{"id":90,"date":"2020-12-01T23:18:41","date_gmt":"2020-12-01T22:18:41","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/camillag\/?p=90"},"modified":"2020-12-03T21:49:00","modified_gmt":"2020-12-03T20:49:00","slug":"oppgave-1-velkommen-til-det-nye-skolebiblioteket-pa-skapervik-barneskole","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/2020\/12\/01\/oppgave-1-velkommen-til-det-nye-skolebiblioteket-pa-skapervik-barneskole\/","title":{"rendered":"Oppgave 1: Velkommen til det nye skolebiblioteket p\u00e5 Skapervik barneskole"},"content":{"rendered":"

\"\"Hvilken dr\u00f8m for en skolebibliotekar; \u00e5 starte med tomme hyller og 10 kasser med ferske b\u00f8ker! P\u00e5 hvert klassetrinn har elevene lest bokomtaler og kommet med \u00f8nskelister som jeg benyttet under bestillingen av de nye b\u00f8kene. I tillegg har l\u00e6rerne fra valgfagene drama og musikk kommet med innspill p\u00e5 noen b\u00f8ker som kunne v\u00e6re relevante for disse fagene, sammen med innspill om b\u00f8ker som passer til skolens milj\u00f8prosjekt \u00abMilj\u00f8et- v\u00e5r framtid\u00bb. N\u00e5 er de her; b\u00f8kene med b\u00e5de popul\u00e6re og mer ukjente titler fra samtidslitteraturen; den litteraturen som best gjengir hverdagen til dagens barn og ungdom! P\u00e5 plass er ogs\u00e5 to r\u00f8de sofaer og ti saccosekker som skal skape et avslappet lesemilj\u00f8. Her er det bare \u00e5 slenge seg oppi eller finne en krok i en av lesehulene! Skolebiblioteket skal v\u00e6re selve hjertet i skolen, et por\u00f8st<\/em> rom der elevene p\u00e5 tvers av trinn kan finne sin sosiale setting, sin leseopplevelse uten faglige krav, slik Rafste beskriver i sitt kapitel om skolebiblioteket som l\u00e6ringsarena (Rafste 2016).<\/p>\n

Grovsortering i hauger <\/strong><\/p>\n

Etter m\u00f8bleringen starter arbeidet med indekseringen av b\u00f8kene. Jeg f\u00e5r hjelp fra noen bibliotek-assistenter p\u00e5 7. trinn med \u00e5 pakke opp b\u00f8kene, slik Hjellup anbefaler (Hjellup 2018). Det er en blanding av ulike sjangre i kassene; skj\u00f8nnlitteratur, fagb\u00f8ker, tegneserier og grafiske romaner; som skal speile mangfoldet av lesere og ferdighetsniv\u00e5er. Sakprosa og fantasy er noe av det som appellerer mest til gutter if\u00f8lge Kverndokken, og derfor har vi ogs\u00e5 satset p\u00e5 mange titler og serier som kan friste dem (Kverndokken 2013). Vi starter med \u00e5 skille ut noen b\u00f8ker som skal st\u00e5 i egne sjanger-hyller. Elevassistene hjelper til \u00e5 finne et par av de mest popul\u00e6re kategoriene \u00e5 dele b\u00f8kene inn i, som fantasy & Science fiction, skrekk &gru, krim & spenning, tegneserier & grafiske romaner. En slik kategorisering anbefales av Hjellup (2018) for at elevene selv skal kunne finne de b\u00f8kene de er interessert i. Assistentene f\u00e5r n\u00e5 bla i de nye b\u00f8kene, lese bak p\u00e5 smussomslaget og gi en formening om innholdet, for deretter \u00e5 plassere b\u00f8kene i den haugen der de h\u00f8rer hjemme. Da er grovsorteringen gjort ut i fra brukernes behov. Med disse innspillene i bakhodet, lager jeg n\u00e5 et kart over hvordan jeg vil plassere alle b\u00f8kene i skolebiblioteket. S\u00e5 gjenst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let; hva gj\u00f8r vi med alle de andre b\u00f8kene som ikke kan plasseres i en av disse kategoriene?<\/p>\n

