Hvor mange ganger har du hørt elever si: «Svensk er jo bare et tullespråk!» eller «Jeg skjønner ikke et ord av dansk»? Kanskje er det fordi vi utsetter dem for lite for språkene til våre nærmeste naboer? Eller fokuserer vi så mye på vårt eget språk at vi glemmer hvor nyttig det er å forstå de språkene som ligner mest på vårt eget?
I dette innlegget skal jeg vise hvorfor nabospråkundervisning er viktig – og hvordan du enkelt kan gjøre det ved hjelp av gode nettressurser.
Hva er egentlig nabospråk og hvorfor er det så viktig?
Det kan med første øyekast høres ut som om det er snakk om språket til naboen eller til nabolandene. Det er riktig til en viss grad, men selv om finnene er våre naboer, kan vi ikke si at finsk er vårt nabospråk. For at noe skal kunne klassifiseres som et nabospråk skal man i stor grad kunne kommunisere med en annen på eget morsmål uten store problemer, eller skolering i forkant (Hårstad, 2021, s. 18). Hvorfor er det så viktig kan man kanskje spørre seg. Det gjør at vi kan hoppe over et mellomledd med tolk o.l. Man kan uttrykke seg på norsk og få svar på svensk eller dansk enten skriftlig eller muntlig. Dette kalles for «ettspråkprinsippet» (Hårstad, 2021, s. 12). Historien til Skandinavia går langt tilbake, og vi har både vært i union med Sverige og Danmark. Det gjør at vi skandinavere har en historie det er viktig å holde på. På 1800-tallet var det en bevegelse som ble kalt «skandinavisme» som bygget på likhet mellom landene i Skandinavia og samlet nasjonene. Siden den gang har vi hatt flere som har jobbet med det samme, blant annet Nordisk råd og Nordisk ministerråd (Hårstad, 2021, s. 15).
Nabospråk i skolen – et læreplanfestet ansvar
Hovedgrunnen for at vi har dette for mange lærere at det står i læreplan at vi må gjøre det. Det betyr ikke at vi ikke trenger å gjøre det spennende og interessant både for oss selv, og for elevene. I læreplan i norsk står det spesifikt i kjerneelementene at våre nabospråk, svensk og dansk, skal være representert i tekster som elevene bli presentert, og skal reflektere over (Hårstad, 2021, s. 15).
Men hvordan kan vi som lærere gjøre dette spennende for elevene? Heldigvis finnes det gode nettbaserte ressurser som kan gjøre jobben enklere. Her ser vi på to av de beste:
Norden i skolen – en gullgruve for nabospråkundervisning
Når vi underviser i nabospråk, møter vi ofte elever som enten synes dansk og svensk er morsomt, men uforståelig, eller som ikke ser poenget med å lære det. Mange opplever nabospråkene som vanskelige og et hinder istedenfor en bro til å kommunisere. Her kommer Norden i skolen inn som en genial ressurs. Denne plattformen gir norsklærere ferdig tilrettelagte undervisningsopplegg, autentiske tekster og videoer, og – kanskje det mest spennende – en egen språkchat der elevene kan snakke med andre nordiske ungdommer.
I stedet for å kun jobbe med nabospråk i en teoretisk setting, gir språkchatten på Norden i skolen elevene muligheten til å bruke dansk, svensk og norsk i en ekte samtalesituasjon. Her kan de skrive med jevnaldrende elever fra hele Norden i et trygt, pedagogisk opplegg, der målet er å lære gjennom kommunikasjon. Dette senker terskelen for å prøve seg på de andre språkene, samtidig som det gir en opplevelse av at språkene faktisk kan brukes til noe nyttig – å snakke med andre ungdommer.
Her har du et forslag til et undervisningsopplegg på ungdomsskolen med bruk av Norden i skolen som nettressurs:
For å gjøre nabospråkundervisningen mer relevant og motiverende, kan du bruke språkchatten aktivt i undervisningen.
Mål: Elevene skal kommunisere skriftlig med nordiske ungdommer og reflektere over likheter og forskjeller i språk og kultur.
Gjennomføring:
- Forberedelse: Start med en kort gjennomgang av hvordan norsk, svensk og dansk er beslektet. La elevene komme med eksempler på ord de kjenner fra svensk og dansk.
- Aktivering av språkforståelse: Del klassen i små grupper og la dem utforske noen korte tekster på svensk og dansk fra Norden i skolen. De noterer ord og uttrykk de synes er vanskelige. Gå gjennom noen av disse i plenum.
