Kompetanse Norge, nå HK-Dir., har formulert kompetansemålene i forsøket på nye modullæreplaner i norsk for voksenopplæringen etter Fagfornyelsen, men ikke alle læringsmålene har fulgt med på lasset, så utfordringen i voksenopplæringen er rett og slett at vi ikke har nabospråk som et konkret læringsmål i modulforsøket .

Dette handler i første rekke om forenkling og tilpasset opplæring for majoriteten av deltakerne som har norsk som andrespråk. Samtidig er det formuleringer man kan tolke og anvende i en eventuell implementering av nabospråk. Nabospråklæring kan dermed etter min vurdering tas i bruk, men i en undersøkende grad i forhold til kompetansemål i norsk. Og disse skal jeg til slutt se nærmere på, presentere og kommentere underveis, enten i forkant eller i etterkant. Dette er konkrete eksempler tilsvarende kompetansemål etter 10.trinn.   Jeg vil også ta med eksempler fra pensumlitteratur i nabospråk underveis i oppgaven, slik som jeg gjør i det følgende avsnitt. 

For å bli betegnet som nabospråk eller grannespråk må relasjonen mellom to språk nemlig være slik at brukerne av de to språka i stor grad kan kommunisere med hverandre uten å ha gjennomgått systematisk trening eller skolering først. Nabospråk er altså språkformer som har så mange lingvistiske likhetspunkter at de er innbyrdes forståelige, men som av sosiohistoriske og politiske årsaker likevel regnes som forskjellige språk. (Kap.2 Hva er nabospråk?) 

Det interessante i denne sammenhengen er i tillegg til knytte nabospråk til norsklæring er å bruke de anbefalte læringsressursene i forhold til læringsmål i samfunnsfag. For eksempel i henhold til også fagfornyelsens tverrfaglige tema, til å se på demokrati i Norden og i tillegg til vårt eget demokrati og hvordan en kan bli kjent med og inngå i et medborgerskap. En av disse tilgjengelige ressursene vil jeg se nærmere på faglig og didaktisk, og i denne forbindelse også anbefale i arbeid med både norsk og samfunnsfag. 

Aller først vi jeg påpeke at de hovedområdene og kompetansemålene jeg fokuserer på i FVO sitt modulforsøk vil være retningsgivende for mitt valg i å bruke ressurser tilknyttet nabospråk. Disse vil være tungtveiende i siste del, hvordan kollegaer, norsklærere og faglærer eventuelt kan nyttiggjøre seg den utvalgte læringsressursen til å oppnå læringsmål. 

Ressursen har jeg funnet på https://nordeniskolen.org/  og ligger under fanen undervisningsmateriell 8.-10.klasse. Denne ressursen har sitt utspring fra Foreningen Norden. Nettsiden er i øye fallende med duse og rolige farger, passe mengde tekst, oppgaver og bilder. Når man ser tydeligere på tekstene så legger en merke til at disse er oversatt fra dansk, på grunn av enkeltord og setninger, og noen av tekstene er faktisk på dansk. Og det er jo egentlig bare en fordel for å teste ut et av være nabospråk. 

Tanken om Norden som et kulturfellesskap ble ikke helt borte, (*etter tankene om skandinavisme på 1800-tallet) og i 1919 ble den ikke-statlige organisasjonen Foreningen Norden etablert for å arbeide for å styrke samarbeidet mellom de nordiske landa. Denne sammenslutningen er fortsatt i drift og har blant annet fellesnordisk språkforståelse som et viktig innsatsområde. (*min tilføyelse, Kap.1 Hvorfor arbeide med svensk og dansk i norsk skole?) 

På oversikten inne på nettsiden listes det opp temapakker og den aktuelle heter Den nordiske velferdsstaten: Kan den overleve, og har den en fremtid?  Dette temaet kan etter min mening implementeres i flere mål i samfunnsfag, men også i kompetansemål i norsk som i denne sammenhengen er utgangspunktet. Man får et nordisk perspektiv slik temaet er presentert, med tanke på at velferd er ikke bare et norsk prosjekt, men et nordisk felleseie og at mange av velferdsytelsene er sammenlignbare, og dessuten basert på samme verdisyn slik Erik Allardt analyserer dem. 

Innledningen av tema er med fokus på analysen denne finske sosiologen har gjort av de nordiske levevilkårene, med overskriften “Hva er velferd?”.  

