{"id":86,"date":"2020-03-24T09:38:35","date_gmt":"2020-03-24T08:38:35","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/britke\/?p=86"},"modified":"2020-03-28T08:37:41","modified_gmt":"2020-03-28T07:37:41","slug":"galderstjerna-av-asbjorn-rydland","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/britke\/2020\/03\/24\/galderstjerna-av-asbjorn-rydland\/","title":{"rendered":"Galderstjerna av Asbj\u00f8rn Rydland"},"content":{"rendered":"

\"\"Galderstjerna<\/em> av Asbj\u00f8rn Rydland er en roman for ungdom som st\u00e5r st\u00f8tt plantet i fantasytradisjonen, Jeg vil her vise hvorfor Galderstjerna<\/em> er en typisk fantasybok og hvordan fantasysjangeren p\u00e5virker bokas form og tematikk. Jeg vil ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 se p\u00e5 hvilke ungdomsgrupper som er bokas potensielle lesere og om hva som gj\u00f8r at boka appellerer til ungdomsleseren.<\/p>\n

I Galderstjerna<\/em> m\u00f8ter vi Eirik p\u00e5 16 \u00e5r som bor sammen med mamma og pappa. Han er en helt vanlig ten\u00e5ring som g\u00e5r p\u00e5 skole, henger med venner og spiller Reborn, Prometheans store online dataspillsatsing.<\/p>\n

Allerede tidlig f\u00e5r vi de f\u00f8rste hintene om at boka ikke holder seg til et realistisk verdensbilde. F\u00f8rste hint er der Eirik kj\u00f8rer p\u00e5 den mystiske s\u00f8lvreven, men s\u00e6rlig det som skjer i l\u00f8a etterp\u00e5. Og n\u00e5r Eirik i tillegg v\u00e5kner opp med en stor tatovering p\u00e5 brystet, en galderstjerne, som han kjenner igjen fra spillet Reborn s\u00e5 vil leserne skj\u00f8nne at her er vi p\u00e5 vei ut i magiens verden.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

fra www.galdrastafir.org<\/a><\/p>\n

Galderstjerna p\u00e5 Eiriks bryst virker som en portal og historien kan kalles en portal-quest-fantasy med en \u00e5penstruktur. I quest-fantasy er heltens reise for \u00e5 utf\u00f8re oppdraget viktig og p\u00e5 norsk kan vi kalle denne typen fantasyhistorier for heroiskfantasy. N\u00e5r boka har en \u00e5penstruktur vil det si at fortellingen ikke foreg\u00e5r i et lukket univers som i Ringenes Herre- b\u00f8kene eller i\u00a0 boka Skammarens dotter av Lene Kaaberb\u00f8l, men har handling som forg\u00e5r i parallell verdener som i C.S. Lewis sine Narnia-b\u00f8ker. Boka f\u00f8yer seg inn i den anglosaksiske fantasysjangerens tradisjon hvor Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien er sjangerens arketypiske klassiker.<\/p>\n

Eirik som er hovedpersonen i Galderstjerna<\/em> m\u00f8ter p\u00e5 flere farer f\u00f8r han er klar til \u00e5 m\u00f8te den endelige kampen. Og p\u00e5 veien m\u00e5 han finne ut hva som er rett og hva som er galt. Hvilken side er heltens side?<\/p>\n

I gudane sin tjeneste? Eg held kjeft medan Lambert forklarer, men eg f\u00e5r det ikkje til \u00e5 stemma. Han sa d\u00e5 at gudane var fienden. Eller skapningar som gav seg ut for \u00e5 v\u00e6re gudar, utan at eg heilt forst\u00e5r forskjellen.<\/p><\/blockquote>\n

De moralske og etiske verdiene om livets store sp\u00f8rsm\u00e5l kjenner vi ogs\u00e5 igjen fra myter, sagn og folkeeventyr. S\u00e5 det er ikke rart at fantasyb\u00f8ker ofte blir omtalt som v\u00e5r tids eventyrfortellinger. Moralske valg er en stor del av tematikken vi finner i fantasyfortellinger. Og s\u00e6rlig i heroiskfantasy finner vi helter som st\u00e5r p\u00e5 det godes side og bekjemper det onde. Som Anne-Stefi Teigland skriver om i boka Ungdomslitteratur – ei innf\u00f8ring<\/em>;\u00a0 «Vi m\u00f8ter ogs\u00e5 store og allmenne sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til etikk, filosofi og religion: Hvor kommer vi ifra, hva vil det si \u00e5 v\u00e6re menneske, hvordan skille rett fra galt, godt fra ondt?»\u00a0 (Slettan, 2014, s.101)<\/p>\n

Boka Galderstjerna<\/em> henter mye inspirasjon fra mytologi, s\u00e6rlig den norr\u00f8ne. Og gudene eller anziler som vi l\u00e6rer at de egentlig er, disse skapningene som gir seg ut for \u00e5 v\u00e6re guder, spiller en stor rolle for bokas plot.<\/p>\n

