Som norskl\u00e6rer p\u00e5 en internasjonal skole er dagene fylt med ulike spr\u00e5k fra hele verden. Alle elevene er flerspr\u00e5klige, det formelle spr\u00e5ket er engelsk, men det undervises ogs\u00e5 i norsk og fransk.<\/p>\n\n\n\n
Naturlig nok varierer norskkunnskapene mye og resultatet er at det undervises i norsk p\u00e5 hele 3 ulike niv\u00e5er. Inndelingen i disse gruppene er et stadig tilbakevendende tema oss kollegaer i mellom. Hvilke elever skal i hvilke grupper og hvordan skal denne inndelingen foreg\u00e5? N\u00e5r er en elev klar for \u00e5 flyttes opp eller ned, og hvordan virker dette inn p\u00e5 den enkelt elevs motivasjon for videre l\u00e6ring i norskfaget?<\/p>\n\n\n\n
Vi har pr\u00f8vd mange ulike varianter, men den overordnede lenge har v\u00e6rt hvorvidt norsk er ansett som elevens f\u00f8rstespr\u00e5k? Svarer man ja p\u00e5 dette, blir man automatisk satt i den h\u00f8yeste fasen.<\/p>\n\n\n\n
Men er det implisitt at om morsm\u00e5let ditt er annet enn norsk, s\u00e5 har du sm\u00e5 eller d\u00e5rlige spr\u00e5kferdigheter i norsk?<\/p>\n\n\n\n
Det var derfor med stor interesse jeg leste artikkelen publisert p\u00e5 fvn.no onsdag 21. september 2022 (Sj\u00f8berg, 2022).<\/p>\n\n\n\n
Artikkelen tar for seg viktigheten av \u00e5 se den samlede spr\u00e5kkunnskapen hos flerspr\u00e5klige barn under ett. Det gis klare oppfordringer til flerspr\u00e5klige familier om \u00e5 holde p\u00e5 spr\u00e5kene sine og videreformidle disse til sine barn. Blant spr\u00e5kforskerne som uttaler seg i artikkelen over er det ubestridt at denne kunnskapen vil gagne barna i sin tilegnelsen av nye spr\u00e5k i fremtiden, og ikke minst som et deltakende sosialt menneske i relasjon til sine omgivelser.<\/p>\n\n\n\n
I mange tilfeller er det usynlige, men like fullt klare skiller i hvordan vi vurderer den enkelte elevs spr\u00e5kkunnskaper. Resultatet for mange flerspr\u00e5klige blir derfor at de scorer relativt lavt i det enkelte spr\u00e5ket, til tross for at deres totale spr\u00e5kkunnskap er noks\u00e5 imponerende.<\/p>\n\n\n\n
I et fremtidsperspektiv er det garantert denne totale spr\u00e5kkapasiteten som vil bidra sterkest, n\u00e5r disse elevene blir voksne og skal ut \u00e5 ytre seg, tilegne seg ny kunnskap eller rett og slett danne nye relasjoner.<\/p>\n\n\n\n
Siden spr\u00e5k er en s\u00e5 sentral del av hvem vi er og hvordan vi danner relasjoner m\u00e5 det komme bedre frem viktigheten av \u00e5 anerkjenne denne kompetansen ogs\u00e5 i norskundervisningen. Jeg har ved flere anledninger stusset over hvor mange elver det er som pr\u00f8ver \u00e5 skjule, eller viser tydelige tegn til sjenanse og til tider skam n\u00e5r de m\u00e5 tolke for sine foreldre i en eller annen sammenheng. Det forteller meg at noe er sterkt underkommunisert i forhold til hvilken ressurs disse barna besitter.<\/p>\n\n\n\n
Vi er opptatt av barn og unges mentale helse og viktigheten av \u00e5 anerkjenne hele mennesker for hvem og hva de er. Dette synet skal vi ogs\u00e5 ta med oss inn i norskundervisningen og det er derfor jeg vil p\u00e5st\u00e5 at flerspr\u00e5klighet har med livsmestring \u00e5 gj\u00f8re. Som l\u00e6replanen sier handler livsmestring om \u00e5 kunne uttrykke seg, sine f\u00f8lelser, tanker og erfaringer skriftlig og muntlig for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap (Utdanningsdirektoratet, 2017).<\/p>\n\n\n\n
I dette ligger ogs\u00e5 muligheten i \u00e5 p\u00e5virke barnets selvbilde og bidra positivt til deres identitetsutvikling som flerspr\u00e5klig.<\/p>\n\n\n\n
Vi vet at spr\u00e5k er en av de viktigst identitetsmark\u00f8rene i et menneskes liv, s\u00e5 n\u00e5 er det kanskje p\u00e5 tide \u00e5 bytte ut r\u00f8dblyanten ved avsl\u00f8ring av skrivefeil i norskboka med en bredere forst\u00e5else av hva spr\u00e5kkunnskap faktisk er, og hvilken betydelig ressurs dette er i et menneskets livsl\u00f8p.<\/p>\n\n\n\n
Kilder:<\/p>\n\n\n\n
Sj\u00f8berg, J. (2022, 22.september) Anna Lillith (3) l\u00e6rer norsk fra mor og portugisisk fra far. Dette er spr\u00e5kforskernes r\u00e5d til tospr\u00e5klige familier. Fvn.no<\/em><\/p>\n\n\n\n