Denne gir en nær og menneskelig tilnærming til begrepet velferd, knyttet til de tre verbene; å ha, å elske og å være. I fortsettelsen av analysen er det muntlige oppgaver og fire korte men viktige lesestykker med forklaringer på Hva velferd er for den enkelte?, Hva innebærer velferdsstaten og velferdssamfunnet? , Hvorfor skal staten gripe inn? , og til slutt: Velferdsstatens funksjoner.  

Jeg velger å ta med tekstutdrag fra Hva er velferd for den enkelte? 

Det er likevel forskjeller i de mulighetene som forskjellige borgere har i den universelle velferdsmodellen. For eksempel gjelder det i de forskjellige nordiske lande forskjellige regler for, hvilke ytelser innvandrere og flyktninger har rett på. Det grunner seg på det synspunktet at en velferdsstat med en betydelig omfordeling, som den nordiske, krever et betydelig verdimessig og kulturelt fellesskap. Noen vil gå så langt som å si at en fordelingsmessig rettferdighet kun kan realiseres innenfor den enkelte nasjonalstat og dermed ikke umiddelbart gjelder for mennesker som kommer til landet. Derfor blir det viktig å drøfte hvilke krav som stilles til nye borgere verdimessig og kulturelt før man føler seg forpliktet til å anse dem for sine medmennesker som har de samme rettigheter som en selv. Det samme gjelder i en viss utstrekning for den arbeidskraften som søker til de nordiske landene fra særlig Øst-Europa.   

Jeg har også valgt utheve en del av teksten, for å poengtere at disse setningene treffer akkurat på de fleste av våre deltakere med norsk som andrespråk. De uthevede ordene er etter min mening uheldig formulert og kan oppleves krenkende fra mitt ståsted. Alle mennesker er medmennesker uavhengig av statsborgerskap, utenlandsk bakgrunn og hva man skal kunne kreve av dem i forhold til velferdsordninger. Om det i dette tilfellet er oversettelsen som har slått feil, så håper jeg for all del det. 

Det er også tre undertema: Tre velferdsmodeller, Den universelle velferdsstaten under press og Utviklingen av den nordiske velferdsstaten. De tre undertemaene har tilnærmet lik utseende og oppbygging som den nevnte hovedsiden. Men her fremtrer også språket i dansk drakt, og blir en opplagt mulighet til sammenligning av nabospråket. Undertemaet Tre velferdsmodeller er i sin helhet skrevet på dansk, og ikke oversatt til norsk. 

Hvorfor anbefale dette for voksenopplæringen? 

Poenget er språkkunnskap, og å oppøve metaspråklighet og å se på slektskapet, likheter og ulikheter mellom nabospråkene norsk, svensk og dansk. Siden ressursen opprinnelig er dansk og tekstene er oversatt fra dansk og enkelte tekster er glemt eller utelatt oversatt, så blir sammenligningen selvfølgelig med dansk. 

Blant annet vil arbeid med svensk og dansk innebære oppøving av metaspråklig bevissthet – ikke minst i form av en større forståelse av det norske språksystemet. Eller rettere sagt: de norske språksystemene. Norsk rommer et stort strukturelt mangfold når vi inkluderer de to skriftspråka og alle lokale talemålsvarianter. I den store sammenhengen vil svensk og dansk bare komme som en utvidelse av dette mangfoldet, og det kan gi oss en bedre forståelse av hvordan språklandskapet er sammensatt. Vi kan altså rett og slett bli bedre i norsk ved å få bedre innsikt i nabospråka. (Kap.1 Hvorfor arbeide med svensk og dansk i norsk skole) 

Deltakerens situasjon er reell i forhold til tema om velferd, i og med at flesteparten av deltakerne er velferdsytere, akkurat som du og jeg. Forskjellen er at vi er vokst opp med statens inngripende ordninger og handlinger. De fleste deltakerne er født i eller vokst opp i et annet samfunnssystem enn den nordiske modellen uavhengig om de kommer fra Europa, Afrika, Asia eller Amerika. Denne ressursen vi skal betrakte er behjelpelig og svært informerende for deltakerne ved å sette søkelys på hvordan vår velferd er satt sammen og hva den krever av oss hvis den skal bestå slik vi kjenner den. 

FORSØKSLÆREPLAN I NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORTETER FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING (FVO) 

3.1.1 SPRÅKLÆRING 

Hovedområdet språklæring handler om hva det innebærer å lære norsk som et andrespråk. Det omfatter språk som system og språk i bruk. Kommunikasjons- og språklæringsstrategier og utvikling av språkkompetanse er sentrale komponenter. I dette hovedområdet vil det være naturlig å ha et sammenlignende perspektiv på eget morsmål, eventuelt andre språk og norsk. 

