
{"id":22,"date":"2020-10-01T21:38:41","date_gmt":"2020-10-01T20:38:41","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/brithaa\/?p=22"},"modified":"2020-10-01T21:39:09","modified_gmt":"2020-10-01T20:39:09","slug":"norskfagets-betydning-for-baerekraftig-utvikling","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/2020\/10\/01\/norskfagets-betydning-for-baerekraftig-utvikling\/","title":{"rendered":"Norskfagets betydning for b\u00e6rekraftig utvikling"},"content":{"rendered":"<p>B\u00e6rekraftig utvikling er ett av de tre tverrfaglige temaene i den nye l\u00e6replanen. Det var en stund sv\u00e6rt usikkert om dette overordnede temaet skulle inn i norskfaget. I juni i fjor, like f\u00f8r siste frist for innspill til den nye l\u00e6replanen, ble temaet tatt bort. Protestene var store fra fagmilj\u00f8et i norsk<em>. <\/em><em>\u2013 Kunnskapsl\u00f8st, sukker Nina Goga. Hun er professor ved H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet, og har \u00f8kokritikk og b\u00e6rekraftig litteratur\u00adundervisning som sitt fagfelt.<\/em><\/p>\n<p><em>\u2013 \u00c5 ta det med, handler om \u00e5 forst\u00e5 at i prinsippet kan alt i norskfaget ogs\u00e5 belyses i et b\u00e6rekraftperspektiv. Ut fra en grunninnsikt om at spr\u00e5ket \u00adb\u00e6rer i seg verdier, forst\u00e5elser, figurer og metaforer. Den nye l\u00e6re\u00adplanen skal v\u00e6re framtidsrettet. Da m\u00e5 den ogs\u00e5 reflektere hvordan spr\u00e5ket og litteraturen betyr noe for hva vi evner \u00e5 forestille oss, og for hvordan vi handler, sier hun. (VL 15.06.2019)<\/em><\/p>\n<p>N\u00e5 er norskfaget tatt inn i varmen, og vi har dermed f\u00e5tt del i b\u00e6rekraftig utvikling som et av hovedtemaene. Mange var p\u00e5 banen for \u00e5 overbevise om viktigheten av dette.<\/p>\n<p>Men hva er det som gj\u00f8r <em>norskfaget<\/em> er s\u00e5 viktig her? Er det sammenheng mellom b\u00e6rekraftig utvikling og kompetansem\u00e5lene i norsk? Vil norskfaget ha betydning for en mer b\u00e6rekraftig utvikling? Hvordan finne gode opplegg n\u00e5r tiden er knapp og l\u00e6reb\u00f8ker mangler? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l jeg vil belyse litt n\u00e6rmere videre i teksten.<\/p>\n<p>Med fagfornyelsen st\u00e5r kulturell forst\u00e5else, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling sentralt i norskfaget. Gjennom et mangfoldig arbeid med spr\u00e5k og tekst skal norskfaget\u00a0<em>\u00ab<\/em><em>\u2026 styrke elevenes evne til kritisk tenkning og skal ruste dem til \u00e5 delta i samfunnet gjennom en utforskende og kritisk tiln\u00e6rming til spr\u00e5k og tekst. Norskfaget skal gi elevene litter\u00e6re opplevelser og mulighet til \u00e5 uttrykke seg kreativt og skapende. Lesing av skj\u00f8nnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til \u00e5 reflektere over sentrale verdier og moralske sp\u00f8rsm\u00e5l og bidra til at de f\u00e5r respekt for menneskeverdet og for naturen.\u00bb (NOR01-06)<\/em><\/p>\n<p>Gjennom skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekster og fagtekster m\u00f8ter elevene mange ulike menneskers verden, og formidling av verden. Elevene blir trent i \u00e5 m\u00f8te tekster p\u00e5 en kritisk m\u00e5te. Det er krevende \u00e5 forholde seg til det store mangfoldet av inntrykk og informasjon som omgir oss. I norskfaget er tiln\u00e6rmingen til ulike tekstuttrykk helt sentral. Norskfagets intensjon er \u00e5 presentere livsn\u00e6re og relevante tekster. Temaet b\u00e6rekraftig utvikling er lett \u00e5 plassere inn her. Ved \u00e5 bli presentert for en virkelighet som ber\u00f8rer oss, med ulike intensjoner og verdisyn, bidrar dette til refleksjon, kritisk tenking, produksjon av argumenterende tekster, diskusjon, vurdering, tolking og presentasjon.