"rendered":"<p><strong>Tenk \u00e5 f\u00e5 pakke opp kassevis med b\u00f8ker, b\u00f8ker i ulike sjangre og med ulike tema. Jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 nettopp det. Ei ny 5.-7. trinn skole, et nytt bibliotek og ei stor samling nyinnkj\u00f8pte b\u00f8ker.\u00a0 S\u00e5 kommer utfordringa; hvordan skal vi organisere biblioteket v\u00e5rt.\u00a0 <\/strong><\/p>\n<div id=\"attachment_52\" style=\"width: 396px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-52\" class=\"wp-image-52\" src=\"http:\/\/home.uia.no\/beritd\/files\/2020\/12\/IMG_1820-2-300x187.jpg\" alt=\"\" width=\"386\" height=\"245\" \/><p id=\"caption-attachment-52\" class=\"wp-caption-text\">Eget foto<\/p><\/div>\n<p>Astrid Roe skriver i boka \u00ab<a href=\"https:\/\/www.idunn.no\/file\/pdf\/67237197\/like_muligheter_til_god_leseforstaaelse.pdf\">Like muligheter til god leseforst\u00e5else?\u00bb<\/a> at gode skolebibliotek er viktige bidragsytere til elevenes leseutvikling. Alle barn og unge b\u00f8r ha god tilgang til lesestoff og hjelp til \u00e5 finne fram til tekster som engasjerer dem. (Stjern Fr\u00f8nes og Jensen(red.) 2020, s.131).<\/p>\n<p><strong>Hva er s\u00e5 et godt skolebibliotek? <\/strong><\/p>\n<p>Vi dr\u00f8mmer om et bibliotek som elevene har tilgang til i hele skoledagen. Et bibliotek som brukes aktivt av b\u00e5de l\u00e6rere og elever, som bidrar til et inkluderende pedagogisk fellesskap. Her skal elevene m\u00f8te ei samling som er spesifikt rettet mot dem som barn, og v\u00e5r viktigste funksjon er \u00e5 f\u00e5 alle elevene motivert til \u00e5 finne tekster som engasjerer dem.\u00a0 Samtidig vil biblioteket v\u00e6re bemannet kun 3 timer i uka. Samlinga v\u00e5r m\u00e5 derfor organiseres slik at den er lett tilgjengelig for elevene.<\/p>\n<p><strong>Hvordan velger vi da \u00e5 organisere samlingene v\u00e5re?<\/strong><\/p>\n<p>Vi har kj\u00f8p inn Bibliofil som biblioteksystem, samme system som benyttes av folkebiblioteket v\u00e5rt. Folkebiblioteket har organisert faglitteraturen etter Dewey-nummer og det meste av skj\u00f8nnlitteraturen etter forfatternavn og det alfabetiske prinsipp.\u00a0 Vi kan velge \u00e5 organisere v\u00e5re b\u00f8ker p\u00e5 samme m\u00e5te, og jeg som skolebibliotekar vil ha god oversikt. Elevene ville ogs\u00e5 m\u00f8te det samme systemet som n\u00e5r de bes\u00f8ker folkebiblioteket.<\/p>\n<p><strong>Men ville dette systemet v\u00e6re brukervennlig for elevene v\u00e5re?<\/strong><\/p>\n<p>Hjellup mener at skolebibliotekene m\u00e5 organiseres etter m\u00e5lgruppas behov og p\u00e5peker at elever \u00a0sjeldenettersp\u00f8r b\u00f8ker av bestemte forfattere eller b\u00f8ker etter Dewey klassifikasjonen (Hjellup, 2018, s.141). V\u00e5re elever vet ofte hvilke sjangre\u00a0 eller emner de \u00f8nsker n\u00e5r de kommer til biblioteket.<\/p>\n<p><strong>Skj\u00f8nnlitteratur<\/strong><\/p>\n<p>Inspirert av Hjellup og egne erfaringer velger vi derfor \u00e5 katalogisere skj\u00f8nnlitteraturen v\u00e5r etter sjanger og temaer.\u00a0 Her har vi et spesielt fokus p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 engasjert guttene. Guttene v\u00e5re liker spenning, humor, fotball, tegneserier og skumle fortellinger. Jentene liker mye av de samme b\u00f8kene, men i tillegg vil de ha b\u00f8ker om livet, vennskap og hester. Vi velger en blanding av sjangre og temaer i inndelingen v\u00e5r; fantasy, skrekk og gru, krim og spenning, vennskap, humor, dagb\u00f8ker, hest, fotball, eventyr m.m.