4.2.1 SPRÅKLÆRING  

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne • finne noen språklige likheter og forskjeller mellom morsmålet, norsk og eventuelt andre språk 

4.4.1 SPRÅKLÆRING

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne • kjenne til og beskrive noen likheter og forskjeller mellom morsmålet, norsk og eventuelt andre språk 

Disse to foregående konkrete læringsmålene i språklæring inviterer til å jobbe med nabospråk. I og med at nettressursen har tekster både på dansk og basert på dansk, samtidig med mål i samfunnsfag innen rekkevidde.  

3.1.4 KULTUR OG SAMFUNN 

Hovedområdet kultur og samfunn handler om språkets kulturelle betydning, ulike måter å bruke språket på og språklig variasjon. Området omfatter litteratur i et historisk, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv. Emner knyttet til videre utdanning, arbeids- og samfunnsliv står også sentralt. 

I dette hovedmålet kan man gå inn i språkhistorie ut ifra et kulturelt perspektiv- og dermed en felles nordisk kulturforståelse og bakgrunn for nabospråkene sin likhet og ulikhet.

Det motsatte av avstandsspråk har blitt kalt utbyggingsspråk, og her kommer poenget med “sosiohistoriske og politiske årsaker” inn i vårt forsøk på å definere hva et språk er. Den lingvistiske avstanden mellom svensk, dansk og norsk er egentlig ikke stor nok til at vi kan kalle det tre “ekte” språk hvis vi bare trekker inn språklige vurderingskriterier. Men hvis vi trekker inn samfunnsmessige aspekter, er det opplagt at det er snakk tre språk og ikke dialekter av ett språk. De tre skandinaviske språka er selvstendige språk i hver sin nasjonalstat, … Selv om de har et felles opphav, og derfor fortsatt har veldig mye til felles, har de blitt bygd ut til å fungere som samfunnsbærende språk i tre forskjellige stater, og har dermed støtte i hver sin sosiopolitiske basis. (Kap.2 Hva er nabospråk?) 

4.4.4 KULTUR OG SAMFUNN 

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne 

• finne likheter og ulikheter mellom skole og arbeidsliv i Norge og andre land 

Skolegang og arbeidsliv har med fremveksten av velferdsstaten blitt radikalt forandret. Vi har fått rettigheter og muligheter som var utenkelig for bare få generasjoner siden. Dette vurderer jeg også i punkt 4.2.3 under Arbeidsliv, bærekraft og globalisering. 

Hva velferd er for den enkelte?, Hva innebærer velferdsstaten og velferdssamfunnet? , Hvorfor skal staten gripe inn? , og Velferdsstatens funksjoner er allerede nevnte overskrifter med tekster som belyser nettopp både skole og arbeidsliv, og hvor inkorporert dette er i velferden vår. 

4.8.4 KULTUR OG SAMFUNN

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne 

 • samtale om samfunnsforhold og verdier i et egnet utvalg eldre og nyere litteratur • samtale om hvordan det norske språket har endret seg over tid 

I forhold til dette målet med samfunnsforhold kan en se samfunnets utvikling i et langt tidsperspektiv og også knytte det ovenstående målet med skole og arbeidsliv til dette. Samtidig må en ta i bruk eldre og nyere samtidslitteratur, og hvis man virkelig vil sammenligne nabospråk, bør man trekke inn svensk eller dansk litteratur. Her kan for eksempel klassikerne Emil i Lønneberga av Astrid Lindgren og Pigen med svovelstikene av H.C Andersen være litteratur som avdekker rådende samfunnsforhold i sin tid, og ved å lese på originalspråket kan man sammenligne her også, både svensk og dansk med norsk.

Det andre målet om hvordan det norske språket har endret seg, er opplagt den beste innfallsvinkelen til å se på språkutvikling. 

Men selv om vi kan bunte de tre skandinaviske språka sammen under ett, betyr ikke det at all språklig utvikling gikk i samme retning overalt. Gjennom middelalderen og videre fram mot vår tid skjedde det også mange lokale endringer som vi kjenner som dialektforskjeller mellom Østlandet og Vestlandet. I vest ble mange likhetstrekk med det norrøne opprettholdt, mens det i sørøst var større språklig påvirkning fra Danmark. På noen punkter har derfor en del norske dialekter mange likhetstrekk med øynordisk, mens andre dialekter på sin side har mye likt med svensk og dansk. … Litt forenklet kan vi si at den geografiske nærheten har gjort mest for at norsk og svensk uttale er så like, mens den politiske historien er bakgrunnen for at norsk og dansk ordforråd og skrift er så like.(Kap.3 Den nordiske språkarven) 

FORSØKSLÆREPLAN I SAMFUNNSFAG FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING (FVO)

3.1.1 DEMOKRATI OG MEDBORGERSKAP

Hovedområdet omfatter demokrati i Norge og i verden, politikk og politiske partier, samt nasjonale institusjoner og internasjonale organisasjoner. Hovedområdet dreier seg også om historiske prosesser som har ført oss fram til dagens samfunn. Verdien av likestilling, medborgerskap og utvikling av demokratiske ferdigheter er viktige dimensjoner i hovedområdet demokrati og medborgerskap.  

