Retorikk i skolen – «We’ll be watching you!»                                      (kultur og samfunn)

Retorikk-ekspert Kjell Terje Ringdal kaller Greta Thunbergs tale i FN for «ikonisk», og sammenlikner den med Martin Luther Kings legendariske «I have a dream-tale». (TV2: 2019)

Ingressen til artikkelen «-Dette er på Martin Luther King-nivå» (TV2: 2019) viser hvor aktuelt bruken av retorikk er, også for unge. Eksperten framhever hvordan ei 16 år gammel jente fra Sverige virkelig klarer å bli hørt på den verdensarenaen som FNs klimamøte i New York er gjennom sin uvanlig sterke retorikk. Ringdal forklarer hvordan jenta fra ungdomsskolen blir stående som en markør for klimaproblematikken gjennom sin engasjerte tale til verdenslederne.

– Der Martin Luther King snakker om «I have a dream», snakker hun om at «vi har et mareritt». Der King var relativt rund og voksen i sine beskrivelser av de svartes problem, har Greta Thunberg barnets kraft til å være positivt unyansert, sier han. (TV2: 2019)

Nettopp at hun er så ung gjør at det hun sier får ekstra vekt. I tillegg behersker hun de tre bevismidlene innen tradisjonell retorikk; ethos, pathos og logos. Thunberg oppfattes troverdig og kunnskapsrik i emnet klimapolitikk, hun appellerer til følelser hos mottakeren gjennom sitt engasjement og sin væremåte, samt hun overbeviser mottakeren om at dette er sant og at det haster å gjøre noe. Ringdal sier hun er en utrolig god kommunikator med veldig tydelig språk og ofte sylskarpt budskap. Hennes pathos er spesielt sterk gjennom hennes strenge og direkte blikk.

Hva er så retorikk, hvilken plass har det i skolen, og hvordan er det ute i norske klasserom?

Lloyd F.Bitzer sier; «…en retorisk ytring er en ytring som har til hensikt å frambringe en handling eller en forandring i verden.» (Bakken 2014: 15). Thunberg ønsker begge deler med sin tale, og hvis en sekstenåringen klarer det, så kan også andre. Å kunne overbevise eller overtale noen til noe er egenskaper vi alle som aktive samfunnsdeltakere trenger å beherske i mange situasjoner. Ikke bare på verdensarenaen, men også i nasjonal politikk, lokalsamfunn og i hverdagssituasjoner. Det være seg meninger om selvbestemt abort, sykkelstier til skolen, ting som skjer på fotballbanen, hvor lenge man skal få være ute i helgene eller etiske og moralske valg som oppstår i vennegjengen. Kjennskap til retorikk er viktig i alle faser av livet.

«Overtalelse er med andre ord et sentralt element i menneskelig samhandling, og med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) har også det akademiske faget der man studerer overtalende språkbruk, retorikken, blitt en viktig del av norsk skole.» (Bakken 2014: 11)

Ser man på kjerneelementene for fagfornyelsen vil retorikk fortsette å ha en stor plass i norskfaget:

Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. De skal kunne bruke og variere språklige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster. De skal utøve digital dømmekraft og opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre. (LK20: 2019)

Læreplanene viser at retorikk er viktig. Verre er det med hva som faktisk blir gjennomført i skolen. Å trene opp elevene til å argumentere for sine meninger ligger solid rotfestet i skolen, men dette med å helt konkret undervise i retorikkens bestanddeler og oppbygging tror jeg det syndes mye mot. På spørsmål svarer 50% av mine kolleger at det ikke gjøres. Spør man våre elever om hva som ligger i begrepet «retorikk» vil de færreste kunne svare på det. Her må endring skje. Retorikk er absolutt dagsaktuelt, noe artikkelen fra TV2 viser. Det er noe alle kan ha utbytte av, uansett alder. For å kunne gjøre elevene til aktive samfunnsborgere må spesielt norsklærerne ta ansvar for gjennomføringen av retorikkundervisningen. Etter å ha lest pensum for videreutdanningen i norsk, og forklart på fagsamling i norsk på egen skole hvor stort, viktig og aktuelt retorikkemnet er, har flere av mine kolleger også fått øynene opp for svakheten i vår norskundervisning. Alle norsklærere må våkne opp for renessansen antikkens lærdom har fått og bidra til at emnet får den plassen det fortjener og har krav på i undervisningen. Gjennom min kunnskapsdeling er dette allerede satt i gang hos oss. La Greta Thunbergs verdensberømte tale ikke bare være et ikon for klimapolitikken, men også for gjenoppliving av retorikk-kompetansen i unges utdannelse på alle skoler. «We’ll be watching you!»

