FN vedtok 17 bærekraftsmål i 2015. Planen er å utrydde fattigdom, jobbe mot ulikheter og stoppe klimaendringene fram mot 2030 (Regjeringen, 2021) I den nye læreplanen i kunnskapsløftet er bærekraftig utvikling ett av tre tverrfaglige temaer. Om bærekraftig utvikling i norskfaget står det:

«I norsk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utvikle kunnskap om hvordan tekster framstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt. Gjennom å møte fagets tekstmangfold, lese kritisk og delta i dialog kan elevene utvikle evnen til å forstå og håndtere meningsmotsetninger og interessekonflikter som kan oppstå når samfunnet endres i en mer bærekraftig retning. Faget norsk bidrar til å bevisstgjøre elevene og ruste dem til å handle og påvirke samfunnet gjennom språket.» (Utdanningsdirektoratet. 2021).

Norskfaget har til alle tider gjenspeilet det samfunnet vi lever i. Vi lever i en tid der klimaendringene blir tydelige for oss, vi får stadig mer kunnskap om hvor mye plast som skjuler seg i havene våre og verden får stadig flere flykninger. Dette er utfordringer vi er nødt til å forholde oss til, engasjere oss i og endre på. Men det kan være vanskelig å vekke det store engasjementet om man ikke kjenner direkte på disse utfordringene selv.

Hvordan skal vi få unge til å engasjere seg i problemstillinger som ikke nødvendigvis angår dem?

Norskfaget kan være med å skape engasjement for bærekraftig utvikling. Skjønnlitteraturen er viktig for å utvikle forståelse, engasjement og ønske om å finne en løsning. Som det står i læreplanen i kunnskapsløftet handler bærekraftig utvikling i norskfaget om «at elevene skal utvikle kunnskap om hvordan tekster framstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt» (Utdanningsdirektoratet. 2021). I norskfaget får eleven mulighet til å sette seg inn i andre menneskers utfordringer og utvikle kunnskap og empati. Jeg tenker spesielt på elevens møte med skjønnlitteraturen, der man møter andres erfaringer og opplevelser. I skjønnlitteraturen gis eleven innsyn i det en ikke nødvendigvis har erfart selv, men som en likevel kan relatere seg til både intellektuelt og emosjonelt, og dermed oppnå en dypere forståelse av.

Skjønnlitterære tekster gir mulighet for å sette seg inn i andres situasjoner, men også mulighet til å holde avstand. Man setter seg inn i andres situasjoner og føler med dem, eller får nye perspektiver på problemstillinger. Eller man kan holde avstand når teksten ikke skildrer virkeligheten og man ser alt fra et mer objektivt ståsted. Slike tekster kan gi leseren mulighet til å utforske og erfare forskjellige situasjoner, og øve leseren i å se muligheter og løsninger på viktige problemer (Rødnes, 2019, s. 63).

Ikke bare det å lese skjønnlitterære tekster kan vekke engasjement, men også samtalen om tekstene. Det å lese om bærekraftproblematikk kan oppleves tøft og maktesløst for barn og unge og de trenger ofte å snakke om vanskelige følelser. Det er viktig at de får muligheten til å sette ord på, og diskutere, oppfatninger og følelser. (Rødnes, 2019, s. 64).

Videre i kunnskapsløftet står det at «ved å delta i dialog kan elevene utvikle evnen til å forstå og håndtere meningsmotsetninger» (Utdanningsdirektoratet. 2021). Det er i norskfaget eleven lærer å argumenter for egne meninger og å lytte til andres. Det er i norskfaget kan elevene blir like gode retorikere som Greta Thunberg, og lærer å argumentere muntlig og skriftlig til publikum.

Jeg mener at norskfaget har stor betydning for bærekraftig utvikling. Jeg tror at ungdommen vil engasjere seg i bærekraftig utvikling om de får lese gode tekster som vekker følelser, empati og forståelse. Jeg tror ungdom vil bry seg når de får være med å diskutere tekster om for eksempel klimaforandringene eller likestilling. Og jeg tror ungdom vil engasjere seg i samfunnsdebattene selv om problemene ikke angår ungdommen direkte, for norskfaget bidrar til å bevisstgjøre elevene og ruste dem til å handle og påvirke samfunnet gjennom språk. (Utdanningsdirektoratet. 2021).

Kunnskapsdeling med kollegaer.

Samtale med Tore Sætermoen og Anne Kathrine Tveide om Norskfagets betydning for bærekraftig utvikling

Kilder:

Regjeringen (2020, 18.05.) FNs bærekraftsmål. Hentet 11.oktober 2021 fra https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/utviklingssamarbeid/sdg_oversikt/id2505654/

Utdanningsdirektoratet (u.å.) Tverrfaglige temaer. Hentet 11.oktober 2021 fra https://www.udir.no/lk20/nor01-06/om-faget/tverrfaglige-temaer

Rødnes, Kari Anne (2019). Skjønnlitteratur og bærekraft – et bidrag fra norskfaget, I: Ole Andreas Kvamme & Elin Sæther (red.),  Bærekraftdidaktikk.  Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-2427-2.  Kapittel 3.  s 61 – 75