I dette hovedområdet kommer en rekke læringsmål i samfunnskap, hvor nettressursen bidrar til oversikt og mer utgreiing om bakgrunnen for vår velferd og hvordan den er tuftet på demokrati og medborgerskap. 

4.2.1 DEMOKRATI OG MEDBORGERSKAP

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne 

 • samtale med støtte om hva begrepene samfunn og demokrati betyr, og gi eksempler på ulike samfunn man selv er deltaker i • samtale med støtte om begrepet ytringsfrihet ved å fortelle om måter å vise respekt for ulike meninger i hverdagen på • utforme og praktisere regler for samspill med andre og delta i demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet • gi eksempler på grunnleggende menneskerettigheter 

4.4.1 DEMOKRATI OG MEDBORGERSKAP  

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne  

• sammenligne trekk ved demokratiske og udemokratiske samfunn • fortelle om hvordan man kan være en aktiv medborger lokalt og nasjonalt • forklare hvorfor ytringsfrihet er viktig i et demokratisk samfunn, og koble det til egne erfaringer • samtale om aktuelle samfunnskonflikter og komme med egne synspunkter 

4.6.1 DEMOKRATI OG MEDBORGERSKAP

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne 

• beskrive viktige trekk ved framveksten av likestilling i Norge, situasjonen i dag og framtidige utfordringer • gjøre greie for framveksten av velferdsstaten og diskutere utfordringer for velferdssystemet i framtiden 

Akkurat alle disse målene fokuserer på det tverrfaglige emnet demokrati og medborgerskap. Det andre delmålet i 4.6.1 treffer innertier på hva faktisk nettressursen om velferd i hovedsak presenterer. Viktige spørsmål og utfordringer med velferdsordningene blir reist og belyst på en oversiktlig måte. Undertemaene Den universelle velferdsstaten under press og Utviklingen av den nordiske velferdsstaten er særdeles nyttige for å diskutere framtida for velferdssystemet vårt. Tre velferdsmodeller og frontsiden med de fire tekstene om velferd passer utmerket til å presentere framveksten av velferdsstaten. 

3.1.2 INDIVID, RELASJONER OG SAMFUNN

Hovedområdet omfatter samspillet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den ene siden og individuelle handlinger og valg på den andre. Hovedområdet handler om samfølelse og motsetninger mellom mennesker i et samtidsperspektiv. Rettigheter og plikter man har i private og offentlige sammenhenger, er viktige temaer. Sentralt står også hvordan fremmedfrykt, rasisme og radikalisering kan motarbeides, og hva som påvirker mennesker i dag. Innsikt i det norske rettssystemet er grunnleggende for et aktivt medborgerskap. 

4.2.2 INDIVID, RELASJONER OG SAMFUNN

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne 

• sette navn på og plassere landene i Norden og verdensdelene 

Dette målet bidrar til å se det faktiske naboskapet og den geografiske nærheten til hverandre som naboland. Nesten uavhengig hvor du bor i landet vil det finnes en nærhet til enten Sverige eller Danmark, spesielt på Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Hvis man knytter sammen geografi og innvandring så har jo også de største innvandrergruppene til Norge gjennom historien vært svensker og dansker. 

Vi kan jo i forbindelse med dette nære naboskapet se på hvorfor vi nordmenn har betydeligere større nabospråkforståelse enn svensker og dansker. 