\u00a0 I katalogen legger vi inn forfatter, tittel, hylleoppstilling, sjanger, emneord, noter, spr\u00e5k, om boka er illustrert og del av en serie. P\u00e5 den m\u00e5ten er b\u00f8kene s\u00f8kbare p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter i systemet v\u00e5rt. Vi legger ogs\u00e5 inn om en bok er lettlest. Dette for lettere \u00e5 finne egnet niv\u00e5 p\u00e5 b\u00f8kene.<\/p>\n<p>I det fysiske biblioteket vil b\u00e5de hyllene og b\u00f8kene v\u00e6re merket med sjanger \/tema.\u00a0 I tillegg vil vi bruke bilder og ulike effekter for \u00e5 visualisere disse.\u00a0 Flest mulig b\u00f8ker plasseres ogs\u00e5 med forsiden ut for \u00e5 friste elevene visuelt. Ulike serier vil plasseres under den sjangeren\/temaet vi mener det h\u00f8rer hjemme i.\u00a0 Hyllene blir merket b\u00e5de med sjanger\/tema og serienavn.\u00a0\u00a0 Noen popul\u00e6re forfattere som Arne Svingen og David Walliams skriver b\u00f8ker i ulike sjangre. B\u00f8kene til disse forfattere vil ikke n\u00f8dvendigvis st\u00e5 samlet, noe som kan v\u00e6re utfordrende for elevene.\u00a0 For \u00e5 im\u00f8tekomme dette vil v\u00e5re b\u00f8ker av samme forfatter vises ved et forfatters\u00f8k. \u00a0Her vil ogs\u00e5 hylleplasseringen \/sjangeren til de ulike b\u00f8kene vises. \u00a0\u00a0Innen hver sjanger\/tema organiserer vi b\u00f8kene alfabetisk etter forfatter for bedre gjenfinning for elevene. De lettleste b\u00f8kene plasseres sammen med de andre b\u00f8kene etter sjanger\/tema, men f\u00e5r en egen liten fargemerking i tillegg til sjanger\/temamerking. Vi er en 5.-7.trinns skole, og f\u00e5 av v\u00e5re elever \u00f8nsker \u00e5 leite etter b\u00f8ker i lettlest hyllen.<\/p>\n<p><strong>Faglitteratur<\/strong><\/p>\n<p>Elevene v\u00e5re skal utvikle seg til kritiske lesere og gjennom fagfornyelsen f\u00e5 mer tid til dybdel\u00e6ring.\u00a0 Vi opplever at l\u00e6rerne frigj\u00f8r seg mer fra l\u00e6reboka, og ettersp\u00f8r n\u00e5 multiple tekster om ulike emner. Ved organisering av faglitteraturen v\u00e5r tar vi utgangspunkt i fagfornyelsen, v\u00e5r lokale l\u00e6replan og ulike tema trinnene arbeider med.<\/p>\n<p>Vi kan velge \u00e5 klassifisere samlingen v\u00e5r kun etter Deweysystemet. Litteratur om samme emne vil da st\u00e5 samlet og beslektede emner vil st\u00e5 i n\u00e6rheten av hverandre, og dette er et system elevene m\u00f8ter p\u00e5 folkebiblioteket. Samtidig har en kritikk av Deweysystemet v\u00e6rt at det samler fag, men sprer emner. En del emner som, dyr, husdyr m.m vil kunne f\u00e5 flere koder, noe som kan oppleves som vanskelig for elevene. Flere av Deweys klasser vil heller ikke v\u00e6re aktuelle for oss som skolebibliotek, og for elevene v\u00e5re oppleves nok ikke Deweyklassifiseringen som det mest logiske systemet (S\u00e6tre, 2008, s.109). Vi er et skolebibliotek og gjenfinnbarhet for elevene vil v\u00e6re viktig.<\/p>\n<p>Vi velger derfor \u00e5 organisere deler av samlingen v\u00e5r i temaer som kj\u00f8ret\u00f8y, sport, universet, dyr m.m. Dette er popul\u00e6re emner hos elevene og lett \u00e5 lage visuelle samlinger til for \u00e5 friste elevene til lesing.\u00a0 Noen temaer, som f.eks. dyr, er veldig omfattende, og disse blir igjen delt opp i undergrupper. Vi lager ogs\u00e5 grupper for temaer det vil det arbeides med i fagene, som teknologi, kropp og helse, historie, m.m.