Dette blogginnlegget er min besvarelse på leksjon 2. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i «Salamandergåten» for å fortelle mine medstudenter om hva jeg tenker om bruk av denne boken i en elevgruppe.
På barneskolen der jeg jobber som skolebibliotekar vier vi hvert år en uke spesielt til bøker og lesing. Vi kaller uken for «bokuke». Hensikten med bokuken er å stimulere og motivere elevenes leselyst. Bokuken er skoleomfattende og alle elevene fra 1.-7. trinn deltar. Noen år får vi sågar arrangert forfatterbesøk.
Tema for den spesifikke bokuken jeg skal fortelle om var «Krim og spenning». Hva var vel mer naturlig enn å vende blikket til Jørn Lier Horst sine bøker? Han skriver spenningsbøker for barn, ungdom og voksne. For de yngste barna har han en serie som heter «Detektivbyrå Nr. 2» og for unge lesere en serie som heter «CLUE». På hjemmesiden til Jørn Lier Horst kan man lese at «CLUE er engelsk og betyr ledetråd, spor for å løse en gåte. I tillegg er CLUE satt sammen av forbokstavene til de fire hovedpersonene i serien: Cecilia, Leo, Une og hunden Egon». Alle bøkene i serien har handlingen lagt til Skutebukta og Perlen pensjonat, et gammelt strandhotell. I den første boken i serien «Salamandergåten» støter de fire på et mysterium, en gåte som må løses. De må spionere, avdekke detaljer og reflektere over hva disse detaljene kan bety. Historien utfolder seg kronologisk og ender med at de unge til slutt blir heltene som løser mysteriet.
Jørn Lier Horst er opptatt av leselysten hos barn. I et intervju med bok365.no forteller Horsts at «begge seriene er et resultat av mitt engasjement for å skape leselyst blant barn og unge.» Horst hevder at «spennende bøker gjør at barn får lyst til å lese mer og at denne leselysten i seg selv vil kunne være et springbrett inn i annen litteratur.»
Bokuke med en «vri»
Tilbake til bokuken… Vi hadde et tema for bokuken ,- «Krim og spenning». Vi hadde en hensikt,- «Vekke leselysten og lokke elevene inn i en tekst». Vi hadde en egnet forfatter,- «Jørn Lier Horst» med seriene «Detektivbyrå Nr. 2» og «CLUE». Det eneste vi savnet var en felles opplevelse som kunne favne alle elevene på skolen. Vi som arrangerer bokuken kom opp med ideen om å lage et «ekte mysterium». Et mysterium der elevene kunne være detektivene og heltene! Vi tenkte at det ville skape en felles opplevelse og en førforståelse for spenningsbøkene de skulle lese.
Vi konstruerte mysteriet etter de samme prinsippene som i CLUE-serien. Vi introduserte mysteriet til elevene på en mandag. Deretter kom det en ny ledetråd hver dag. Hvis elevene samlet ledetrådene og la merke til detaljene, ville de kunne avdekke den skyldige på fredagen. Hver klasse hadde som oppdrag å sende inn sin mistenkte innen fredagen. Så ville det bli trukket en vinnerklasse blant de riktige svarene. Vinnerklassen ville få en is hver.
Vi valgte oss en «tyv». I vårt tilfelle valgte vi meg, skolebibliotekaren, men det kan godt være andre enn bibliotekaren. Det viktige er at alle elevene kjenner til personen. En annen ting som er viktig er at mysteriet gis til BÅDE elever og lærere. Det at de andre voksne på skolen ikke vet hvem den skyldige er aktiverer nysgjerrigheten til alle og sammen kan lærere og elever finne og reflektere over ledetrådene som avdekkes.
Til lærerne sendte vi ut hint om ledetrådene sammen med refleksjonsspørsmål til bruk i klasserommet. Vi oppfordret lærerne til å lage en oversikt over spor, samt en liste over mistenkte som kunne henge i klasserommet.
