med Barsakh av Simon Stranger
\nBarsakh er en viktig ungdomsroman med et etisk budskap om \u00e5 engasjere seg i fattigdom og n\u00f8d. Simon Stranger er ogs\u00e5 en forfatter med en tydelig politisk stemme, han bringer fram et \u00f8nske om \u00e5 forandre, gj\u00f8re en forskjell i verden. Arnulf \u00d8verland skrev i 1937 de ber\u00f8mte strofer \u201dDu m\u00e5 ikke t\u00e5le s\u00e5 inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv\u201d, og \u201dOnkel Toms hytte\u201d av Harriet Beecher Stowe regnes i sin tid som forl\u00f8peren til opphevelse av slaveriet. Stranger f\u00f8lger dette samtidspolitiske sporet, han vil vekke og engasjere unge mennesker til handling.
\nMen hvordan greier romanen \u00e5 vekke og skape en forst\u00e5else for b\u00e5tflyktningers dype n\u00f8d hos norske ungdommer som lever et helt annet liv s\u00e5 fjernt fra en slik virkelighet?<\/p>\n
Simon Stranger benytter ungdomsperspektivet i denne teksten for \u00e5 skape n\u00e6rhet til et ellers komplekst og fremmed tema; internasjonal flyktningpolitikk. Stranger fanger leserens oppmerksomhet ved \u00e5 skape gjenkjenning og identifikasjon med hovedpersonene Emilie og Samuel, og deres jeg-fortellinger (Slettan 2018). Det er ikke flyktningen Samuel vi blir kjente med, men personen Samuel, en gutt fra Ghana med mot, dr\u00f8mmer og hjemlengsel, ikke ulik Emilie eller andre norske ungdommer. Vi blir ogs\u00e5 kjent med personen Emilie, ikke den syke ungjenta, men hennes etiske refleksjoner, oppr\u00f8r mot foreldre og gryende forelskelse. I f\u00f8lge Solbj\u00f8rg Tormodsdotter Nes er identitetsrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l typisk for den samtidsrealistiske ungdomsromanen, og da gjerne i form av at hovedpersonen opplever motgang, konflikter og kriser (Nes 2018:31). Dette gjelder begge hovedpersonene. Samuels livskamp som b\u00e5tflyktning. Emilie som endrer seg fra \u00e5 v\u00e6re en selvopptatt jente til \u00e5 p\u00e5ta seg et samfunnsoppdrag. Ungdomsperspektivet handler ogs\u00e5 om \u00e5 gj\u00f8re stoffet tilgjengelig for leseren. Forfatteren n\u00e6rmer seg den unge leseren ved \u00e5 introdusere kjente elementer fra ungdomskulturen, som musikk, tv-program og klesmerker i beskrivelsene av de to hovedpersonene. Gjenkjennelsen skapes ogs\u00e5 ved \u00e5 benytte visuelle elementer fra spill og dokumentariske programmer, som i den noe ironiske referansen til Asylspillet og \u201dtilbake til start\u201d, men ogs\u00e5 ved \u00e5 omhandle temaer som norske ungdommer har et forhold til; Sydenferie, kroppspress og kj\u00e6rlighet.<\/p>\n
\u201dSydenferie\u201d er noe majoriteten av norske ungdommer har v\u00e6rt med p\u00e5 sammen med foreldrene sine. I forbindelse med Emilies joggeturer ramser hun opp noen f\u00e5 detaljer typisk for badeferiesteder som Gran Canaria, som \u201dpostkortstativer og oppbl\u00e5sbare krokodiller og delfiner\u201d (Stranger 2009:18). Selv om det er knapt med milj\u00f8skildringer i romanen, er det nok til \u00e5 hensette oss i \u201dSyden\u201d. Resten er opp til ungdomsleseren \u00e5 fylle ut. Forfatteren anerkjenner dermed denne forforst\u00e5elsen hos leseren og trekker i stedet leseren inn i teksten som medforfatter. Palmene p\u00e5 forsidepermen hentet fra et typisk postkortmotiv og varebeholdningen p\u00e5 strandkioskene som Emilie jogger forbi, blir en slik henvisning til en felles f\u00f8rforst\u00e5else som er et typisk retorisk virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 kontakt med leseren blant annet i sakprosalitteratur (Birkeland\/ Mj\u00f8r\/ Teigland 2018).<\/p>\n
I Barsakh settes spiseforstyrrelsene til Emilie opp mot sulten til b\u00e5tflyktningene ved at disse to temaene utspiller seg vekselvis gjennom store deler av romanen. Dette grepet skaper en makaber kontrast mellom vestens overflodssamfunn og de fattige flyktningenes desperate n\u00f8d. Samuels fortelling fra fluktruten og det skjebnesvangre seilaset over havet der de fleste b\u00e5tflyktningene d\u00f8r, er hjerteskj\u00e6rende lesning som vekker et emosjonelt engasjement. Historien virkeliggj\u00f8res ved at forfatteren bruker elementer fra sakprosalitteraturen, som dokumentariske filmer og passasjerlister.
