{"id":16,"date":"2020-09-18T07:46:32","date_gmt":"2020-09-18T06:46:32","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/brithaa\/?p=16"},"modified":"2020-09-18T07:46:32","modified_gmt":"2020-09-18T06:46:32","slug":"norskfagets-betydning-for-folkehelse-og-livsmestring","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/2020\/09\/18\/norskfagets-betydning-for-folkehelse-og-livsmestring\/","title":{"rendered":"Norskfagets betydning for folkehelse og livsmestring"},"content":{"rendered":"

Norskfaget er stort. Det rommer mye, og gir mange muligheter for variasjon og utforsking. Det er kanskje derfor jeg synes det er s\u00e5 spennende. Men ogs\u00e5 litt skremmende. Smak litt p\u00e5 fagets form\u00e5l: kultur-, kommunikasjons-, dannings- og identitetsutvikling<\/strong>. \u00abAnsvar\u00bb er det ordet som umiddelbart dukker opp i hodet mitt.<\/p>\n

Som kultur-<\/em> og kommunikasjonsfag<\/em><\/strong> st\u00e5r faget midt i de kulturelle endringene som skjer i samfunnet. Klarer norskl\u00e6reren \u00e5 ivareta det beste fra hver epoke, og samtidig relatere med v\u00e5r moderne tid?\u00a0\u00a0Som danningsfag<\/em><\/strong> er det \u00e5 bli et \u00abgangs menneske\u00bb vesentlig, -\u00e5 finne seg selv og sin plass <\/em>i en kultur med s\u00e5 mange ulike kulturer. Spesielt viktig, -og utfordrende, er dette kanskje for elever med en flerkulturell bakgrunn, som skal f\u00e5 sin dannelse i en ny kultur.\u00a0Hvordan kan man se norsk som et identitetsfag<\/em><\/strong>? Vil fokuset her ligge i \u00e5 fylle opp ryggsekken med kunnskaper, eller skal hovedtyngden ligge p\u00e5 selvutvikling?<\/p>\n

Igjen, ansvar.<\/p>\n

Alle disse form\u00e5lene er sentrale i forhold til de tverrfaglige temaene i den nye l\u00e6replanen. Jeg vil se litt mer p\u00e5 norskfagets betydning for det ene av disse temaene, folkehelse og livsmestring. <\/em><\/p>\n

Kanskje vi ved \u00e5 innlemme folkehelse om livsmestring i alle fag n\u00e5 inspireres, motiveres og oppmuntres? -Endelig, tenker noen, med m\u00e5let fundert i l\u00e6replanen f\u00e5r vi ryggdekning for \u00e5 dykke ned i temaer som man tidligere ikke syntes man hadde belegg for. Men vil likevel s\u00e5 mange se den store forskjellen mellom f\u00f8r og n\u00e5?<\/p>\n

Kanskje temaet bidrar til at en del vil kjenne p\u00e5 avmaktsf\u00f8lelse; -b\u00e5de i forhold til hvordan vi kan klare \u00e5 innlemme dette i faget, uten \u00e5 miste fagets egenart. Men kanskje enda mer, har vi l\u00e6rere den kunnskapen som trengs for \u00e5 jobbe med barn og unges psykiske helse? For det legges det jo opp til at vi i enda st\u00f8rre grad skal gj\u00f8re n\u00e5.<\/p>\n

Er norskfaget betydningsfullt for barn og unges helse, og mestring av eget liv? Hvis man dveler litt ved sp\u00f8rsm\u00e5let, tror jeg de fleste vi svare ja til dette.<\/p>\n

