
{"id":52,"date":"2020-03-20T14:27:58","date_gmt":"2020-03-20T13:27:58","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/camillag\/?p=52"},"modified":"2020-03-23T20:55:26","modified_gmt":"2020-03-23T19:55:26","slug":"luridiumstyven","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/2020\/03\/20\/luridiumstyven\/","title":{"rendered":"Luridiumstyven"},"content":{"rendered":"<div id=\"attachment_58\" style=\"width: 219px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-58\" class=\"size-medium wp-image-58\" src=\"http:\/\/home.uia.no\/camillag\/files\/2020\/03\/Luridiumstyven-209x300.jpg\" alt=\"\" width=\"209\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/files\/2020\/03\/Luridiumstyven-209x300.jpg 209w, https:\/\/home.uia.no\/camillag\/files\/2020\/03\/Luridiumstyven.jpg 316w\" sizes=\"(max-width: 209px) 100vw, 209px\" \/><p id=\"caption-attachment-58\" class=\"wp-caption-text\">Luridiumstyven av Bobbie Peers: Spennende og humoristisk om roboter.\u00a0<\/p><\/div>\n<p><strong>Luridiumstyven av Bobby Peers<\/strong><br \/>\nLuridiumstyven er en barnebok med ulike fantastiske trekk, og kan med sine spesielle ingredienser fra posthuman forskning, betraktes som en blanding mellom fantasy og science fiction, en science fantasy (Guanio-Uluru 2018). Luridiumstyven handler om William som lever et tilsynelatende vanlig liv sammen med foreldrene sine et sted i Norge. Leseren forst\u00e5r tidlig at det er noe spesielt med William. Ikke bare lever familien i skjul, men han har ogs\u00e5 helt unike evner som gj\u00f8r ham i stand til \u00e5 l\u00f8se verdens vanskeligste kode, Umuligheten. Senere i boka f\u00e5r vi kjennskap til at William delvis best\u00e5r av et fiktivt metall, luridium, og at han er truet p\u00e5 livet av en annen kyborg som trenger dette metallet for \u00e5 leve evig.<\/p>\n<p><strong>Helten, oppdraget og kampen mot det onde<\/strong><br \/>\nDen fantastiske litteraturen kjennetegnes av at det skapes et univers som overskrider det realistiske. En m\u00e5te \u00e5 kategorisere de ulike tradisjonene innenfor fantastisk barnelitteratur, er ved \u00e5 skille mellom fantastiske fortellinger der det fantastiske inntreffer som et overraskende moment i et ellers normalt univers, ogs\u00e5 kalt low fantasy, og fantasy der det fantastiske er en naturlig del av en sekund\u00e6r verden, ogs\u00e5 kalt high fantasy. Innenfor fantasy er det vanlig at bevegelsen mellom en normal verden og en sekund\u00e6r verden skjer gjennom en slags portal, og at helten ofte har et oppdrag \u00e5 utf\u00f8re, det som g\u00e5r under benevnelsen portal- og oppdragsfantasy, og som luridiumstyven er et eksempel p\u00e5 (Guanio-Uluru 2018). Dette begrepet sammenfaller med heroisk fantasy, kjennetegnet ved en helt som skal l\u00f8se et oppdrag og blir utsatt for pr\u00f8velser, ofte situert i middelalderaktige omgivelser (Slettan 2018).<br \/>\nInstitutt for posthuman forskning representerer en slags portal til en sekund\u00e6r verden der maskiner, dyr, planter og mennesker er sammenblandede kategorier eller hybrider. Her foreg\u00e5r det meste av handlingen i boka. Williams hjem i Norge beskrives i f\u00f8rste omgang som en normal verden, og det fantastiske er noe som inntreffer den kvelden William m\u00e5 flykte fra et robotmonster. Likevel utgj\u00f8r foreldrenes kjennskap b\u00e5de til instituttet som bestefaren har grunnlagt og luridiumet som gj\u00f8r William til et teknisk geni, til at det fantastiske ogs\u00e5 har en plass i den normale verdenen. William er tydelig mistilpass p\u00e5 skolen, og trives best blant bestefarens b\u00f8ker og egne oppfinnelser p\u00e5 gutterommet. I m\u00f8te med den tekniske verdenen p\u00e5 instituttet finner han seg til rette og gleder seg over \u00e5 f\u00e5 utvikle interessene sine; koder og avansert matematikk. Williams oppdrag blir etter hvert \u00e5 finne bestefaren, for slik \u00e5 redde b\u00e5de instituttet, seg selv og hele menneskeheten. Hvis luridiumet kommer i feil hender, kan det nemlig f\u00e5 katastrofale f\u00f8lger.