Kartet blir til \u00a0<\/strong><\/p>\n

De b\u00f8kene som ble plukket ut av elevene til de nevnte kategoriene, lar seg enkelt definere innenfor tema og sjanger. De skal plasseres p\u00e5 egne hyller med skilt og dekorasjoner som gj\u00f8r det tydelig hva som finnes her. Skrekk & gru har for eksempel f\u00e5tt en tarantella i plysj som rekvisitt, og tegneseriehylla som st\u00e5r midt i rommet er tapetsert med en tegneserie-collage laget av kunst-og h\u00e5ndverkselever. Men mange b\u00f8ker inneholder flere overlappende tema og er slik ikke like lett \u00e5 plassere, som for eksempel kan noen b\u00f8ker b\u00e5de handle om hester, vennskap og kj\u00e6rlighet. Det blir derfor vanskelig \u00e5 lage for mange inndelinger. En bok som omhandler fotball og kj\u00e6rlighet kan bli borte for en leser som \u00f8nsker \u00e5 lese om kj\u00e6rlighet hvis den plasseres under fotball. Siden boksamlingen enn\u00e5 er s\u00e5pass liten, kan det v\u00e6re greit \u00e5 ikke ha for mange spesifikke temasorteringer i starten og heller utvide etter hvert. Det blir viktig \u00e5 lage et fleksibelt system som kan innpasses etter hvert som samlingen \u00f8ker. B\u00f8kene i samlingen kan i stedet kan f\u00e5 \u00ablufte\u00bb seg en gang i blant ved at de tas ut av hyllene p\u00e5 tema-utstillinger.<\/p>\n

Jeg velger derfor \u00e5 plassere alle de andre skj\u00f8nnlitter\u00e6re b\u00f8kene alfabetisk, men deler opp i to alderskategorier; barn<\/em> som er sm\u00e5trinnet og mellomtrinnet, og ung<\/em> som er ungdomstrinnet. Slik f\u00e5r jeg skilt ut de b\u00f8kene med tematikk som er ment for de st\u00f8rste barna, samtidig som at mellomtrinnets lesere, som ofte har variert leseniv\u00e5, kan velge mellom flere vanskelighetsgrader. Lettlest -b\u00f8ker som er ment for skolestarterne f\u00e5r ogs\u00e5 en egen hylle sammen med noen bildeb\u00f8ker, mens de enklere b\u00f8kene for st\u00f8rre barn ikke er skilt ut spesielt, men befinner seg sammen med de andre. Fagb\u00f8ker og sakprosab\u00f8ker plasseres etter klassifikasjonsnummer, selv om dette ikke utgj\u00f8r mer enn en reol.<\/p>\n

Inn i katalogen <\/strong><\/p>\n

Men f\u00f8r vi fysisk<\/em> plasserer b\u00f8kene i hyllene, skal jeg registrere dem i Koha. Jeg lager en egen katalog i Koha for Skapervik skolebibliotek for \u00e5 sikre gjenfinning av alle b\u00f8kene.\u00a0 B\u00f8kene er allerede katalogisert p\u00e5 andre bibliotek, s\u00e5 jeg importerer bare poster derifra, men jeg legger til lokale opplysninger som emneord og hylleplassering. Og n\u00e5 som jeg har lagt en plan over hvor b\u00f8kene skal plasseres i lokalet, blir det enklere \u00e5 gi den hylleplassering i Koha ogs\u00e5. Jeg gir alle fag- og sakprosa b\u00f8ker et klassifikasjonsnummer fordi de slik blir lettere \u00e5 gjenfinne for vikarer og l\u00e6rere som ofte benytter katalogen. Emneordene velges ut etter kriteriene til Hjorts\u00e6ter (2009) om \u00e5 v\u00e6re spesifikke, konsekvente og brukervennlige. Jeg lar hver bok f\u00e5 et par emneord som er forst\u00e5elige og relevante for elevene slik at de lett kan s\u00f8ke dem fram selv. Da er kartet klart og det stemmer med terrenget. Da gjenst\u00e5r bare \u00e5 plassere b\u00f8kene p\u00e5 riktig sted ved \u00e5 f\u00f8lge kartet. Og \u00f8nske elevene velkommen til sitt skolebibliotek!<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00a0<\/strong>Litteraturliste<\/strong>:<\/p>\n

Hjellup, Line H. (red.) (2018) Skolebiblioteket. L\u00e6ring og leseglede i grunnskolen<\/em>. Oslo: Cappelen Damm Akademisk<\/p>\n

Hjorts\u00e6ter, E (2009) Emneordskatalogisering: Innholdsanalyse, emnerepresentasjon og lagring<\/em>. (3.utg.) Oslo: H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus, ABM- media.<\/p>\n

Kverndokken, K\u00e5re (2013) Bokas gripefaktor. I Kverndokken, K. (red.) Gutter og lesing<\/em>. Bergen: Fagbokforlaget\/LNU.<\/p>\n

Rafste, Elisabeth Tallaksen (2008) Skolebiblioteket som l\u00e6ringsarena<\/em> I: Hoel, Trude & Elisabeth Tallaksen Rafste & Tove Pemmer S\u00e6tre. Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebiblioteket<\/em>. Oslo: Biblioteksentralen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hvilken dr\u00f8m for en skolebibliotekar; \u00e5 starte med tomme hyller og 10 kasser med ferske b\u00f8ker! P\u00e5 hvert klassetrinn har elevene lest bokomtaler og kommet med \u00f8nskelister som jeg benyttet under bestillingen av de nye b\u00f8kene. I tillegg har l\u00e6rerne … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2506,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/90"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2506"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=90"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/90\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":104,"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/90\/revisions\/104"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=90"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=90"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/camillag\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=90"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}