\nTema knyttet til kroppspress, matinntak og utseendefokus er noe de fleste norske ungdommer vil kjenne seg igjen i. De knyttes ofte til en form for usikkerhet som er naturlig for alderen, men som har \u00f8kt i omfang med de mediestyrte kroppsidealer som ungdom bombarderes av. Spiseforstyrrelsen til Emilie er den ekstreme varianten av slike komplekser, og de ulike varianter og grader av sykdommen er b\u00e5de blitt mer vanlig og mindre tabubelagt. Ved \u00e5 kontrastere de to ekstreme virkelighetene, synliggj\u00f8r forfatteren hva som ikke fungerer, b\u00e5de i den rike verden og den fattige verden. Begge ungdommene befinner seg p\u00e5 terskelen. Det grenseoverskridende som ligger i \u00e5 sulte seg i verden av overflod og det umenneskelige i \u00e5 trosse hungersd\u00f8den for et bedre liv. N\u00e5r Emilie l\u00f8per er hun bare l\u00f8ping. N\u00e5r Samuel passerer \u00f8rkenen, er han \u201dbare varme. Bare \u00f8rken\u201d (2009: 32). Det er spiseforstyrrelsen som f\u00f8rer Emilie ut av komfortsonen, p\u00e5 joggeturen utenfor allfarvei, som igjen f\u00f8rer henne bort til b\u00e5tflyktningene. Kanskje er v\u00e5re vestlige vaner s\u00e5 inngrodde at det er n\u00f8dvendig \u00e5 ofre noe for \u00e5 kunne ta dette steget?<\/p>\n
Mariann Fiksdal betegner spiseforstyrrelser som mestringsstrategier for vanskelige f\u00f8lelser, i sin masteroppgave (Fiksdal 2016). Er det ogs\u00e5 slik ungdomsleseren vil oppfatte Emilies forhold til mat? Emilies manglende appetitt er et gjennomg\u00e5ende tema mellom Emilie og faren, og som de kommuniserer kun gjennom blikk. Samtidig er det ogs\u00e5 hans tidligere franske kj\u00e6lenavn \u201dcherie boulle\u201d (2009:13) som har starter kroppsfokuset. N\u00e5r Emilie oppdager effekten i l\u00f8pingen, beskriver hun det som at hun \u201dl\u00f8per bort bolla\u201d (2009: 19). Emilie antyder selv forbindelse mellom spiseforstyrrelsen og behovet for kontroll over f\u00f8lelsene sine. Som leser f\u00e5r vi et innblikk i hva dette egentlig handler om. Emilies mor beskrives som kald og fjern; \u201d F\u00f8r syntes hun det var trist at moren jobbet s\u00e5 mye p\u00e5 ettermiddagene og kveldene, og at hun alltid virket s\u00e5 fjern. N\u00e5 syntes hun det var greit. S\u00e5 f\u00e5r hun v\u00e6re mer i fred\u201d (2009:12). Dette bildet av moren forsterkes ved at hun forsker p\u00e5 oldtiden, kontra faren som er franskl\u00e6rer og fremstilles som mer tilstedev\u00e6rende i Emilies liv. Under m\u00e5ltidene er ogs\u00e5 frav\u00e6ret av kommunikasjon mellom familiemedlemmene tydelig; foreldrene diskuterer jobb og kolleger seg i mellom, mens b\u00e5de Emilie og broren pirker i maten. Emilie: \u201dskj\u00f8v hun en av avokadobitene oppi servietten\u201d (2009: 12), men ogs\u00e5 lillebroren, Sebastian beskrives p\u00e5 samme m\u00e5te; \u201ddyppet pommes frites i ketchup og tegnet m\u00f8nstre p\u00e5 tallerkenen\u201d (2009:12). Ingen av foreldrene reagerer heller spesielt p\u00e5 avisoverskriftene om b\u00e5tflyktningene.
