Bærekraftig utvikling er ett av de tre tverrfaglige temaene i den nye læreplanen. Det var en stund svært usikkert om dette overordnede temaet skulle inn i norskfaget. I juni i fjor, like før siste frist for innspill til den nye læreplanen, ble temaet tatt bort. Protestene var store fra fagmiljøet i norsk. – Kunnskapsløst, sukker Nina Goga. Hun er professor ved Høgskulen på Vestlandet, og har økokritikk og bærekraftig litteraturundervisning som sitt fagfelt.
– Å ta det med, handler om å forstå at i prinsippet kan alt i norskfaget også belyses i et bærekraftperspektiv. Ut fra en grunninnsikt om at språket bærer i seg verdier, forståelser, figurer og metaforer. Den nye læreplanen skal være framtidsrettet. Da må den også reflektere hvordan språket og litteraturen betyr noe for hva vi evner å forestille oss, og for hvordan vi handler, sier hun. (VL 15.06.2019)
Nå er norskfaget tatt inn i varmen, og vi har dermed fått del i bærekraftig utvikling som et av hovedtemaene. Mange var på banen for å overbevise om viktigheten av dette.
Men hva er det som gjør norskfaget er så viktig her? Er det sammenheng mellom bærekraftig utvikling og kompetansemålene i norsk? Vil norskfaget ha betydning for en mer bærekraftig utvikling? Hvordan finne gode opplegg når tiden er knapp og lærebøker mangler? Dette er spørsmål jeg vil belyse litt nærmere videre i teksten.
Med fagfornyelsen står kulturell forståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling sentralt i norskfaget. Gjennom et mangfoldig arbeid med språk og tekst skal norskfaget «… styrke elevenes evne til kritisk tenkning og skal ruste dem til å delta i samfunnet gjennom en utforskende og kritisk tilnærming til språk og tekst. Norskfaget skal gi elevene litterære opplevelser og mulighet til å uttrykke seg kreativt og skapende. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål og bidra til at de får respekt for menneskeverdet og for naturen.» (NOR01-06)
Gjennom skjønnlitterære tekster og fagtekster møter elevene mange ulike menneskers verden, og formidling av verden. Elevene blir trent i å møte tekster på en kritisk måte. Det er krevende å forholde seg til det store mangfoldet av inntrykk og informasjon som omgir oss. I norskfaget er tilnærmingen til ulike tekstuttrykk helt sentral. Norskfagets intensjon er å presentere livsnære og relevante tekster. Temaet bærekraftig utvikling er lett å plassere inn her. Ved å bli presentert for en virkelighet som berører oss, med ulike intensjoner og verdisyn, bidrar dette til refleksjon, kritisk tenking, produksjon av argumenterende tekster, diskusjon, vurdering, tolking og presentasjon.
Det å lære om hvordan språket og litteraturen betyr noe for hva og hvordan vi klarer å forestille oss verden, er en viktig del av norskfaget, -og en vesentlig del av elevens identitetsutvikling og dannelse. Klimastreikene i fjor engasjerte stort, og fikk tusener av barn og ungdom ut på gatene. Engasjement skaper energi og kreativitet. Dette er en gavepakke med tanke på å jobbe med muntlighet og skriftlighet i norsk.
Med innføringen av læreplanverket for Kunnskapsløftet i 2006 (LK06) begynte retorikken å få en sentral plass i norsk skole. Den er bare blitt mer og mer fremtredende i de nyere læreplanene. Retorikken kommer tydeligst frem i norskfaget. «Elevene skal lære seg retorikkfagets teorier og begreper og ta denne kunnskapen i bruk i teoretiske analyser og i egne muntlige presentasjoner» (Jonas Bakken, «Retorikk i skolen»). Arbeidet med retorikk skjer hovedsakelig i ungdomsskolen og videregående skole, hvor man bruker retorikk til å analysere, tolke og reflektere over ulike typer tekster, men også til å overbevise andre gjennom språket. Det å holde tale, skrive leserinnlegg, diskutere og argumentere blir lettere og mer meningsfullt når man har temaer som er aktuelle. Bærekraftig utvikling er aktuelt, det engasjerer. Ved å jobbe med retorikk, blir elevene mer bevisst egen og andres kvalitet i formidlingen av et budskap. De får mulighet til å bruke språket mer gjennomtenkt, og blir dermed rustet til å påvirke gjennom språket.
Kanskje norskfaget da, ved å jobbe med disse kvalitetene, bidrar til en mer bærekraftig utvikling? At kvaliteten på elevenes forståelse, -og videreformidling, av temaet, økes? Ja, for klimatiltak og bærekraftig utvikling må funderes i refleksjon! Ulike tekster hjelper oss, som sagt, til å sette oss inn i andre menneskers forhold til miljø og naturen rundt mennesket. Tenk om man i større grad kunne åpne opp for kunstnerisk formidling her, som for eksempel film, dans, skuespill osv.; da vil man sannsynligvis oppnå en enda dypere forståelse av dette viktige temaet.
Når jeg snakker med lærere, er mitt inntrykk at mange av dem ikke har nok tid og kapasitet til å finne gode opplegg som korresponderer med fagfornyelsen. Mange fag har ikke lærebøker ennå, og følelsen av å famle i arbeidet med planleggingen er reell. Mye av dette bunner også i at man i vår fikk for lite tid til å jobbe med fagfornyelsen; koronaperioden satte det meste på vent. Kan man finne gode opplegg med bærekraft som tema uten å finne opp kruttet?
I artikkelen «Verdens viktigste tema, men hvordan lære det bort?» presenterer Julie Messel Fagbokforlagets “Bærekraftdidaktikk”, redigert av Ole Andreas Kvamme og Elin Sæther. Denne boka har som ambisjon å vise skolen hvordan de kan støtte opp om barn og ungdoms klimaengasjement. Redaktørene undersøker sammenhengene og mulighetene som ligger skolens ulike fag.
Boka “Bærekraftig utvikling i skolen”, anbefales av samme artikkelforfatter. Denne boken er skrevet av Judith Klein, og er mer en håndbok enn et verk som åpner for diskusjon, slik “Bærekraftdidaktikk” gjør. Her finner læreren konkrete tips og anbefalinger.
FN-sambandet tilbyr kurs til lærere og lærerstudenter om hvordan man underviser i bærekraftig utvikling. De har i tillegg utviklet ulike undervisningsopplegg med gode og engasjerende temaer, rettet mot alle trinn og i alle fag, og de bruker ulike uttrykksformer i arbeidet med temaet.
Det viser seg rett og slett å være et meget tydelig samsvar mellom norskfaget og verdens viktigste tema. Norskfaget har en sentral stemme her. Det gjelder fremtiden vår; og her kommer vi norsklærere inn!
Kilder:
Vårt Land 15.06.2019 https://www.vl.no/kultur/berekraftig-utvikling-gjelder-ikke-norskfaget-1.1539325
Jonas Bakken. «Retorikk i skolen» https://www.universitetsforlaget.no/en/retorikk-i-skolen-2
Kunnskapsdepartementet 2019. Læreplan i norsk: https://www.udir.no/lk20/nor01-06/om-faget/fagets-relevans-og-verdier (NOR01-06)
Verdens viktigste tema, men hvordan lære det bort? https://www.naturpress.no/2020/08/25/verdens-viktigste-tema-men-hvordan-laere-det-bort?
FN-sambandet: https://www.fn.no/Undervisning/VGS/ressursbank-baerekraft