Mandag
Ledetråd 1: «Crime-scene ved melkeskapet».
Mysteriet ble introdusert til elevene under spising. Elevene som skulle hente melk fikk beskjed om å se ekstra godt etter ved melkeskapet. Det gikk rykter om at noe «hadde skjedd». De måtte rapportere tilbake til resten av klassen.
Ledetråd: «Crime-scene ved melkeskapet». – tomme melkekartonger med merker etter rød leppestift ligger strødd rundt melkeskapet. Flere lærerne, inkludert den skyldige, går rundt med rød leppestift.
Til refleksjon: Hva kan ha skjedd? Hvem kan den skyldige være? Hvem har leppestift denne dagen? Hvem kan strykes som mistenkt?
Tirsdag
Ledetråd 2: Fotspor i skolegården
Ledetråd: «Fotspor i skolegården» – laminerte kopier av tyvens sko. Fotsporene er gjemt og elevene må finne dem selv. Ser man nøye etter vil man kunne se en skostørrelse.
Til refleksjon: Så elevene noe spesielt ute i storefri? Hva så de? De observante vil ha sett fotspor med str. 6,5. Hva tilsvarer dette i europeisk størrelse? Hvordan kan dette sporet brukes videre? Kan de spørre lærere om størrelsen på skoene de bruker? Kan de utelukke noen?
Onsdag
Ledetråd 3: «Ettersøkt»-plakat på skolen.
Ledetråd: Ettersøkt-plakater henger omkring på skolen. Svart/hvitt bilde av tyven med finlandshette og favnen full av melk. På plakatene vises et tidspunktet bildet ble tatt.
Refleksjonsspørsmål: Har noen sett plakatene som henger rundt omkring? Hvem kan det være tro? Ser man noe av håret? Er det en høy eller lav person? Hva slags klær har personen på seg? Hvem har tilgang til skolen på tidspunktet bildet ble tatt?
Torsdag
Ledetråd: Bit av et lånekort
Ledetråd: Noen har funnet et nytt spor ved melkeskapet. Det er en del av et lånekort til biblioteket, og viser litt av tyvens navn….. Bildet vises på skjerm i klasserommene.
Refleksjonsspørsmål: Hvilke bokstaver ser vi? Hvem av de mistenkte har disse bokstavene i navnet sitt? Kan vi fjerne noen mistenkte?
Fredag
Ledetråd: Forstørret bilde med detalj
Ledetråd: Bilde av «Crime-scene» med melkekartonger er forstørret og hvis man ser godt etter vil man kunne se tyvens ene øredobb. Vises på skjerm i klasserommene.
Refleksjonsspørsmål: Kjenner vi noen med en slik øredobb? Er det noen som går rundt med bare én øredobb? Kan vi stryke noen fra listen over mistenkte?
Avsløringen
Rektor fanger «Melketyven»
Mandag i uken etter bokuken får elevene se en film der mysteriet, spor og ledetråder ble vist. Filmen avsluttes med at rektor får tips fra «detektivene» på skolen. Han tar med seg håndjern, fanger tyven og til slutt får alle se hvem «melketyven» er.
Bokuken oppsummert
Et slikt engasjement som dette mysteriet vekket har jeg sjeldent opplevd. Mysteriet favnet alle,- fra 1. trinn til 7. trinn. Elevene var aktive og nysgjerrige og leste masse spenningsbøker i kjølvannet av denne uken. Som skolebibliotekar opplever jeg at bøkene til Jørn Lier Horst er populære på utlånsstatistikken. De var jevnt utlånt før «Melkekuppet», men etterpå har de konstant vært «borte» fra hyllene!
Selv 1,5 år etter gjennomføringen av denne bokuken møter jeg små detektiver, på skolen eller i butikken, som triumferende og skjelmsk roper «Du var Melketyven»! Vi har fått forespørsler fra andre skoler i kommunen som ønsket å gjennomføre et tilsvarende opplegg i sine bokuker og foreldre forteller om ivrige barn som leser mysteriebøker. Så hva skyldes denne begeistringen?
