![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/ebolse02\/files\/2022\/02\/Bokstaver.arbkrav-2-300x169.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
\u00a0Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning i norsk skole.<\/strong><\/p>\n Mye tyder p\u00e5 at mange norskl\u00e6rere vegrer seg for \u00e5 undervise i nabospr\u00e5k grunnet usikkerhet om egen kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det. Det viser seg at yngre l\u00e6rere mer enn eldre utelater dette emnet til fordel for andre. Og kanskje ligger mye av \u00e5rsaken til dette nettopp i det faktum at man vurderer nabospr\u00e5kundervisning som et eget emne, en egen del som skal behandles for seg innen norskfaget. H\u00e5rstad peker i sin bok Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning<\/em> fra 2021, p\u00e5 viktigheten av \u00e5 benytte de allerede etablerte arbeidsmetodene og strategiene for l\u00e6ring som er implementert i klasserommet, ogs\u00e5 ved nabospr\u00e5kundervisningen. Det kan v\u00e6re s\u00e5 enkelt som \u00e5 benytte svenske og danske tekster som en del av leseoppl\u00e6ringen. Arbeidet med nabospr\u00e5kene v\u00e5re vil da ikke skille seg ut i nevneverdig grad, fra en ellers tilpasset morsm\u00e5lsdidaktikk. Dette er mulig mener H\u00e5rstad da spr\u00e5kene i utgangspunktet har s\u00e5 mange felles lingvistiske trekk at elevene vil forst\u00e5 disse tekstene ganske umiddelbart. Nabospr\u00e5kundervisningen i Norge har fokus p\u00e5 reseptive ferdigheter gjennom lesing og lytting og ingen krav til tale eller skriveferdigheter. Det er viktig \u00e5 ta utgangspunkt i det som forener og som elevene allerede kan forst\u00e5, mer enn det som skiller og kan oppleves vanskelig. Det er viktig \u00e5 formidle en positiv og trygg holdningen overfor elevene slik at de ser b\u00e5de nytteverdien og ikke minst forst\u00e5r at dette er et felles skandinavisk fokusomr\u00e5de. Alle elever i de nordiske landene skal ha undervisning i sine nabospr\u00e5k, for \u00e5 \u00f8ve opp og \u00f8ke sine nordiske spr\u00e5ferdigheter.<\/p>\n I Kunnskapsl\u00f8ftet 2020, og herunder l\u00e6replanen i norsk for barne- og ungdomstrinnet, legges det vekt p\u00e5 at elevene etter 7. trinn skal ha blitt presentert for og arbeidet med ulike tekster p\u00e5 bokm\u00e5l, nynorsk, svensk og dansk. Videre er ett av kompetansem\u00e5lene at elevene skal kunne sammenligne talespr\u00e5k i n\u00e6rmilj\u00f8et med andre talespr\u00e5kvarianter, og v\u00e5re nabospr\u00e5k. Etter 10. trinn er ett m\u00e5l at elevene skal kunne lytte og lese b\u00e5de svenske og danske tekster og gj\u00f8re rede for hva de handler om og hvilke spr\u00e5klige trekk som er representert https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv110<\/a>. Begrepet nabospr\u00e5k blir eksplisitt brukt og forst\u00e5s ikke bare som et spr\u00e5k man i geografisk forstand har en n\u00e6rhet til, men spr\u00e5k der brukerne av de to spr\u00e5kene kan kommunisere seg imellom og forst\u00e5 hverandre uten \u00e5 inneha spr\u00e5klig oppl\u00e6ring eller trening p\u00e5 forh\u00e5nd. Spr\u00e5kene er lingvistisk sett relativt like, men politiske og sosiohistoriske \u00e5rsaker gj\u00f8r at de defineres som ulike spr\u00e5k (H\u00e5rstad, 2020 s.18). I arbeidet med nabospr\u00e5k er det dansk og svensk som utgj\u00f8r kjernen for den undervisningen norske elever har krav p\u00e5. M\u00e5let for nabospr\u00e5kundervisning er spr\u00e5klig forst\u00e5else, forst\u00e5tt som \u00e5 bruke eget spr\u00e5k i kommunikasjon med v\u00e5re naboland og derav forst\u00e5 hverandre. Dette kalles ettspr\u00e5kprinsippet. Fordelene ved ettspr\u00e5kprinsippet er at man i motsetning til ved bruk av et lingua franca, et felles fremmedspr\u00e5k som engelsk, unng\u00e5r et hemmende mellomledd der ingen har dette som sitt f\u00f8rstespr\u00e5k og dermed vil gi rom for misforst\u00e5elser eller direkte feil i kommunikasjonen partene imellom.<\/p>\n De nordiske landene har en lang felles historisk arv. Spr\u00e5k er en av de viktigste identitetsmark\u00f8rene og er med p\u00e5 \u00e5 danne tilh\u00f8righet til en gruppe. Dette har alltid st\u00e5tt sterkt blant de nordiske landene og noe man politisk sett har hatt \u00f8nske om \u00e5 bevare. Fokus p\u00e5 nabospr\u00e5ksoppl\u00e6ring er nevnt i alle de tre landenes oppl\u00e6ringsplaner og forpliktende samarbeid har v\u00e6rt p\u00e5 den politiske dagsorden uavhengig av r\u00e5dende politisk styre i lang tid. Det er et bredt \u00f8nske om samhandling og det \u00e5 skape adgang til det nordiske kulturfelleskapet. Det \u00e5 bygge ned spr\u00e5klige barrierer vil fremme dette m\u00e5let. Likevel er vi ikke forn\u00f8yd med ferdighetene til elevene v\u00e5re. N\u00e5 skal det nevnes at norske elever innehar en noe bedre nabospr\u00e5klig kompetanse sammenliknet med v\u00e5re naboland. Dette