<\/p>\n<p>Viktig for oss blir \u00e5 ha et fleksibelt system med god gjenfinnbarhet og som kan omorganiseres ved behov. Vi velger derfor \u00e5 registrere fagb\u00f8kene v\u00e5re b\u00e5de etter Deweysystemet og etter tema. En presis og aktiv bruk av emneord vil v\u00e6re vesentlig for gjenfinning av \u00f8nsket litteratur. \u00a0Her vil vi kunne registrere de tverrfaglige emnene i fagfornyelsen, slik at emneord som b\u00e6rekraftig utvikling blir s\u00f8kbart og vi lett f\u00e5r oversikt over tilgjengelig litteratur. Bruken av emneord vil ogs\u00e5 hjelpe oss n\u00e5r utstillinger skal utarbeides. Vi registrerer ogs\u00e5 forfatter, tittel, hylleoppstilling, noter, spr\u00e5k, illustrasjoner og eventuell serie slik at b\u00f8kene er s\u00f8kbare p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter i systemet v\u00e5rt.<\/p>\n<p>I det fysiske biblioteket vil ogs\u00e5 disse hyllene og b\u00f8kene merkes for god gjenfinnbarhet for elever og l\u00e6rere.<\/p>\n<p>Vi h\u00e5per at valgte organisering og katalogisering vil gi alle brukerne v\u00e5re god oversikt over bibliotekets samling.\u00a0 Samtidig som organiseringen og katalogiseringen vil gi dem n\u00f8dvendig hjelp til \u00e5 finne fram til tekster som engasjerer dem. Da var det bare \u00e5 finne fram bokkassene og starte det store arbeidet, dette blir spennende.<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><strong>Litteraturliste : <\/strong><\/p>\n<p>Hjellup, Line (red.) (2018): <em>Skolebiblioteket. L\u00e6ring og leseglede i grunnskolen. <\/em>Oslo: Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n<p>Hoel, T., Rafste, E.T., S\u00e6rte, S.P. (2008).\u00a0 <em>Opplevelse, oppdragelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek. <\/em>Oslo: Biblioteksentralen<\/p>\n<p>Stjern Fr\u00f8nes, T., Jensen, F., (red.) (2020) : <em>Like muligheter til god leseforst\u00e5else. 20 \u00e5r med PISA.<\/em> Roe, A. : <em>Elevenes lesevaner og holdninger.\u00a0 <\/em>Oslo: Universitetsforlaget. Hentet fra:\u00a0 <a href=\"https:\/\/www.idunn.no\/file\/pdf\/67237197\/like_muligheter_til_god_leseforstaaelse.pdf\">https:\/\/www.idunn.no\/file\/pdf\/67237197\/like_muligheter_til_god_leseforstaaelse.pdf<\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Tenk \u00e5 f\u00e5 pakke opp kassevis med b\u00f8ker, b\u00f8ker i ulike sjangre og med ulike tema. Jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 nettopp det. Ei ny 5.-7. trinn skole, et nytt bibliotek og ei stor samling nyinnkj\u00f8pte &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/beritd\/2020\/12\/02\/organisering-av-skolebiblioteket\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2742,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/beritd\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/48"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/beritd\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/beritd\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/beritd\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2742"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/beritd\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=48"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/home.uia.no\/beritd\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/48\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":68,"href":"https:\/\/home.uia.no\/beritd\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/48\/revisions\/68"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/beritd\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=48"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/beritd\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=48"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/beritd\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=48"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}