@Ardenwald Elementary.
En venn av meg er nyansatt på et skolebibliotek ved en av naboskolene til min. Vi jobber begge ved barneskoler, og siden jeg studerer skolebibliotekkunnskap tok han kontakt. Han ønsket å reflektere over hvordan det er best å organisere et skolebibliotek. Ved hans bibliotek har materialet i lang tid vært organisert etter løpenummer, med dette menes det at bøkene er stilt opp i hyllene etter når de ble kjøpt inn. På min arbeidsplass er biblioteket organisert etter Deweys desimalklassifikasjon og også alfabetisk innenfor kategoriene. I dette blogginnlegget deler jeg noen av rådene jeg ga vennen min i forhold kunnskapsorganisering av et skolebibliotek.
La oss starte med det første først, eller rettere sagt, la oss starte med det siste først. Allerede i det gamle Egypt diskuterte mennesker hvordan bibliotek skulle organiseres. Dilemmaene rundt kunnskapsorganisering har eksistert i lang tid, og det er altså ikke kun i dag vi funderer over dette. Professor Ragnar Nordlie skriver:
«Så lenge mennesker har vært i stand til å nedtegne og dermed lagre kunnskap, har de også vært opptatt av å finne en måte å ordne disse nedtegnelsene på».
En fordel med løpenummer kan være at det da blir lett for elevene å finne nyinnkjøpte bøker. Dette er ofte populære bøker. Samtidig er det negativt at det vil kunne la en stor andel eldre (gode!) bøker bli uleste. En annen åpenbar fordel med løpenummer er at det er en tidsbesparende måte å organisere et skolebibliotek på. Ved flere skolebibliotek er det lærere uten faglig bakgrunn i bibliotekkunnskap som har ansvaret. For disse vil dette være en enkel måte å organisere på. Likevel er det ikke for de ansatte man skal organisere. Det er for at at biblioteket skal bli mest mulig brukervennlig. Unge lesere har ofte enten et veldig sterkt leseønske eller ingen ide om hva de skal lese. De sterke leseønskene kommer ofte som anbefaling fra en klassekamerat (“Etter han er det min tur å låne den morsomme boken om Hubert”). Dersom samlingen er organisert etter løpenummer, hvordan skal elevene da finne Arne Svingens Hubert-bok? Hvordan skal de vite noe om når denne bokserien ble anskaffet? Et slikt system stiller store krav til at voksne hjelper elevene å søke etter bøker. Det er enda verre for de elevene som ikke vet hvilke bok de ønsker å lese, og dette er ofte mange. Dersom de skal lete rundt i hyller hvor bøker om alle emner er blandet, vil valget deres trolig bli ganske tilfeldig. Jeg tviler på at tilfeldige bokvalg så ofte fører til de gode leseopplevelsene vi ønsker å gi elevene våre.
Kommer elevene derimot til et bibliotek hvor bøkene er delt inn etter faglige kategorier vil de lettere kunne vandre i riktig retning. De kan bli oppfordret på forhånd til å tenke over hvilke emner de liker å lese om. Ønsker de å lese en bok om biler, strikking eller vennskap? De vil kunne se hvilke ulike kategorier som finnes og utnytte dette til å oppdage en leseopplevelse som blir en suksess.
På skolebiblioteket vårt er samlingen, som nevnt, klassifisert etter Deweys klassifikasjonssystem og deretter alfabetisk under fagområdene. Deweys klassisfikasjonssystem er i følge Conradi “det mest brukte bibliotekklassifikasjonssystemet på verdensbasis og brukes i over 200 000 bibliotek i 135 land”. Alt materiale får et klassifikasjonsnummer og hyllene hos oss tar utgansgpunkt i hovedklassene:
000 Informatikk, informasjon og generell verker
100 Filosofi og psykologi
200 Religion
300 Samfunnsvitenskap
400 Språk
500 Naturvitenskap
600 Teknologi
700 Kunst og fritid
800 Litteratur
900 Historie og geografi
Ettersom skolebiblioteket skal være brukervennlig for barneskoleelever har vi endret noen av klassebetegnelsene, som samfunnsvitenskap til samfunnsfag og naturvitenskap til naturfag. Da samsvarer betegnelsene med elevenes fag. I tillegg har vi en egen hylle for biografier (som ofte er populært). Under klassen “600: Teknologi” har vi egne områder for undergruppene “Hunder” (636.7) og “Katter” (636.8). Den største klassen ved et skolebibliotek i barneskolen vil oftest være “800 Litteratur” . Siden tekstene er ordnet alfabetisk etter forfatter innenfor klassene vil elevene her kunne finne sine favorittforfattere, eksempelvis leter mange etter bøker av Roald Dahl eller Jeff Kinney. Elevene skal lære seg alfabetet i småskolen. Det er en god grunn for å organisere tekster alfabetisk, og ikke etter løpenummer. Da kan biblioteket være et praktisk sted hvor elevene ukentlig øver på alfabetet, fordi det har en nytteverdi for dem. En vanlig kritikk av Dewey- systemet er at en klasse ikke inneholder alle emner. Boken “Jeg er Zlatan” vil eksempelvis kunne plasseres inn under “Idrett” og også under “ Biografier”. Elevene må få beskjed om at det kan være lurt å søke under flere klasser.
Ved noen skolebibliotek velges det å dele inn samlingen etter emner som passer den aktuelle samlingen og elevgruppen. Dewey-klassene kan virke begrensende. Som skolebibliotekar ved en barneskole får man mye kunnskap om hvilke interesser elever i denne aldersgruppen har. Noen steder bruker bibliotekarene denne kunnskapen til å velge ut kategorier som er interessante for elevmassen ved sin skole. Dette kan også variere med trender, som at det blir naturlig å lage en hylle for sjakk med den den sterke sjakkinteressen som er spredt seg de siste tre årene. Dette kan likevel også gjøres innenfor et Dewey-system, ved å bruke klassen“Sjakk 794” under “700 Kunst og fritid”.
Etter min mening vil både en organisering etter Dewey-systemet og en organisering etter valgte emner/kategorier, være mer brukervennlig enn løpenummer. Det vil være lettere for elevene å finne en interessant bok, og det vil også gjøre biblioteket mer innbydende. Når elevene kommer mot mellomtrinnet (4.-7. trinnet) stilles det krav til at de selv skal finne kilder og vurdere hvilke kilder de vil bruke. En organisering av tekster i kategorier kan hjelpe dem å finne tekster som tilhører samme emne. Slik vil biblioteket støtte oppunder noen av de faglige målene fra klasserommet.
Uansett hvordan man velger å organisere må målet være at organiseringen fører til mest mulig brukervennlighet og leselyst for elevene.
Hvordan er materialet organisert ved skolebiblioteket du hører til?
Vil du vite mer? Her er noen kilder du kan utforske:
– Nordlie, R. (2014). Kunnskapsorganisasjon – «kjerneteknologi» for bibliotek- og informasjonsfag. I Bibliotheka Nova , 4-2014, (s.6–16). http://www.nb.no/content/download/9709/91724/file/NB-BibliothecaNova%200414nett.pdf
– Conradi, E. (2015). Formidling, kunnskapsorganisering og Dewey. I G. H. Aalstad (Red.),Kunnskapsorganisering. Oslo: Nasjonalbiblioteket (s. 17-28.) http://www.nb.no/content/download/9709/91724/file/NB-BibliothecaNova%200414nett.pdf