<\/p>\n<p><strong>Trekk fra det gotiske<\/strong><br \/>\nDet fantastiske er til stede i romanen som trekk fra gotisk litteratur, kjennetegnet blant annet ved mystiske, m\u00f8rke steder, hovedpersoner som trues av krefter som overg\u00e5r vanlige menneskers evner og en sammenblanding av n\u00e5tid, fortid og fremtid (Guanio-Uluru 2018). Omgivelsene inne p\u00e5 instituttet er sterile og moderne som inne p\u00e5 biblioteket med vegger og tak av blankt st\u00e5l, og uten en eneste bok. Disse omgivelsene st\u00e5r i kontrast til den herregodslignede hallen og parken til instituttet, at det er bygget p\u00e5 grunnmuren til en gammel borg, og at det er i disse underjordiske gangene William oppholder seg under flukten fra Abraham Talleys roboter.<\/p>\n<p><strong>Menneskeliggj\u00f8ring<\/strong><br \/>\nGuanio- Uluru analyserer Luridiumstyven i lys av den kritiske posthumane debatten, og mener at boka bidrar til en etisk refleksjon rundt dagens posthumane forskning (Guanio-Uluru 2018). Slettan nevner flere teoretikere innenfor en rasjonalistisk retning, som er opptatt av den fantastiske litteraturens unike evner til \u00e5 skape avstand og dermed refleksjon hos barneleseren (Slettan 2018).<br \/>\nJeg mener at luridiumstyven benytter det fantastiske som virkemiddel til \u00e5 problematisere forholdet mellom mennesket og de stadig \u201dsmartere\u201d tekniske hjelpemidlene vi omg\u00e5s, men ogs\u00e5 \u00e5 underliggj\u00f8re forholdet vi har til hverdagslige ting. Dette gj\u00f8res ved utstrakt brukt av besjeling som et virkemiddel; et trekk ved fantastisk litteratur som skaper b\u00e5de humor og distanse til temaet (Heivoll 2018). I denne romanen f\u00e5r b\u00e5de maskiner og gjenstander menneskelige og dyrelignende trekk. De fremstilles ofte som rampete barn, uforutsigbare og full av spillopper. For eksempel er d\u00f8ra til Williams rom p\u00e5 Institutt for posthuman forskning b\u00e5de snakkesalig, morsom og omsorgsfull. Den pr\u00f8ver blant annet \u00e5 innbille William at den er en fantastisk kokk, og forteller stadig flere hemmeligheter enn den har lov til. I den kybernetiske hagen m\u00f8ter William nifse planter i bur som Ferrum Ictus, kaktusen med jerntenner og slyngplanter som hveser, knurrer og spiser fugler. Skiltet \u201dikke tr\u00e5kk p\u00e5 gresset\u201d f\u00e5r en bokstavelig betydning n\u00e5r William blir dratt ned i et hull av den samme mekaniske gressplenen (Peers 2015:98). Robotene fremstilles slik b\u00e5de som morsomme og spennende, men ogs\u00e5 skremmende og farlige, et grep som bidrar til barneleserens refleksjon om disse maskinenes doble funksjon (Guanio-Uluru 2018).<\/p>\n<p><strong>Mekanisk ordforr\u00e5d<\/strong><br \/>\nSpr\u00e5ket er med p\u00e5 \u00e5 skape det sekund\u00e6re universet i boka. Spr\u00e5ket i luridiumstyven er preget av mekaniske nye ord, og der det konsekvent mangler en bokstav, som navn p\u00e5 de mange ulike roboter eller \u201doboter\u201d. En serveringstralle p\u00e5 flyet til London serverer syntetisk appelsinsaft og marsjuice, og fungerer b\u00e5de som \u201dAvfalls-obot\u201d og \u201dinformasjons-obot\u201d (Peers 2015: 58-59). N\u00e5r William starter som kandidat, eller l\u00e6reperioden for framtidige kodeknekkere, f\u00e5r han en personlig \u201dorb\u201d, eller en mekanisk n\u00f8kkel som er tilpasset hans genetiske kode (Peers 2015: 91).