\u00c5 bruke tid p\u00e5 menneskets liv, med det spekteret det inneb\u00e6rer, er en opplagt del av oppl\u00e6ringen i norsk. Det \u00e5 arbeide med spr\u00e5k og litteratur, og det \u00e5 beherske den muntlige og skriftlige delen av spr\u00e5ket v\u00e5rt, er en del av norskfagets egenart. Man skal inkludere mangfoldet av tekster, b\u00e5de de som inng\u00e5r i det digitale hverdagslivet til ungdommer, og det som innbefatter den klassiske og moderne litteraturen. Dette gir jo unike muligheter til \u00e5 innlemme folkehelse og livsmestring! \u00a0Det \u00e5 sette seg inn i ulike tekster, litter\u00e6re og digitale, gir elevene mulighet til \u00e5 l\u00e6re om andres historier. Dette kan bidra til \u00f8kt selvforst\u00e5else, og st\u00f8rre forst\u00e5else for ulike mennesker og kulturer. Litteratur gir unike muligheter for samtaler og refleksjoner rundt forskjellige temaer b\u00e5de i n\u00e5tiden og fortiden. I L\u00e6replanen nevnes nettopp lesing av skj\u00f8nnlitteratur som bidrag til identitetsutvikling og livsmestring.<\/p>\n

Norskfaget har en viktig rolle i det \u00e5 f\u00e5 elever til \u00e5 lykkes i skole og utdanning, -og i livet generelt. Vi har alts\u00e5 med et fag som er sentralt i kultur-, kommunikasjons-, danning og identitetsutvikling<\/strong>.<\/p>\n

Allerede i barnehagen jobbes det med \u00e5 kunne beskrive og vise f\u00f8lelser, v\u00e6re oppmerksom, snakke om vanskelige temaer, bli bevisst hva som gir glede og mening; alts\u00e5 tema som g\u00e5r rett inn i flere av kompetansem\u00e5lene etter 2. trinn.<\/p>\n

\u00abHverdagslykke\u00bb er et prosjekt utviklet av R\u00e5det for psykisk helse. Dette brukes i barnehager, og skal ruste barna til \u00e5 h\u00e5ndtere motgang n\u00e5r de begynner p\u00e5 skolen, og senere i livet.<\/p>\n

I den prisbel\u00f8nnede japanske dokumentaren \u00abChildren full of life\u00bb, ser vi hvordan Mr. Kanamori l\u00e6rer sine elever ikke bare hvordan v\u00e6re elever, men \u00e5 v\u00e6re <\/strong>i livet, med alt livet rommer av gleder og sorger. Gjennom \u00e5 skrive \u00abnotebook letters\u00bb, om egne opplevelser p\u00e5 skolen og hjemme, og i etterkant snakke sammen om det de hadde skrevet, l\u00e6rte barna \u00e5 reflektere, begrunne, beskrive, argumentere og bruke spr\u00e5ket, b\u00e5de muntlig og skriftlig. Dette gav andre i klassen mot til \u00e5 snakke, hjelp til \u00e5 dele erfaringer og til \u00e5 sette ord p\u00e5 f\u00f8lelser. \u00c5 v\u00e6re sammen slik i glede og sorg bidro til at barna l\u00e6rte \u00e5 st\u00e5 opp for hverandre, og det ble skapt et helt spesielt samhold i klassen.<\/p>\n

Mr. Kanamoris undervisning og fagfornyelsens vektlegging, passer som h\u00e5nd i hanske. Dette er folkehelse og livsmestring i et n\u00f8tteskall! Se bare hva som st\u00e5r i l\u00e6replanen under Tverrfaglige temaer: \u00abI norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om \u00e5 utvikle elevenes evne til \u00e5 uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for \u00e5 kunne gi uttrykk for egne f\u00f8lelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for \u00e5 h\u00e5ndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap.\u00bb (NOR01-06)<\/p>\n