Ok, s\u00e5… Oppigjennom historia har dess anzilane hatt kontakt med oss menneske og gitt seg ut for \u00e5 vera gaudane v\u00e5re?<\/p><\/blockquote>\n

Anizilene har gjennom tidene pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 makt ved \u00e5 f\u00e5 menneskene til \u00e5 tilbe de. De har mistet mye av sin tilbedelse de siste \u00e5rhundrene og pr\u00f8ver seg n\u00e5 ved \u00e5 bruke nye metoder og ny teknologi. Mange fantasyromaner bruker elementer fra mytologi eller baserer mye av plottet og handlingen rundt gammel mytologi som flere av seriene til Rick Riordan. Rick Riordans serier med Percy Jackson-b\u00f8kene i spissen, vil v\u00e6re kjent lesestoff for mange av ungdommene, og gjenkjennelse er en viktig appellfaktor n\u00e5r de skal velge seg nye b\u00f8ker.<\/p>\n

Mange fantasyromaner holder seg tett opp til sjangerens konforme kriterier, men i Galderstjerna<\/em> leker Asbj\u00f8rn Rydland ogs\u00e5 litt med sjangeren. Noe som gj\u00f8r at boka virker som et frisk pust. Et eksempel er der Holt sier:<\/p>\n

Men det er p\u00e5 tide \u00e5 snakke alvor. Kva blir det til? Eg forst\u00e5r at du blir freista av heile den der einsam helt mot overmakt-greia til vegandi, men tenk deg om.<\/p><\/blockquote>\n

Det er ogs\u00e5 et litt utradisjonelt, men et spennende grep \u00e5 la teknologien spille en stor rolle sammen med det magisk. Eller til og med v\u00e6re en del av det magiske. Teknologi har tradisjonelt h\u00f8rt mer hjemme blant science-fiction-b\u00f8kene, men at selve teknologien tar en s\u00e5 stor del i en fantasybok og ogs\u00e5 f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re magisk eller i det minste v\u00e6re en katalysator for det magiske er uvanlig og forfriskende.<\/p>\n

Kor g\u00e5r eigentlig grensa mellom Reborn og denne andre verda?<\/p><\/blockquote>\n

\"\"Noe som er fint med Asbj\u00f8rn Rydlands bok er at den via \u00e5 bruke dataspillsjangeren s\u00e5 tydelig gj\u00f8r at den appellerer sterkt til gamere.\u00a0 Gamende ungdom vil kjenne igjen historiefortellingen og helterollen fra dataspill, s\u00e6rlig RPG-spill de selv spiller eller kjenner til. Noe som gj\u00f8r at boka kan plukkes opp av lesere som ofte velger tynnere og mindre komplekse b\u00f8ker.\u00a0 Og n\u00e5r vi vet hvor stor andel av dagens ungdommer som spiller s\u00e6rlig av guttene, er dette en fin m\u00e5te \u00e5 skape interesse for boka blant en gruppe vi vet ofte ikke leser s\u00e5 mye.<\/p>\n

Et av bokas mest klare sjangerbrudd og kanskje ogs\u00e5 en utfordring for noen av leserne, er at skillet mellom ondt og godt ikke er s\u00e5 tydelig som i typisk heroiskfantasy. Det gj\u00f8r at boka passer best for de eldre leserne, de som g\u00e5r p\u00e5 ungdomsskolen og oppover. I moderne ungdomslitteratur hvor hovedpersonen ikke m\u00f8ter klare valg, kreves det en mer reflektert leser. Men en bok som ikke er entydig svart\/hvit vil ogs\u00e5 speile dagens komplekse verdensbilde som ungdom m\u00f8ter, p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Og vil derfor ogs\u00e5 oppleves som mer relevant.<\/p>\n

Asbj\u00f8rn Rydlands bok Galderstjerna<\/em> vant uprisen i 2017\"\"<\/a>
\nDette er et fint sted for \u00e5 se hva ungdom selv sier om boka. Det er noe som alltid er nyttig. Her kan man se hvilken appell boka har for m\u00e5lgruppa, og f\u00e5 et innblikk i hva ungdom synes er utfordrende med fortellinga og hva som fenger.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kilder<\/p>\n

Slettan, S. (2014)\u00a0Ungdomslitteratur \u2013 ei innf\u00f8ring.\u00a0<\/em>Oslo: Cappelen Damm<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Galderstjerna av Asbj\u00f8rn Rydland er en roman for ungdom som st\u00e5r st\u00f8tt plantet i fantasytradisjonen, Jeg vil her vise hvorfor Galderstjerna er en typisk fantasybok og hvordan fantasysjangeren p\u00e5virker bokas form og tematikk. Jeg vil ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 se p\u00e5 … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2492,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/britke\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/86"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/britke\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/britke\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/britke\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2492"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/britke\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=86"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/home.uia.no\/britke\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/86\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":130,"href":"https:\/\/home.uia.no\/britke\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/86\/revisions\/130"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/britke\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=86"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/britke\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=86"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/britke\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=86"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}