Oslo, 10.februar 2008
Grethe Haugan, Ann-Hege Lorvik Waterhouse, Sissel Isachsen

Cornelia er ansatt ved Universitetet i Agder og høsten 2007 tatt opp som førstelektorstipendiat ved Høgskolen i Oslo. Hun vil bygge kvalifiseringen rundt 2 nye utviklingsprosjekter, samt tidligere kompetanse fra prosjekter i industri og høgskole.

Elev + bærbar = sant! Fokus på læringsutbytte i alle fagene

Det ene prosjektet er initiert av praksisfeltet ved en konkret henvendelse fra en partnerskole der alle 8.klassinger fikk bærbare PC-er midt i høstsemesteret. Skolen ønsket et forsknings- og utviklingssamarbeid som vil gi ideer og hjelp til å utnytte teknologien slik at den vil styrke elevers læringsutbytte. De ønsket også å få dokumentert og formidlet erfaringer med innføring av PC i undervisning i alle fagene.

Cornelia ser en unik mulighet til å følge 4 klasser over en periode på 3 år, der skolen har godt utstyr og gode muligheter både teknisk og faglig, samtidig at den har lang erfaring som praksisarena for allmennlærerstudenter. Hun vil involvere faglærere og studentene i IKT og læring i dette utviklingssamarbeid. Det vil kunne gi nye praksisformer for studenter og nye rammer for studenters praksisrettet FoU-arbeid.

Hun bruker rike bilder som verktøy til å kartlegge en kompleks og utfordrende situasjon med mange forskjellige aktørene, strukturer, prosesser og utfordringer. Disse fanger opp partnernes aktuelle stemmer og underliggende perspektiver i starten av og underveis i prosessen. I den første kartleggingsfasen viste de rike bildene at både lærerne og skoleledelsen anser bruk av IKT i undervisningen som et nødvendig gode og ser nye muligheter åpne seg, samtidig at de kjente på en blanding av frykt og optimisme ved prosjektstart. Utfordringen underveis i prosjektet er å skape læringssituasjoner i det teknologirike miljøet som har fokus på det faglige.

I en startperiode ønsket en med få midler og rimelig raskt å gjøre elevene i stand til å bruke sin bærbare datamaskin og dra nytte av ulike verktøy i læringsaktiviteter. Studentene i IKT og læring vil støtte opp i 2-3 korte praksisbesøk hvert år. De vil få ulike utfordringer og ulike roller i praksisøktene. For eksempel har læreren gitt en faglig oppgave og studentene har undervist i forhold til denne ved å trekke inn multimedieverktøy på en slik måte at elever raskt kommer i gang med å bruke det i forhold til å løse oppgaven. En annen gang har læreren forberedt og gjennomført selve undervisningen, og studenter har støttet læreren med sine kunnskaper på bruk av programvare og teknologi. Videre utvikler studentene interaktive digitale læringsressurser på oppdrag av skolens lærere og observerer hvordan disse blir tatt i bruk. Her får henholdsvis lærer og elever starthjelp av studentene til å bruke ny programvare og nytt utstyr, mens studentene får prøvd ut og reflektert over ulike måter å undervise og lære på i et teknologirikt klasserom, samt at studentene får konkret og praksisnært FoU-arbeid.

Den lille prosjektgruppen med Cornelia som prosjektleder har skissert en prosjektplan for det treårige samarbeidet, men intensjonen er at den justeres hvert halvår og i nært samspill med samarbeids­partnerne. Fra praksisfeltet er skoleledelse, kommunens IT-avdeling, skolens IT-koordinator, lærere og elever og foreldre tatt hensyn til, fra universitetets side fakultetledelse, kontor for lærerutdanning, faglærere og studenter.

I prosjektet har en valgt metodetriangulering hvor det innhentes både kvantitative og kvalitative data for å undersøke og evaluere de ulike tiltakene fra ulike synsvinkler.

Soft Methodology for Academic Development brukes for å beskrive strukturer, prosesser og problemer i den komplekse situasjonen og forholdene mellom de forskjellige aktører. Sentralt er snapshots av realiteten med stemmer og verdensperspektiver, samlet i "rike bilder". Disse utarbeides i ulike faser i prosjektet, i fokusgrupper og inkrementelle intervjuer, og gir grunnlag for å formulere utfordringer og handlingsplaner.

Det blir jevnlig foretatt omfattende spørreundersøkelse blant elever, lærere og andre voksne i skolemiljøet, der spørsmål om bruk av PC, forventninger, bekymringer og trivsel inngår. Studenter skriver refleksjonsnotater til hvert praksisbesøk og observerer bl.a. hvordan elever bruker sin bærbare PC og hva de jobber med. Disse blir i fortettet form formidlet tilbake til skolen. Det kan bli aktuelt med loggskriving for noen elever. Dessuten vil det bli fokusgruppeintervjuer underveis i prosjektet.

