«Peer! Du…….»
Hvor mange av norske 10 klassinger kan fullføre denne setningen? Hvor mange nordmenn forøvrig, kan en av tidenes sterkeste åpningsreplikker? So, what tenker du nok….jeg klarer meg veldig fint uten Hamsun…..
Vil samfunnet bli fattigere uten Peer?
Jeg jobber som norsklærer på en Internasjonal skole. Jobben er utfordrende, givende og spennende, og jeg er heldig som får være sammen med så mange fantastiske elever og kollegaer fra mange ulike kulturer. Men min rolle som norsklærer i dette internasjonale miljøet, gir meg også spennende utfordringer. For mange av mine elever, er mine tre timer i uken, dere eneste vindu inn i den norske kulturen og litteraturen. Dette gir meg et enormt ansvar. Ikke bare skal jeg gjøre disse elevene til utmerkede kommunikatorer, men jeg skal også være en ambassadør for norsken i et samfunn hvor vårt språk er på viken de front i forhold til engelsk. Dette tvinger frem relevante spørsmål om innholdet og hensikten med faget mitt: Hvordan skal våre internasjonale elever kunne føre videre den norske kultur og litteraturarven? Hva vil det si å være norsk i 2016? Hva kan disse multinasjonale elevene tilføre det norske? Hva skal jeg som døråpner til den norske litterære kanoen vektlegge? Skal jeg hamre inn de store klassikerne eller skal jeg åpne opp for mer relevante samtidstekster?
For meg, er det viktig at jeg kan gi mine elever en feller kulturell og litterær referanse. Det er mitt ansvar at elevene vet hvem Ibsen var og hvor viktig hans litteratur var for å skape debatt og formidle den norske kulturen. For meg er ikke det viktigste at de kan alt om hans liv og kan ramse opp innholdet i verk etter verk, men jeg er opptatt av at de skal vite om betydningen av denne litterære arven. Vite at disse tekstene handler om mye av det de selv er opptatt av i dag, at denne klassiske litteraturen fortsatt er aktuell. Vite at litteratur har en hensikt. Vite at litteratur er med på å binde sammen en kultur.
For å kunne formidle denne betydningen av den norske litterære kanoen, må man kunne engasjere elevene sine. Ingen engasjement, ingen læring. Og dette er jo en daglig utfordring for de fleste lærere. Hvor mange lærere har ikke utfordringer med å engasjere elevene sine? Hvor mange lærere der ute opplever ikke utfordringer i forhold til å velge litteratur til undervisningen?
Kan svaret på alle disse utfordringen være muntlig fortelling?
Som lærer opplever jeg til stadighet at elevene ikke henger med på mine kulturelle referanser, spesielt når det kommer til den muntlige fortellertradisjonen og litterære kanon. Når jeg stiller spørsmålet hvert år i 7 klasse: «Nevn noen eventyr dere kjenner godt«, kommer gjerne hele lista til Disney og den animerte rekka til Pixar… Istedenfor å ha blitt fortalt eventyr for på senga, har disse elevene vokst opp med å se på animasjonsfilmer på iPaden. Dette skaper utfordringer for elevene når de kommer til skolen da de ikke har fått disse norske fortellingen inn under huden. Å ha fått høre folkeeventyr, i tillegg til Egner, Vestly og Andersen, har styrket min opplevelse av den norske kulturen og min tilhørighet i den.
Vil det ikke være trist å ha elever som ikke har noen assosiasjoner til dette bildet?