<\/p>\n<p>Det \u00e5 l\u00e6re om hvordan spr\u00e5ket og litteraturen betyr noe for hva og hvordan vi klarer \u00e5 forestille oss verden, er en viktig del av norskfaget, -og en vesentlig del av elevens identitetsutvikling og dannelse. Klimastreikene i fjor engasjerte stort, og fikk tusener av barn og ungdom ut p\u00e5 gatene. Engasjement skaper energi og kreativitet. Dette er en gavepakke med tanke p\u00e5 \u00e5 jobbe med muntlighet og skriftlighet i norsk.<\/p>\n<p>Med innf\u00f8ringen av l\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet i 2006 (LK06) begynte <em>retorikken <\/em>\u00e5 f\u00e5 en sentral plass i norsk skole. Den er bare blitt mer og mer fremtredende i de nyere l\u00e6replanene. Retorikken kommer tydeligst frem i norskfaget. \u00ab<em>Elevene skal l\u00e6re seg retorikkfagets teorier og begreper og ta denne kunnskapen i bruk i teoretiske analyser og i egne muntlige presentasjoner\u00bb<\/em> <em>(Jonas Bakken, \u00abRetorikk i skolen\u00bb).<\/em> Arbeidet med retorikk skjer hovedsakelig i ungdomsskolen og videreg\u00e5ende skole, hvor man bruker retorikk til \u00e5 analysere, tolke og reflektere over ulike typer tekster, men ogs\u00e5 til \u00e5 overbevise andre gjennom spr\u00e5ket. Det \u00e5 holde tale, skrive leserinnlegg, diskutere og argumentere blir lettere og mer meningsfullt n\u00e5r man har temaer som er aktuelle. <em>B\u00e6rekraftig utvikling<\/em> er aktuelt, det engasjerer. Ved \u00e5 jobbe med retorikk, blir elevene mer bevisst egen og andres kvalitet i formidlingen av et budskap. De f\u00e5r mulighet til \u00e5 bruke spr\u00e5ket mer gjennomtenkt, og blir dermed rustet til \u00e5 p\u00e5virke gjennom spr\u00e5ket.<\/p>\n<p>Kanskje norskfaget da, ved \u00e5 jobbe med disse kvalitetene, bidrar til en mer b\u00e6rekraftig utvikling? At kvaliteten p\u00e5 elevenes forst\u00e5else, -og videreformidling, av temaet, \u00f8kes? Ja, for klimatiltak og b\u00e6rekraftig utvikling m\u00e5 funderes i refleksjon! Ulike tekster hjelper oss, som sagt, til \u00e5 sette oss inn i andre menneskers forhold til milj\u00f8 og naturen rundt mennesket. Tenk om man i st\u00f8rre grad kunne \u00e5pne opp for kunstnerisk formidling her, som for eksempel film, dans, skuespill osv.; da vil man sannsynligvis oppn\u00e5 en enda dypere forst\u00e5else av dette viktige temaet.<\/p>\n<p>N\u00e5r jeg snakker med l\u00e6rere, er mitt inntrykk at mange av dem ikke har nok tid og kapasitet til \u00e5 finne gode opplegg som korresponderer med fagfornyelsen. Mange fag har ikke l\u00e6reb\u00f8ker enn\u00e5, og f\u00f8lelsen av \u00e5 famle i arbeidet med planleggingen er reell. Mye av dette bunner ogs\u00e5 i at man i v\u00e5r fikk for lite tid til \u00e5 jobbe med fagfornyelsen; koronaperioden satte det meste p\u00e5 vent. Kan man finne gode opplegg med b\u00e6rekraft som tema uten \u00e5 finne opp kruttet?<\/p>\n<p>I artikkelen &laquo;Verdens viktigste tema, men hvordan l\u00e6re det bort?