Hva skjedde med Miriam?

– Mine perspektiv på novellen “Fotografiet”.

Jeg har jobbet noen år som lærer i barneskolen med litteratur som favorittemnet mitt å undervise i. En viktig del av lærerjobben er for meg å gi elevene gode leseopplevelser som kan åpne veiene inn i bøkenes verden for dem. På et foredrag med forfatter Arne Svingen i fjor vår sa han noe som bet seg fast i meg. Han minnet ett stappfullt rom med lærer på at jobben vår ikke kun er å presentere bøker som vi liker selv, men et bredt spekter av ulik litteratur. Fra tegneserier, til grøss og fantasy. Jeg er en av dem som aldri har lest en fantasybok, men jeg har opplevd effekten fantastisk litteratur kan ha på unge lesere. Jeg har sett elever oppslukt i “Mio min Mio” og “Skammarens dotter”. Dette har gjort meg mer nysgjerrig på å finne tekster å bruke innenfor denne sjangeren. Den neste teksten jeg vil presentere for elever er novellen “Fotografiet” av Tormod Haugen. Videre i dette innlegget vil jeg dermed se på noen trekk ved formen og tematikken til den novellen.

“Fotografiet” er en novelle hentet fra novellesamlingen “ Hva skjedde med Miriam (2000)”. Novellen starter realistisk med at Miriam drømmer i huset sitt. Vi får vite at den samme drømmen gjentar seg natt etter natt. I drømmen er det en gutt som kaller på henne, noe som gjør henne mer nysgjerrig enn redd. Miriam bor med foreldrene sine som hun føler ikke er glade i henne. Dette kan sees som et bakteppe for at hun en kveld følger etter stemmen (hun ønsker å løsrive seg). Stemmen viser seg å tilhøre en ung, vakker gutt som elsker henne. Det viser seg etterhvert at denne gutten er et spøkelse. På et bilde i huset sitter den samme gutten i et tre og novellen ender med at Miriam blir fanget i det bildet. De to bytter plass.

“Fotografiet” følger tydelig sjangertrekkene for novellen. Denne novellen har en form som gjør den godt egnet til bruk av sjangerlære i skolen. I “Fotografiet” møter vi et begrenset persongalleri: Miriam, mor, far, bestemor Estelle og spøkelset Petter. Novellen foregår også i et begrenset tidsrom: kun over noen få netter.Den sentreres rundt noen få hendelser, nemlig Miriams to nattevandringer, drømmer og møte med Petter. Tilslutt kommer høydepunktet hvor Miriam blir fanget i bildet. Novellen inneholder også elementer av “antydningens kunst”. Vi blir i starten ikke fortalt at Petter er et spøkelse, men at det var familien hans som eide leiligheten tidligere og at Miriam er den første som har sett den unge gutten på over 60 år. Samtidig har denne novellen en tydelig og knapp form. Den deler mange ting mer tydelig enn mange andre noveller. Eksempler på dette er: “Moren passet alltid nøye på henne”, “hun hadde levd et beskyttet liv”, “hun elsket foreldrene men trodde ikke at de elsket henne like høyt tilbake”. Her kan man sammenligne med andre noveller som viser uten å formidle like direkte (show, don’t tell).

Jeg syntes også formen til “Fotografiet” er interessant fordi den inneholder elementer av det fantastiske. Det er som en grosser/spøkelseshistorie. Eksempelvis vil dette utdraget egne seg godt til å dikte videre på, samt å samtale om hvilke grep som gjør novellen skummel:

“En skygge drev fordi speilet. Hun ble stående en stund og tvile på sitt eget blikk før hun snudde seg. Det var ingen der. Men noen hadde vært der. Miriam var sikker på det.”

Frasen “ Miriam, kom…..” gjentar seg og har noe uhyggelig over seg. Været endrer seg også i novellen og ved den andre nattevandringen er det “regnvarsel i luften og en vind som bygger seg opp”. Dette kan man også utforske med elever ved å omskrive det til en varm sommerkveld. Blir novellen mindre skummel da?

I boken “ Inn i teksten- ut i livet” står det: “ fantasylitteraturen appelerer til fantasien og behovet for eventyr hos de fleste unge mennesker”. Tematikken om det overnaturlige kan være spennende å reflektere over. Novellen har også tematikk som kjærlighet, lengsel og frigjøring fra foreldre. Dette er spennende og aktuelle tema for elever på 7.trinn og i ungdomskolen. Miriam følger sine egne ønsker og møter Petter. Hun går i mot det foreldrene ville ønsket og tar et annet valg enn sin mor. Novellen har derimot ikke en lykkelig slutt grunnet at Miriam blir forlatt. Som Petter sier så “elsker han henne, men bryr seg mer om sin egen frihet”. “Eventyr, sagn og myter har fulgt menneskeheten gjennom alle tidsaldre” (Dahll- Larsson: 138). Myter og sagn har ofte hatt en oppdragende funksjon ved å advare mot det skumle og fremmede. Denne novellen kan minne om en vandrehistorie (urban legend) som advarer unge jenter mot å blindt følge kjærligheten. Novellen kan også appelere til lengselen for den første kjærligheten man ofte finner hos ungdomskolejenter. Selv om slutten ikke er lykkelig er den heller ikke ulykkelig. Slutten er åpen og man kan reflektere over hva som skjedde videre med Miriam.

I “Fotografiet” finner man flere av fantastikkens funksjoner: estetisk funksjon (underliggjøring), didkatisk funksjon (oppdragende om frigjøring og konsekvenser) samt eskapistisk funksjon (det er en svært underholdende og spennende novelle å rømme inn i). Jeg gleder meg til å bruke denne novellen med elever og tror den vil fenge begge kjønn.

Vil du lese mer om Tormod Haugen?
Her finner du mer informasjon:http://www.gyldendal.no/Forfattere/Haugen-Tormod

Kilder: Inn i teksten, ut i livet.