kan forklares utfra flere forhold. Vi har tidligere v\u00e6rt underlagt b\u00e5de Danmark og Sverige og med det innehatt en underlegen rolle ogs\u00e5 spr\u00e5klig sett der vi har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 tilpasse oss. Mer spesielt er nok likevel den rollen spr\u00e5k og spr\u00e5knormering har hatt i Norge etter at vi oppn\u00e5dde v\u00e5r selvstendighet. Kampen for to sidestilte skriftspr\u00e5k har bidratt til at nordmenn har det vi kaller betydelig spr\u00e5klig elastisitet. Med det menes evnen til \u00e5 jenke seg etter det talem\u00e5let man m\u00f8ter og presenteres for i sin daglige omgang med andre. Samtidig forventer vi \u00e5 kunne bruke v\u00e5rt eget talem\u00e5l i enhver sammenheng. I motsetning til Sverige og Danmark, har ikke vi et standardisert talem\u00e5l som er forventet i det offentlige rom. Dette bidrar til vilje om \u00e5 forst\u00e5 selv om man ikke kan et talem\u00e5l fullt ut. Ved mangel p\u00e5 denne evnen til tilpasning viser det seg at mange heller tyr til et spr\u00e5k som for eksempel engelsk da det fremst\u00e5r mer prestisjefylt. Man vil ikke skape inntrykk av at man snakker svensk eller dansk i Norge fordi man behersker engelsk d\u00e5rligere enn forst\u00e5elsen av sine nabospr\u00e5k. I mange tilfeller viser det seg at viljen overg\u00e5r den faktiske kunnskapen. Til tross for nasjonale l\u00e6replaner, gjensidige politiske avtaler og tett kulturutveksling er de nordiske spr\u00e5kferdighetene blant elevene fortsatt for d\u00e5rlige. Hva kan gj\u00f8res for \u00e5 rette opp dette?<\/p>\n Det er bred enighet i fagmilj\u00f8ene om viktigheten av spr\u00e5klig eksponering for \u00e5 bedre spr\u00e5kkompetansen blant norske elever. Mye av undervisningen har v\u00e6rt preget av tradisjonelle tekstrelaterte aktiviteter til tross for at vi ser at den spr\u00e5klige utfordringen ikke ligger her, men p\u00e5 det muntlige planet. Det er alts\u00e5 frav\u00e6ret av muntlig \u00f8velse, det \u00e5 f\u00f8re en samtale med en som snakker dansk som er utfordrende for norske elever. Flere nettressurser er blitt presentert de senere \u00e5rene og jeg vil trekke frem www.nordeniskolen.org\/nn<\/a>\u00a0 som en velegnet plattform som favner bredt med tanke p\u00e5 tverrfaglig tiln\u00e6rming og et stort utvalg ulike typer aktiviteter for nabospr\u00e5koppl\u00e6ring.<\/p>\n Norden i skolen er en gratis og enkel plattform for l\u00e6rere \u00e5 f\u00e5 tilgang til. Den er brukervennlig b\u00e5de for l\u00e6rere og elever p\u00e5 grunnskole og videreg\u00e5ende niv\u00e5. Ved bevisst bruk kan den bidra til \u00e5 trygge l\u00e6rere i bruken av nordiske elementer i sin norskundervisning. Her er tilrettelagte tekster og oppdaterte trygge ressurser satt i et oversiktlig og ryddig system. Man sparer tid og mye av det som presenteres gir elevene selv mulighet til \u00e5 dykke ned i de emnene og tekstene de m\u00e5tte finne interessante. Oppleggene er lett \u00e5 differensiere med tanke p\u00e5 ulike ferdighetsniv\u00e5er blant elevene, uten at dette blir for tydelig. Fordelene er alts\u00e5 mange, men nettopp muligheten for \u00e5 opprette vennskapsklasser i de \u00f8vrige skandinaviske landene er en av mine favoritter. Dette innbyr til utallige didaktiske muligheter og kan brukes ikke bare i norskfaget, men i prosjekter som musikk, naturfag og samfunnsfag for \u00e5 nevne noen.<\/p>\n Vi m\u00e5 se viktigheten av \u00e5 trekke v\u00e5re naboskapsspr\u00e5k inn som naturlige elementer p\u00e5 lik linje med andre norsk ressurser. Ved denne typen aktiviteter kan elevene utvikle gode sosiale relasjoner og etablere kontakt utover det rent skolemessige. Mulighetene dette gir ved \u00e5 f\u00e5 \u00f8vd opp sine muntlige ferdigheter samt bygge ned den sosiale sjenansen en del elever kan kjenne p\u00e5, vil utvilsomt bidra til en bevisstgj\u00f8ringen p\u00e5 eget spr\u00e5k og egne ferdigheter innen v\u00e5re nabospr\u00e5k. Sidene til Norden i skolen im\u00f8tekommer m\u00e5lene innen nabospr\u00e5kundervisning for alle de nordiske landene og gir en menge muligheter innen norskfaget og mer tverrfaglige emner.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" \u00a0Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5kundervisning i norsk skole. Mye tyder p\u00e5 at mange norskl\u00e6rere vegrer seg for \u00e5 undervise i nabospr\u00e5k grunnet usikkerhet om egen kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det. Det viser seg at yngre l\u00e6rere mer enn eldre utelater dette emnet til fordel … Les videre ![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/ebolse02\/files\/2022\/02\/NordeniSkolen1-300x169.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/ebolse02\/files\/2022\/02\/NordeniSkolen2-300x189.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/ebolse02\/files\/2022\/02\/NordeniSkole3-300x169.png\")
<\/p>\n