&raquo; presenterer Julie Messel Fagbokforlagets \u201cB\u00e6rekraftdidaktikk\u201d, redigert av Ole Andreas Kvamme og Elin S\u00e6ther. Denne boka har som ambisjon \u00e5 vise skolen hvordan de kan st\u00f8tte opp om barn og ungdoms klimaengasjement. Redakt\u00f8rene unders\u00f8ker sammenhengene og mulighetene som ligger skolens ulike fag.<\/p>\n<p>Boka \u201cB\u00e6rekraftig utvikling i skolen\u201d, anbefales av samme artikkelforfatter. Denne boken er skrevet av Judith Klein, og er mer en h\u00e5ndbok enn et verk som \u00e5pner for diskusjon, slik \u201cB\u00e6rekraftdidaktikk\u201d gj\u00f8r. Her finner l\u00e6reren konkrete tips og anbefalinger.<\/p>\n<p>FN-sambandet tilbyr kurs til l\u00e6rere og l\u00e6rerstudenter om hvordan man underviser i b\u00e6rekraftig utvikling. De har i tillegg utviklet ulike undervisningsopplegg med gode og engasjerende temaer, rettet mot alle trinn og i alle fag, og de bruker ulike uttrykksformer i arbeidet med temaet.<\/p>\n<p>Det viser seg rett og slett \u00e5 v\u00e6re et meget tydelig samsvar mellom norskfaget og verdens viktigste tema. Norskfaget har en sentral stemme her. Det gjelder fremtiden v\u00e5r; og her kommer vi norskl\u00e6rere inn!<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Kilder:<\/strong><\/p>\n<p>V\u00e5rt Land 15.06.2019 <a href=\"https:\/\/www.vl.no\/kultur\/berekraftig-utvikling-gjelder-ikke-norskfaget-1.1539325\">https:\/\/www.vl.no\/kultur\/berekraftig-utvikling-gjelder-ikke-norskfaget-1.1539325<\/a><\/p>\n<p>Jonas Bakken. \u00abRetorikk i skolen\u00bb <a href=\"https:\/\/www.universitetsforlaget.no\/en\/retorikk-i-skolen-2\">https:\/\/www.universitetsforlaget.no\/en\/retorikk-i-skolen-2<\/a><\/p>\n<p>Kunnskapsdepartementet 2019. L\u00e6replan i norsk: <a href=\"https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06\/om-faget\/fagets-relevans-og-verdier\">https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06\/om-faget\/fagets-relevans-og-verdier<\/a> (NOR01-06)<\/p>\n<p>Verdens viktigste tema, men hvordan l\u00e6re det bort? <a href=\"https:\/\/www.naturpress.no\/2020\/08\/25\/verdens-viktigste-tema-men-hvordan-laere-det-bort\/\">https:\/\/www.naturpress.no\/2020\/08\/25\/verdens-viktigste-tema-men-hvordan-laere-det-bort?\u00a0<\/a><\/p>\n<p>FN-sambandet:\u00a0\u00a0<a href=\"https:\/\/www.fn.no\/Undervisning\/VGS\/ressursbank-baerekraft\">https:\/\/www.fn.no\/Undervisning\/VGS\/ressursbank-baerekraft<\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>B\u00e6rekraftig utvikling er ett av de tre tverrfaglige temaene i den nye l\u00e6replanen. Det var en stund sv\u00e6rt usikkert om dette overordnede temaet skulle inn i norskfaget. I juni i fjor, like f\u00f8r siste frist for innspill til den nye &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/2020\/10\/01\/norskfagets-betydning-for-baerekraftig-utvikling\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2754,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2754"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=22"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":44,"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22\/revisions\/44"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=22"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=22"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/brithaa\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=22"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}