![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/catoo\/files\/2020\/09\/masseb\u00f8ker-300x200.jpg\")
Bildet er tatt av Free-Photos<\/a> fra Pixabay<\/a><\/p><\/div>\n «Skolebibliotekar? Skal du slutte som l\u00e6rer?»<\/em> Det er sp\u00f8rsm\u00e5l jeg har f\u00e5tt etter at jeg har sagt at jeg skal studere Skolebibliotekkunnskap p\u00e5 UiA. Nei, jeg skal sj\u00f8lsagt ikke slutte som l\u00e6rer. Til det er l\u00e6reryrket altfor spennende, utfordrende og morsomt. Det daglige m\u00f8tet med barn og ungdom er s\u00e5 verdifullt at det vil jeg ikke gi slipp p\u00e5. Og det er nettopp derfor jeg \u00f8nsker \u00e5 studere Skolebibliotekkunnskap. For \u00e5 ha enda flere verkt\u00f8y i m\u00f8te med elevene. For \u00e5 kunne bli enda bedre p\u00e5 \u00e5 formidle litteratur, gi gode leseopplevelser og dyrke litteraturen i skolen.<\/p>\n For et par \u00e5r siden fullf\u00f8rte jeg en master i Lesing og skriving i skolen p\u00e5 Universitetet i Oslo og (dav\u00e6rende) H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus. Ett av emnene handla om formidling av litteratur, ett anna om lesemotivasjon, men i det store og hele var masterstudiet fokusert p\u00e5 den tekniske delen av lesing. Arbeidet med masteroppgaven dreide seg derimot om lesemotivasjon, og jeg gjorde et kvalitativt forskningsarbeid rundt hva som motiverer elever til lesing. Et av de tydeligste funna jeg gjorde, var at skolebiblioteket spiller en stor rolle i \u00e5 motivere ungdom til lesing. Det var ikke venner eller familie som eventuelt var de som gjorde ungdommene til lesere. Det var l\u00e6rerens engasjement og ikke minst tilgangen p\u00e5 et godt og innholdsrikt skolebibliotek som var motoren.<\/p>\n Bildet er tatt av Mystic Art Design<\/a> fra Pixabay<\/a><\/p><\/div>\n Vi vet at lesing er viktig. Vi vet at lesing er n\u00f8kkelen for \u00e5 «lykkes» p\u00e5 skolen. Vi vet at mange barn og unge ikke leser b\u00f8ker, og spesielt gjelder dette guttene, selv om det er en sannhet med mange modifikasjoner<\/a>. Da er det for meg et stort, h\u00e5rreisende paradoks at man vurderer, med et pennestr\u00f8k, \u00e5 fjerne ordet «skolebibliotek» fra oppl\u00e6ringsloven. Noen vil sikkert hevde at det ikke vil utgj\u00f8re noen praktisk forskjell at man endrer ordlyden fra «skolebibliotek» til bare «bibliotek», men en bortimot samlet bibliotekarstand frykter at dette vil svekke skolebibliotekets (allerede sv\u00e6rt varierende) rolle og \u00f8ke de sosiale forskjellene blant barn og unge<\/a>.<\/p>\n Jeg skal derfor kjempe innenfra. Jeg skal bidra til \u00e5 styrke skolebiblioteket p\u00e5 egen skole og forh\u00e5pentligvis i skolen generelt. Det er dette jeg svarer n\u00e5r jeg blir spurt om hvorfor jeg skal studere igjen. Ikke for \u00e5 bli r\u00e5 p\u00e5 arkivering og klassifisering, men for \u00e5 \u00f8ke min formidlingskompetanse. Bibliotekarer og skolebibliotekarer st\u00e5r i en s\u00e6rstilling hva evne til \u00e5 vekke leselyst ang\u00e5r, og slike evner \u00f8nsker jeg \u00e5 tilegne meg. Det skal lyse i \u00f8ya til ungene n\u00e5r jeg er ferdig med dem, for \u00e5 si det s\u00e5nn.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" «Skolebibliotekar? Skal du slutte som l\u00e6rer?» Det er sp\u00f8rsm\u00e5l jeg har f\u00e5tt etter at jeg har sagt at jeg skal studere Skolebibliotekkunnskap p\u00e5 UiA. Nei, jeg skal sj\u00f8lsagt ikke slutte som l\u00e6rer. Til det er l\u00e6reryrket altfor spennende, utfordrende … Les videre ![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/catoo\/files\/2020\/09\/biblo-300x216.jpg\")