Vil prosjektet få ringvirkninger? Hva kan arbeidet bidra med for andre enn prosjektets partnere? Cornelia har planer om å strukturere, sammenfatte og formidle hendinger, tolkning og analyse av prosjektets første år i en fagartikkel. Her ser hun at det kan være interessant å presentere to problemstillinger. For det første vil det kunne være interessant for andre skoler å se hvordan en skole, som har et godt utgangspunkt for å ta i bruk ny teknologi i undervisningen og som antar at det vil gi et faglig utbytte, legger tilrette for at faglighet og læring styrkes i de nye teknologiske omgivelsene. For det andre vil det kunne være interessant for lærerutdannere å få innsikt i hvordan studentene vurderer sitt eget utbytte av å medvirke i faglærers forskningsarbeid i praksisfeltet, og hvor meningsfullt studentene erfarer en ny form for praksis, der de har mer en forsker- eller utviklerrolle enn en underviserrolle.

I nåværende stund er Cornelia mest opptatt av å bearbeide data fra en omfattende spørreundersøkelse for å finne ut hvordan holdninger, forventninger og bekymringer til bruk av bærbare PC-er endrer seg over tid. Hun ser også en utfordring i å møte skolers behov til å evaluere læringsutbytte ved bruk av bærbar PC, i de ulike fagene og lokalt.

ImageIn Mathematics Norway & China. Mot bedre bestillings- og utviklingskompetanse. - Et prosjekt under CONTEXT-paraplyen

Ut fra hennes interesse for utvikling av animasjoner til bruk i matematikk­læring, er hun gått inn i temagruppen MathWiz som har tilknytning til førstelektor­programmet. I temagruppen samhandler aktørene i en prosjekt­paraply, "CONTEXT - Collaborative Online Networks in conTEXT".

I et delprosjekt utvikler og utprøver partnere fra Norge og Kina en taksonomi for omtale av matematisk orienterte visualiseringer, animasjoner og andre interaktive læringsobjekter. Taksonomien skal utvikles på både norsk, engelsk og kinesisk. Den skal kunne være et rammeverk for beskrivelse og klassifisering av denne type læringsobjekter og føre til bedre valg av disse til bruk i undervisningen.

Cornelia vil bruke taksonomien også i prosessen med å utvikle nye matematiske læringsressurser i dialog med partnere. Hun har sitt eget delprosjekt, "ImageIn Mathematics - Norway & China – Secondary School", som er rettet mot digital visualisering av matematikk i videregående skole. Utviklingsperspektivet sikter mot nettverksbygging og utprøving av samspillsmodeller omkring utvikling av animasjoner og visualiseringer. Det legger særlig vekt på bedring av bestillings- og utviklingskompetanse.

Hennes prosjekt er institusjonelt forankret i virksomhet på eget fakultet som har regi for parAbel (www.parabel.no), et større nasjonalt prosjekt, delfinansiert av Utdanningsdirektoratet. ParAbel utvikler nettbaserte læringsverktøy for videregående opplæring i matematikk og fysikk og sikter mot et rikt tilfang av interaktive og selvinstruerende læringsobjekter. Cornelia har tidligere bidratt med noen animasjoner og har nå et ettårig engasjement i matematikkdelen av prosjektet. Her forfatter hun multimediale læringsressurser og arbeider mest med utvikling av interaktive animasjoner.

Tilknytningen til parAbel gir Cornelia konkrete utviklingsbehov for digitale ressurser. Her er perspektivet en produksjonslogikk og en verdikjede med utvikling av gode ideer, bestillinger og utviklinger, lokalt og ved hjelp fra Kina.

Tilknytningen til CONTEXT setter søkelys mot utvikling av et verdiverksted og verdinettverk i samspill med kinesiske aktører og styrker et mer generelt utviklingsperspektiv.

Utfordringer står i kø når utviklingsprosessen har pedagogiske, faglige, kommunikasjons­messige og produksjonsmessige sider. Så langt er MathWiz-prosjektet godt i gang med utvikling av en norsk og engelsk terminologi for klassifisering av matematiske læringsobjekter. Den testes og justeres trinnvis, bl.a. ved å la norske studenter foreta klassifisering av et antall animasjoner av ulikt slag, før den oversettes til kinesisk språk og testes videre i Kina.

Det har vært viktig å styrke kontakten med kinesiske aktører og potensielle partnere gjennom et besøk i Kina, med presentasjonsseminarer, faglige diskusjoner, produksjonsrettete diskusjoner og faglige besøk i matematikk- og lærerutdanningsmiljøet, i forlag og skole. Det er gjort avtale om begrensede produksjonstester med kinesiske aktører, og det er stor spenning knyttet til oppfølgingen av avtalen etter kinesisk nyttår.