Kilder:

TV2. (2019). –Dette er på Martin Luther King-nivå.  https://www.tv2.no/a/10867790/ lastet ned 11.10.19

Jonas Bakken. (2014). Retorikk i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

LK20. (2019). Regjeringen.no https://www.regjeringen.no/contentassets/3d659278ae55449f9d8373fff5de4f65/kjerneelementer-i-fag-for-utforming-av-lareplaner-for-fag-i-lk20-og-lk20s-fastsatt-av-kd.pdf lastet ned 11.10.19

Seile sin egen sjø (Ungdommers identitetsutvikling)
I historisk perspektiv har sjangeren fantastisk litteratur blitt sett på som noe mindreverdig litteratur, kanskje aller mest av de som er formidlere av litteraturen i ungdomsskolen; lærerne. Hva gjør dette med ungdommers identitetsutvikling og selvbilde?

Selv ble jeg fanget i bøkenes magiske verden på ungdomsskolen, men skjulte hva jeg faktisk las med en annen bok utenpå. Margit Sandemos «Sagaen om Isfolket» på 47 bøker var på ingen måte god nok litteratur for norsklæreren. Vi måtte lese Ibsen, som var «ordentlig litteratur». Kjedelige leseøkter uten leselyst ble resultatet. Dette endret seg da jeg fant Isfolket. Sagaen som er oversatt til minst 8 språk, og utgitt i et opplag på over 6 millioner bare i Norge (Wikipedia, 2019), var ikke gode nok for skolen. Omslaget på bøkene var tidvis erotisk med overnaturlige elementer. Norsklærerens holdning var at dette var «søppellitteratur», det gjorde meg flau. Bøkene var ikke en del av den litteraturkanon som 80-talls læreren så på som pedagogisk riktig. Likevel fortsatte jeg å lese i det skjulte. Oppvåkningen og erkjennelse av at det fantes noe helt magisk der ute, formet meg som person. Jeg forelsket meg i bøker, tilbrakte dager og netter fordypet i disse bøkene, og hadde i løpet av året seilt gjennom alle 47. Jeg lærte massevis om mennesker, om historie og forholdene på 1500 tallet og oppover, om syntaks og ordforråd, om skildring og oppbygging av en handling, alt implisitt, gjennom indre bilder og i møte med teksten. Ikke minst økte lesehastigheten veldig. Jeg lærte hva JEG likte og hvem JEG ville være. Jeg lærte også hva jeg IKKE likte, og hvordan jeg IKKE ville være, som norsklæreren.

Arne Johannes Aasen sier at «… norsklæraren må være ein balansekunstnar som veg det eine opp mot det andre. Endå viktigare er det kanskje å stille det grunnleggjande spørsmålet: Kva skal elevane lære? Og kva for ferdigheitar skal dei utvikle? Om dei skal kunne vurdere kva som er god og dårleg litteratur og kunnskap, er det ikkje tilstrekkelig at læraren fortel dei at Ibsen er Noregs viktigaste forfattar…» (Smidt, 2009)
I en sårbar alder må ikke lærerens holdninger og preferanser i for stor grad få styre litteraturvalget. Jon Smidt sammenligner litteraturundervisingen med et samarbeid mellom en styrmann og et mannskap på et skip, der læreren er styrmannen som gjennom arbeidsfordeling og gjensidig samspill med elevene skal nå fellesteksten. (Smidt, 2009) Jeg våger å overføre metaforen til valg av litteratur i skolen. Læreren er styrmannen som må stake ut kursen og veilede sitt mannskap elevene i det havet av alternativer og muligheter som ligger der ute, men ikke overstyre og kommandere dem til å bare lese det han selv ønsker. Tidvis er drypp fra litteraturkanon viktig, men i større grad må mannskapet få friere tøyler. For størst mulig måloppnåelse må de selv få velge hva som er riktig arbeidsredskap, slik at de sammen kan holde stø kurs mot målet om økt leselyst, språkutvikling og identitetsutvikling.