- Bruk av språkchatten: Elevene logger inn på språkchatten og får i oppgave å presentere seg selv og stille to-tre spørsmål til en elev fra et annet nordisk land. Målet er å ha en kort samtale på «blandinavisk» – altså en blanding av norsk, svensk og dansk.
- Refleksjon: Etter chatten diskuterer vi i klassen: Hva var lett å forstå? Hva var vanskelig? Hvilke strategier brukte elevene for å gjøre seg forstått?
- Oppsummering: Til slutt lager hver elev en kort skriftlig refleksjon om erfaringene sine. Dette kan være en sammenligning mellom eget språk og nabospråkene, eller en vurdering av hvordan det var å prøve å kommunisere med ungdom fra et annet nordisk land.
Dette opplegget gir elevene en autentisk opplevelse av å bruke nabospråkene i praksis, samtidig som det skaper motivasjon for å lære mer. Språkchatten gir en unik mulighet til å vise at dansk og svensk ikke bare er noe man leser i en bok, men et levende språk som kan brukes til å bygge relasjoner og forståelse på tvers av landegrenser.
Dette undervisningsopplegget knytter seg direkte til kompetansemålet i norsk for ungdomstrinnet: «lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Ved å lese tekster, lytte til autentiske samtaler og selv prøve å kommunisere på nabospråkene, får elevene både økt forståelse og en praktisk opplevelse av hvordan dansk og svensk fungerer i praksis.
En annen nettressurs som er verdt å sjekke ut, er Foreningen Norden. Mens Norden i skolen er full av konkrete undervisningsopplegg, tar Foreningen Norden et litt bredere blikk på nordisk språk og samarbeid. De jobber ikke bare for at vi skal forstå dansk og svensk bedre, men for at vi faktisk skal bruke disse språkene og føle oss som en del av det nordiske fellesskapet.
Språk handler jo ikke bare om å pugge gloser – det handler om kultur, identitet og historie. Foreningen Norden har flere prosjekter og initiativer der elever kan samarbeide på tvers av landegrensene, og hvor nabospråkene blir en naturlig del av kommunikasjonen. Det finnes også tips til hvordan skoler kan koble seg på nordiske samarbeid, og ressurser for lærere som vil gi elevene et litt større perspektiv på hvorfor det å forstå svensk og dansk faktisk er nyttig.
Foreningen Norden viser altså at nabospråkundervisning ikke trenger å handle om å sitte med en tekst og streve seg gjennom rare svenske ord – det kan også være en inngang til å oppleve det nordiske fellesskapet på en helt annen måte.
Norden i skolen: https://nordeniskolen.org/nb/
Foreningen Norden: https://www.norden.no/
Til slutt, hvorfor skal vi bry oss om nabospråk? Fordi det ikke bare handler om å knekke koden på dansk og svensk, det handler om å åpne dører. Det handler om å gjøre det enklere for elevene å forstå naboene våre, få tilgang til nordisk kultur og litteratur, og kanskje til og med gjøre det lettere å jobbe eller studere i et annet nordisk land i fremtiden.
Både Norden i skolen og Foreningen Norden er lett tilgjengelige for lærere og har variert materiell som passer ulike elevgrupper. Språkforståelsen kan være en utfordring, men med god veiledning blir ressursene svært nyttige i nabospråkundervisningen.
Vi kan selvsagt velge å droppe det. Fortsette å la elevene tro at dansk bare høres ut som noen som mumler med varm mat i munnen, eller at svensk er en parodi man hører på TV. Men da mister vi en mulighet. En mulighet til å gi dem en reell forståelse av hvor mye språkene våre har til felles, og hvor mye enklere det blir å kommunisere når vi faktisk prøver.
Så neste gang du skal undervise i nabospråk – hvorfor ikke teste ut noen av disse ressursene? La elevene høre, lese og ikke minst bruke nabospråkene. Kanskje oppdager de at svensk og dansk ikke er så uforståelig likevel. Kanskje, om vi bare gir dem nok eksponering og de riktige verktøyene, vil de en dag kunne snakke med en svenske eller en danske uten å ty til engelsk. Og det er vel akkurat det vi ønsker?
Kilder
Hårstad, S. (2021) Nabospråk og nabospråkundervisning (2.utg.). Cappelen Damm akademisk.
Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nor01-07/kompetansemaal-og-vurdering/kv920