I sin bok «Muntlig fortelling i faget, skriver Fridunn Karsrud: «Å få tilgang til kulturens fortellinger uavhengig av sosial bakgrunn vil kunne gi elevene et felles grunnlag og felles referanser og på den måten bidra til å bygge opp deres kulturelle kapital«. (2010:11-12.) Dette opplever jeg som særs viktig, da jeg selv jobber på en Internasjonal Skole. Elevmassen vår består av mange kulturer og elver som har bodd litt her og litt der – dette gjør at de ikke har samme utgangspunkt som andre elever som har tilbrakt mesteparten av sin tid i en kultur. Disse elevene har selvfølgelig utfordringer i forhold til å forstå hva den norske litterære kanon er og viktigheten av denne. En måte for å kunne gi disse nyttige kulturelle referanser, kan være gjennom en aktiv bruk av muntlige fortellinger. Dette trenger ikke være veldig tidskrevende og elevene selv trenger ikke ha så store lesekunnskaper selv. Det som skiller muntlig fortelling fra f.eks. høytlesing er bl.a. at det kreves mer av mottakeren. Muntlig fortelling krevet 100% konsentrasjon – mottakeren får ikke mulighet til å tenke seg bort fordi formidleren kan bevege seg rundt i rommet, få elevene til å gjenta kjente fraser og få blikkontakt med elevene. Dette skaper en nærhet mellom læreren og elevene – de skaper en opplevelse av teksten sammen, og den avstanden som en fysisk bok kan skape er borte. Mulighetene også for å skape en dialog gjennom at elevene gjentar repetisjoner, svarer på spørsmål og annen type respons , altså en gjensidig kommunikasjonssituasjon. Høytlesing er en monolog og dette gjør lytteren passiv. Gjenom muntlig fortelling opplever elevene at de skaper noe sammen. ( 2010: 20)
Motivasjonen for læring i skolen er dessverre synkende med alderen. I Elevundersøkelsen måles ulike sider ved elevenes motivasjon. Fra elevene deltar for første gang i elevundersøkelsen ved 5. trinn til de er ferdige med 10. klasse, synker motivasjonen for læring (Topland og Skaalvik 2010, i Meld.St.22-2010-2011). Dette er en stor utfordring for norske lærere, og noe vi alle kan kjenne oss igjen i. Arbeidskravene er mange og omfattende og innholdet kan vel kanskje oppleves som lite relevant og nyttig for elevene.
Å motivere eleven er en daglig kamp og et av læreryrkets største utfordringer. I følge Svarstad i sin artikkel i Aftenposten, føler norske lærere at » …de ikke klarer å motivere elevene«. (Aftenposten) Motiverte elever er gode elever – det vet vi alle. Men kan nøkkelen til å motivere elevene for den norske litterære kanoen være så enkel som muntlig fortelling? Ved å bruke teknikker som Fridunn skriver om i boken sin, kan man memorisere lange fortellinger, til og med romaner og andre verk, og formidle dette gjennom muntlig fortelling. Hvem vil ikke sitte og høre på en engasjert fortelle om Peer Gynt fremfor å prøve å stave seg gjennom denne vanskelige teksten på egenhånd. Hvorfor ikke puste liv i novellen «Karens Jul» gjennom en dramatisk fortelling i klasserommet?
Selvfølgelig er dette problemet mer komplisert og sammensatt enn fremstilt ovenfor, skolen har ofte ingen enkle løsninger. Men kan det hende at man engasjerer elevene i vår felles litterære arv mer gjennom muntlige fortellinger. Det tror ihvertfall jeg, og skal prøve dette ut i alle klassene mine denne høsten. Om ikke annet, skaper jeg ihvertfall engasjement hos elevene og kanskje vekker jeg noens interesse for litteratur..og da er jo halve målet oppnådd.
LITTERATURLISTE
Aftenposten.no. Hentet 18.9.16, hentet fra: http://www.aftenposten.no/norge/Norske-larere-foler-de-ikke-klarer-a-motivere-elevene-74167b.html
Karsrud, Fridunn, (2010) Muntlig fortelling i norskfaget, Latvia,Cappellen Damm
Laringsmiljøsenteret.no, hentet 16.09; hentet fra; http://laringsmiljosenteret.uis.no/klasseledelse/aktuelt/klasseledelse-og-elevers-motivasjon-for-laring-article94351-13159.html