\nN\u00e5r Emilie opplever omsorg og varme fra b\u00e5tflyktningene, som Samuel og Djeneba, bryter forsvarsverkene sammen og hun erkjenner hva hun har savnet; \u201dEmilie kjente hvor uvant det var \u00e5 bli tatt p\u00e5 p\u00e5 den m\u00e5ten. Med s\u00e5 mye kj\u00e6rlighet\u201d. Emilie begynner \u00e5 gr\u00e5te; Hun gr\u00e5ter for Samuel og de andre b\u00e5tflyktningene og deres uvisse skjebne, men hun gr\u00e5ter ogs\u00e5 over den kj\u00e6rligheten hun mangler i sitt eget liv; \u201dHun gr\u00e5t for alt det hun alltid holdt tilbake, alt det hun alltid kontrollerte\u201d (2009:112). Etter hvert som hun n\u00e5r lenger inn i denne erkjennelsen, og samtidig har f\u00e5tt et viktig oppdrag, \u00e5 redde b\u00e5tflyktningene, blir ikke matkontrollen s\u00e5 viktig lenger; \u201dVanligvis ville hun v\u00e6rt litt stolt av den sulten. Stolt av at det var hun som hadde kontrollen\u2026N\u00e5 var stoltheten borte. Det var mer en vane, og for f\u00f8rste gang f\u00f8lte hun seg lei av alt sammen\u201d (2009:100). Emilie har f\u00e5tt nye perspektiver p\u00e5 tilv\u00e6relsen, og det samme tilbys leseren som greier \u00e5 identifisere seg med hovedpersonene.<\/p>\n
Et annet tema er den gryende kj\u00e6rligheten mellom Emilie og Samuel. To unge mennesker som finner tonen, som blir nysgjerrige p\u00e5 hverandre, og som derfor vil vite mer om hverandres historier. I begynnelsen har de referansene fra ulike medier: Samuel:\u201d En ung, europeisk jente med moderne, tettsittende treningst\u00f8y. Akkurat som p\u00e5 Tv\u201d (2009: 22). Emilie n\u00e5r hun oppdager b\u00e5ten; \u201dAfrikanere. Akkurat som p\u00e5 bildet i avisen\u201d (2009: 20). To unge mennesker som har s\u00e5 mange likheter; De gj\u00f8r begge et oppr\u00f8r mot foreldrene sine og det som de st\u00e5r for. Samuel velger \u00e5 forlate familien for et usikkert, men annerledes liv. Emilie unnlater \u00e5 fortelle familien om m\u00f8tet med b\u00e5tflyktningene; det blir hennes oppdrag. Det er Samuel som n\u00e5r gjennom dette skallet som Emilie omgir seg med, og som sp\u00f8r; har du blitt lykkeligere av det da?\u201d (2009:127).<\/p>\n
Gjennom hovedpersonene Emilie og Samuel tilbys leseren nye perspektiver p\u00e5 tilv\u00e6relsen. De er begge to ungdommer som \u00f8nsker \u00e5 skape seg en meningsfull tilv\u00e6relse p\u00e5 egenh\u00e5nd, og dette ungdomsperspektivet som forfatteren benytter skaper ber\u00f8rte lesere. Jeg anbefaler denne boka p\u00e5 det sterkeste for ungdomstrinnet- ogs\u00e5 i samfunnsfag!<\/p>\n
Fiksdal, Mariann (2016) Kroppen, selvet og maten. Master i sosialantropologi, NTNU.
\nBirkeland, Tone & Ingeborg Mj\u00f8r & Anne- Stefi Teigland (2018) Barnelitteratur- sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
\nSlettan, Svein (2018) (red) Ungdomslitteratur- ei innf\u00f8ring. Oslo: Cappelen Damm AS.
\nStranger, Simon (2009) Barsakh. Oslo: Cappelen Damm<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Hvordan vekke samfunnsengasjementet med Barsakh av Simon Stranger Barsakh er en viktig ungdomsroman med et etisk budskap om \u00e5 engasjere seg i fattigdom og n\u00f8d. Simon Stranger er ogs\u00e5 en forfatter med en tydelig politisk stemme, han bringer fram et … Les videre