En god venn av meg har jobbet med norskfaget p\u00e5 barnetrinnet i en \u00e5rrekke. Jeg spurte henne hva hun tenker rundt folkehelse og livsmestring<\/em> som tverrfaglig tema i norsken. -Endrer dette mye av m\u00e5ten de vil m\u00e5tte jobbe med faget fremover? Hennes f\u00f8rste kommentar var: \u00abEr det ikke dette vi har gjort hele tiden?\u00bb Hun mente at mye av tiden man bruker i norskfaget er \u00e5 sette seg inn i andres liv og historie, tolke, reflektere, beskrive, skildre, skrive, sette ord p\u00e5, forst\u00e5, undre seg over. Dette har de hele tiden gjort, og det vil de fortsette \u00e5 gj\u00f8re, ny l\u00e6replan eller ei. N\u00e5 er hovedforskjellen at folkehelse og livsmestring er fundert i l\u00e6replanen, noe hun s\u00e5 p\u00e5 som sv\u00e6rt positivt.<\/p>\n

L\u00e6replanen f\u00f8lger helt klart v\u00e5r tids \u00e5nd; psykisk helse hos barn og unge. Jeg kommer dermed tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let om det ikke kreves mer kunnskap hos oss l\u00e6rere n\u00e5r dette omr\u00e5det f\u00e5r s\u00e5 stor plass i l\u00e6replanen. Dette omr\u00e5det krever mer enn sunn fornuft. Det er et helt fagfelt, og fortjener vel at vi viser det den respekten?<\/p>\n

I \u00abTidsskrift for norsk psykologiforening\u00bb, nr 8, 2017<\/em> uttrykker Ida Brandtz\u00e6g, Stig Torsteinson og Guro \u00d8iestad at l\u00e6rerne nettopp trenger mer kunnskap om hvordan de m\u00f8ter gruppen med elever, og hver elev spesielt. De mener l\u00e6rerne trenger kunnskap og hjelp til systematisk tenking og arbeid rundt relasjonsbygging. Videre uttaler de at l\u00e6rerens holdning overfor en elev blant annet er vesentlig i forhold til hvor godt denne eleven blir likt av sine medelever. De presiserer at l\u00e6rerens kunnskap om etablering av gode relasjoner har betydning for elevens mulighet for livsmestring.<\/p>\n

L\u00e6rere b\u00f8r kanskje skoleres mer i barne og ungdomsspsykologi, for det er ikke for amat\u00f8rer \u00e5 ha ansvar for \u00e5 ta tydelig tak i dette grunnleggende viktige; -selve livet.<\/p>\n

Heldigvis er norskfaget en betydningsfull arena for samtale, refleksjon og undring. Sammen. Man f\u00e5r tid og mulighet til \u00e5 bruke og utvikle spr\u00e5ket, -til \u00e5 utvikle og finne seg selv, til \u00e5 dannes i v\u00e5r kultur. Det er ikke alltid man trenger eller har de riktige svarene. Men i v\u00e5rt m\u00f8te med elevene, hver dag, og med en l\u00e6replan med stort fokus p\u00e5 livsmestring, m\u00e5 man tr\u00e5 varsomt. Man har et stort ansvar, og dermed kanskje behov for mer kunnskap om oss mennesker.<\/p>\n

Ansvarsf\u00f8lelsen f\u00e5r ikke mindre plass hos meg n\u00e5.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kilder:<\/strong><\/p>\n

Kunnskapsdepartementet 2019. L\u00e6replan i norsk: https:\/\/data.udir.no\/kl06\/v201906\/laereplaner-lk20\/NOR01-06.pdf<\/p>\n

Dokumentar: \u00abChildren full of life\u201d https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=M9u1wFlU0Ms<\/p>\n

Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 55, nummer 8, 2017, side 766-767<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norskfaget er stort. Det rommer mye, og gir mange muligheter for variasjon og utforsking. Det er kanskje derfor jeg synes det er s\u00e5 spennende. Men ogs\u00e5 litt skremmende. Smak litt p\u00e5 fagets form\u00e5l: kultur-, kommunikasjons-, dannings- og identitetsutvikling. \u00abAnsvar\u00bb er … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2754,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2754"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=16"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":18,"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/16\/revisions\/18"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=16"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=16"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}