Hvor finner vi det estetiske i norskfaget? Hvor finner vi opplevelsene? Ikke i Kunnskapsløftets fagplan for norskfaget. Der er fokuset læring – kompetanse – faglig innhold – refleksjon – kritisk tenking – muntlig og skriftlig kommunikasjon. En liten setning i formålet for faget nevner kort dette med opplevelse; “Elevene skal lære å orientere seg i mangfoldet av tekster, og faget skal gi rom for både opplevelse og refleksjon.” Tekstene er da beskrevet som muntlige, skriftlige og sammensatte. De skal lære å orientere seg, reflektere, være kritiske og kunne
produsere tekster selv. Opplevelsene kan da fort forsvinne i alle de andre kompetansemålene som er listet opp.

I kompetansemålene etter 10. årstrinn står det at elevene
skal samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film. Det står ikke at de skal ha opplevelser med dette, eller ha fokus på det estetiske. Dette er noe som vi som lærere må hente fra generell del om vi skal begrunne det å ha fokus på det estetiske eller opplevelsen av litteratur, film, teater eller illustrasjoner/kunstneriske uttrykk.

I generell del, under overskriften “Det skapende mennesket”
kommer det estetiske og opplevelsene med fagene på skolen fram. Her kommer mandatet til oss lærere om å gi elevene opplevelser og estetiske erfaringer med faget og i tverrfaglig arbeid. Men er det dette som måles? Er det dette som skaper gode resultater på nasjonale prøver eller gode grunnskolepoeng? Er det dette de møter på avsluttende eksamen i faget? Kompetansemålene sier ingenting om det estetiske i faget, og heller ikke noe om opplevelser knyttet til faget. Det er det også vanskelig å måle i dagens skole som har fokus på alt det kan lages statistikk av.

For å få inn det estetiske element og opplevelsene i faget
må vi lærere slippe kompetansemålene et øyeblikk og ha fokus på den generelle delen. Vi må skape rom for å la elevene oppleve faget, oppleve estetikken uten at vi skal lage målbare oppgaver knyttet til de sammensatte tekstene – eller film og teater om du vil, oppleve estetikken i en god historie uavhengig av hvilke sjanger det er – å kunne undre seg og lære for livet i stedet for
læreplanen, de nasjonale prøvene, eksamen og grunnskolepoengene.

Veldig ofte går vi fra selve opplevelsen til å plukke
litterære opplevelser fra hverandre for å lære om språklige og filmatiske virkemidler, for å se ulike fortellerteknikker eller sjangerkjennetegn. Elevene skal skrive oppgaver, ha fagsamtaler eller legge fram noe faglig rundt tekster, film og teater. Det gis lite eller ikke noe rom for «å bare oppleve». Dette er et savn hos mange elever, og det hender at jeg gir elevene et øyeblikk i faget
der opplevelsen og det estetiske er det som har fokus – og så lar vi det være med det. At dette er mulig å begrunne ut fra generell del i Kunnskapsløftet har jeg ikke reflektert over før nå, men nå kommer jeg til å bruke denne delen av forskriftene vi er bundet til for å gi elevene et best mulig og mest mulig variert opplegg.

Gleden (og av og til lettelsen) jeg ser i elevenes øyne når
jeg sier at dette skal vi lese – se – høre og bare ha fokus på å oppleve og forstå, vi skal ikke analysere eller plukke fra hverandre, eller skrive oppgaver – den gleden unner jeg alle elevene.

Kilde: Kunnskapsløftet – Læreplanverket for grunnskolen, PEDLEX Norsk skoleinformasjon, side 6 – 10 generell del og side 35 kompetansemål for 10. trinn i norskfaget.