Hvis man ser til Appleyard og det han kaller de fem «leseroller», så vil jeg rette søkelyset på leserollen som befinner seg i «heltenes verden». Denne leserollen gjelder for barn i alderen ca. 7-12 år, en periode i livet der barnet begynner å identifisere seg med den handlende heltearketypen,- HELTENE! Barna vil ut på eventyr, lek og moro. De ønsker å identifisere seg med «de modige» som, tross mange prøvelser, lykkes til slutt. De søker spennende og ukjente verdener og de elsker fortellinger der karakterene løser mysterier.
Dette er i tråd med det vi opplevde på vår skole. I en uke var 450 elever «ekte» detektiver og helter. Jeg våger å tro at mysteriet om «Melkekuppet» ga elevene både en personlig opplevelse av å være en «helt», men også en refranseramme til spenningssjangeren. Gjennom bokuken skapte vi oppmerksomhet rundt bøkene til Jørn Lier Horst og vi fikk elevene nysgjerrige og interesserte.
Så kopier om du vil. Jeg tror nesten jeg garanterer suksess!
#DenTanken
Hei Camilla
Dette var et morsomt og spennende opplegg, og virkelig en pedagogisk idé å ta med seg videre!
Du presenterer opplegget deres på en grundig og engasjerende måte, og bildene gir et levende inntrykk av prosjektet. Du skriver engasjerende, levende og godt!
Slik du beskriver prosjektet blir det også mulig for andre litteraturformidlere å la seg inspirere og å ta i bruk opplegget. Dette gir virkelig inspirasjon til å tenke kreativt rundt lesestimulering. Gjennom «å leve ut» sjangeren skapes det et engasjement som går lang ut over det man får til i en ordinær bokpresentasjon. Bloggverktøyet egner seg godt til å dele slike opplegg og dette kan virkelig gi inspirasjon til andre. Det evner du å gjøre her, noe også de fine kommentarene du har fått fra medstudentene dine viser.
Flott arbeid, Camilla!
Beste hilsen Elin
Takk for kjempetips til bokuke, dette hørtes veldig spennende og gjennomtenkt ut. Å ha krim og spenning som tema for alle elevene på hele skolen er sikkert både motiverende for lesingen og positivt for samholdet for elevene på tvers av trinna. Jørn Lier Horst har, som du sier, bøker for de yngste elevene med «Detektivbyrå nr.2» og «CLUE» for de litt eldre, så med ham som utgangspunkt har dere dekket de fleste, og med dramaet som utspant seg på skolen utover uka må det ha vært ekstra motiverende for elevene å lese krimbøker der barn løser mysterier.
Helt til å begynne med så høres det spennende ut bare at du allerede jobber som skolebibliotekar og kan bruke det vi leser i «bokuken». Det var oppfinnsomt å lage et mysterium med ledetråder. Og sånn som det slo an og engasjerte barna. En professor jeg hadde i litteraturvitenskap på UiB sammenlignet det å lese med det å være en detektiv. Altså all lesning. Så det gjelder å kunne resonere.
Du hadde mye arbeid med det, også var du til og med en skyldige! Det er alltid moro for barna med lek, og det går fint an å knytte det opp mot lesning og krim/spenning i bøker. Det viste seg jo at bøkene til Jørn Lier Horst gikk som varmt hvetebrød etterpå.
Blogginnlegget ditt er så annerledes og inspirerende fordi du har gjort dette eksperimentet og at det ble en så stor suksess! De fleste av oss her på studiet kan bare tenke oss hvordan skolebibliotekkunnskapen ville fungert i praksis. Og da tenker vi helst på litterære samtaler og loggskriving. Ikke å lage egne detektivhistorier og sette dem i scene! Hvis jeg tør, så følger jeg gjerne forslaget ditt om å kopiere.