Det er nemlig noe ved både den norske språkstrukturen og det norske språksamfunnet som gir oss fortrinn. Den første forklaringsfaktoren handler om at norsk rent lingvistisk står i en slags mellomposisjon mellom dansk og svensk. På grunn av historiske forhold har norsk (særlig bokmål) veldig store deler av ordforrådet sitt til felles med dansk. Dessuten har vi veldig mye lydlig (altså uttalemessig) til felles med svensk. … Den andre forklaringsfaktoren handler om at nordmenn historisk har hatt en salgs lillebror-posisjon til de to større brødrene, Sverige og Danmark. Norge har i århundrer vært i en underlegen rolle, først underlagt Danmark, deretter Sverige, og dette har trolig hatt betydning for vår evne og vilje til å orientere oss mot nabolandas språk- og kulturformer (jf. Vikør 1995: 124f.) … Den tredje faktoren handler om det norske språksamfunnets relativt høye variasjonstoleranse. Vi har to skriftspråk som alle må lære seg, og alle lokale talemål er gangbare i sosiale situasjoner. Det gjør at nordmenn er mye mer vant til språklig variasjon i både skrift og tale enn nabofolkene. (Kap 2. Hva er nabospråk?) 

4.4.2 INDIVID, RELASJONER OG SAMFUNN

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne 

• fortelle om generelle trekk ved et samfunn og hvorfor mennesker søker sammen i samfunn 

Dette målet samsvarer nesten med målet om samfunnsforhold (4.8.4), og at vi ikke hadde hatt en velferdsstat foruten et samfunn, nærmere bestemt et samfunn hvor enkeltmennesker finner sammen og lager ordninger for at samfunnet skal fungere optimalt for alle og enhver. Hva innebærer velferdsstaten og velferdssamfunnet? forklarer kort og enkelt disse forordningene vi må forholde oss til. 

3.1.3 ARBEIDSLIV, BÆREKRAFT OG GLOBALISERING

Hovedområdet handler om næringer, yrkesvalg, utdanning og sysselsetting. Det dreier seg også om organisasjonene i arbeidslivet, om arbeidslivet i dag og de prinsippene og verdiene det bygger på. Hovedområdet omfatter lokalisering og utbredelse av naturlige og menneskeskapte forhold på jorda og skal stimulere til å forstå hvordan og hvorfor de påvirker hverandre. Det handler også om globalisering, fordeling av ressurser, bærekraftig utvikling og Norges rolle som internasjonal aktør 

4.2.3 ARBEIDSLIV, BÆREKRAFT OG GLOBALISERING 

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne  

• gi eksempler på egne plikter, rettigheter og muligheter i det norske utdanningssystemet og hvordan utdanningen kan finansieres 

Dette læringsmålet kan sammenfalles med målet om skolegang og arbeidsliv (4.4.4), for skolegang og arbeidsliv er tett sammenvevd i velferdssamfunnet. Og en av de viktigste velferdsordningene i denne sammenheng er finansiering av utdanning, i Norge gjennom Lånekassen, og at selve utdanningen i prinsippet er gratis. 

De neste målene i forhold til blant annet arbeid handler om rettigheter arbeidet frem i velferdsstaten i forhold til arbeidsliv. Og dette er særdeles viktig for våre deltakere i deres ønsker og drømmer om jobb. Det andre delmålet handler også om helseinstitusjoner og NAV, disse er de største aktørene i velferdsmodellen vår i Norge, og dette er dessuten avslutningsvis veldig sammenlignbart med både med våre nabospråkland og de andre nordiske nabolandene uten felles nabospråk. Og det er jo et av de viktige poeng med nettressursen som var utgangspunktet for denne oppgaven, å se på Norden som helhet, men spesielt vektlegge landene med nabospråklikhet.  

4.4.3 ARBEIDSLIV, BÆREKRAFT OG GLOBALISERING

 Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne 

• gi eksempler på sentrale plikter og rettigheter i arbeidslivet • gi eksempler på relevante samfunnsinstitusjoner ved sykdom, arbeidsledighet og privatøkonomiske spørsmål 

4.6.3 ARBEIDSLIV, BÆREKRAFT OG GLOBALISERING

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne 

• gjøre greie for utviklingen av arbeidernes rettigheter i arbeidslivet og deres status i dagens arbeidsmarked med økt globalisering, konkurranse og robotisering • gjøre greie for fagforeningenes rolle i det demokratiske Norge og sentrale reguleringer i arbeidslivet 

• drøfte betydningen av livslang læring og deltakelse i et arbeidsliv i endring • lese tekster som omhandler utdanning og arbeidsliv 

4.8.3 ARBEIDSLIV, BÆREKRAFT OG GLOBALISERING

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne  

• drøfte viktige omveltninger og ny teknologi i arbeidslivet og reflektere over hvordan disse omveltningene påvirker dagens og morgendagens arbeidsliv • beskrive hovedtrekk ved norsk økonomi og hvordan den henger sammen med den globale økonomien 

Litteraturliste:

Nabospråk og nabospråkundervisning; Stian Hårstad, Cappelen Damm 2021