Pisa-undersøkelsen viste at norske elever hadde mer negative holdninger til lesing enn OECD-gjennomsnittet, særlig gjaldt dette guttene. «Sylvi Penne forklarer dagens heltefortellingers popularitet ut fra ulike teorier om den moderne barndom. Utvisking av skillet mellom barn og voksen, svekking av foreldreautoriteten og en mer fragmentert verden gjør det vanskeligere å finne forbilder for å bli voksen og ta ansvar for seg selv og for samfunnet enn før. Fantasy-sjangerens kjempende helt som overvinner det onde, blir dermed et ideal som kan gi barnet den tilliten det trenger for at det nytter å kjempe for å bli helt i sitt eget liv.» (Smidt, 2009) I dette ligger det at den tradisjonelle kanonundervisningen må vike for samfunnets endringer. Dagens mannskap, dagens elever har andre erfaringsbakgrunner. Familieforhold er for de fleste en egen liten saga og bryter med tidligere tiders «A4-familier». Elevene trenger dermed andre forbilder og helter enn før, mer tilpasset deres behov og erfaring.
Videre sier Penne: «De onde figurene kan sees som konkrete bilder på «indre fiender» som angst og skam eller andre sider av oss selv vi må konfrontere og overvinne for å oppnå psykologisk modning.» (Smidt, 2009) I fantasy-sjangeren ligger det en forventning om at det ender godt. Rammene er trygge. Dermed kan fortellingen presentere ondskap i grusomme former uten at det blir for mye. Helten vinner til slutt, den gode magien i verden seirer, balansen blir gjenskapt. Hovedpersonen har utviklet seg, gjerne blitt sterkere og modigere, lært å gjøre det rette i vanskelige situasjoner. Fantastisk litteraturen underholder ungdom, de kjenner seg igjen i helten, og de får en følelse av de overvinner vanskene sammen med ham. Dette gir selvtillit og er med på å forme dem som personer. Spesielt guttene liker fantasy.

Skolens mål med undervisningen må være å hjelpe elevene til å finne seg selv, ikke den man mener de bør finne basert på eldre kulturer og tradisjoner. La dem seile sin egen sjø gjennom fantasiens verden og utvikle egen identitet. Modning fører gjerne til at sjøreisen endres. Selv ville jeg ikke lest Isfolket i dag, min interesse, erfaring og kunnskap er endret. I ungdomsårene tror jeg ikke det er så viktig hva du leser, men at du leser. La all litteratur ha egenverdi og være en port inn til leselyst og bøkenes fantastiske verden. Når dette skjer skapes også identitetsutvikling og selvbildet trygges.

I LK20 under kjerneelementer står det: «Tekst i kontekst – Elevene skal lese tekster for å få estetiske opplevelser, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser.» Dermed åpnes det opp for at det fantastiske litteraturskipet kan få en enda større plass i skolen, og sidestilles med litteraturarven fra blant annet Ibsen.

Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Sagaen_om_Isfolket Hentet 13.09.19
Aasen, Arne Johannes. Ungdom og tekstkulturar. Hentet fra Norskdidaktikk Smidt, Jon 167-8
Smidt, Jon. Styrmannen og mannskapet. Hentet fra Norskdidaktikk Smidt, Jon s.306
Penne, Sylvi. Kva har Harry Potter som ikkje alle heltar har? Hentet fra Norskdidaktikk Smidt, Jon s.178
LK20, Kjerneelementer i faget norsk, 2019
https://www.regjeringen.no/contentassets/3d659278ae55449f9d8373fff5de4f65/kjerneelementer-i-fag-for-utforming-av-lareplaner-for-fag-i-lk20-og-lk20s-fastsatt-av-kd.pdf