<\/p>\n<p><strong>Appell til barneleseren<\/strong><br \/>\nBoka kan passe for barn i alderen 9-11 \u00e5r. Boka har f\u00e5tt kritikk for et flatt og klisj\u00e9preget spr\u00e5k, og jeg er enig i at spr\u00e5ket ikke er bokas styrke, jmf vedlagte lenke. <a href=\"https:\/\/www.vg.no\/rampelys\/bok\/i\/XyGG7\/bokanmeldelse-bobbie-peers-luridiumstyven.\">https:\/\/www.vg.no\/rampelys\/bok\/i\/XyGG7\/bokanmeldelse-bobbie-peers-luridiumstyven. <\/a>Likevel har boka et barneperspektiv som gir den verdi. De menneskelige, uberegnelige robotene fremstilles p\u00e5 en humoristisk m\u00e5te som appellerer til barneleseren. Boka er handlingsmettet, jakten p\u00e5 bestefaren er spennende og f\u00f8lger en kronologisk rekkef\u00f8lge som er lett \u00e5 bli grepet av. I f\u00f8lge Gunvor Risa (1990) kan b\u00f8ker for barn p\u00e5 dette alderstrinnet, med fordel ha b\u00e5de endimensjonale karakterer, enkel handlingstr\u00e5d, samt tydelige kontraster mellom det onde og gode. I tillegg til at den er lett tilgjengelig for barneleseren, diskuterer boka menneskets forhold til teknologien p\u00e5 en distansert m\u00e5te som er typisk for den fantastiske litteraturen.<\/p>\n<p>Litteraturliste<br \/>\nGuanio-Uluru, Lykke (2018) Science fantasy og det posthumane: Luridiumstyven av Bobbie Peers, I: Svein Slettan (red): Fantastisk litteratur for barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget.<br \/>\nHeivoll, Anita Berge (2018) Pingvinen bak sofaen. Om elementer av fantastikk i H\u00e5pe, sa g\u00e5sa og Jeg kunne spise en ku av Gro Dahle og Kaia Linnea Dahle Nyhus, I: Fantastisk litteratur for barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget.<br \/>\nSlettan, Svein (2018) \u00c5 utvide det moglege. Om fantastisk litteratur for barn og unge. I: Svein Slettan. (red): Fantastisk litteratur for barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget.<br \/>\nPeers, Bobbie (2015) Luridiumstyven. Oslo: Aschehoug<br \/>\nRisa, Gunvor (1990) Analyse og vurdering av barnelitteratur. I: Litteratur for barn. Artiklar om barns b\u00f8ker og lesing. Oslo: LNU\/ Cappelen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Luridiumstyven av Bobby Peers Luridiumstyven er en barnebok med ulike fantastiske trekk, og kan med sine spesielle ingredienser fra posthuman forskning, betraktes som en blanding mellom fantasy og science fiction, en science fantasy (Guanio-Uluru 2018). Luridiumstyven handler om William som &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/2020\/03\/20\/luridiumstyven\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2506,"featured_media":58,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"image","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2506"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=52"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":64,"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/52\/revisions\/64"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/media\/58"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=52"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=52"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=52"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}