{"id":149,"date":"2021-11-06T11:47:01","date_gmt":"2021-11-06T10:47:01","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/?p=149"},"modified":"2021-11-06T11:47:01","modified_gmt":"2021-11-06T10:47:01","slug":"hoyr-pa-hor-hera","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/2021\/11\/06\/hoyr-pa-hor-hera\/","title":{"rendered":"H\u00f8yr p\u00e5 «H\u00f8r her`a!»!"},"content":{"rendered":"

Oppg\u00e5ve C.<\/strong><\/p>\n

N\u00e5 er det snart eitt \u00e5r sidan H\u00f8r her`a!<\/em> av Gulraiz Sharif fann vegen til biblioteket v\u00e5rt. Da boka kom ut fekk ho stor merksemd i litteraturverda. Dei fleste meldarane ga sv\u00e6rt gode kritikkar og det ser ut til at Sharif traff godt da han formulerte baksideteksten: \u00abH\u00f8r her\u2019a! Grunnen til at jeg skriver denne boka er fordi norske nordmenn digger s\u00e5nt. De elsker at en utlending muligens litt undertrykket og uslepen diamant sitter og skriver en bok eller to.\u00bb Den store mediemerksemda gjorde meg nysgjerrig, og eg skunda meg \u00e5 lese boka f\u00f8r elevane fekk ho. Det fyrste som slo meg var ja, eg forst\u00e5r at vaksne litteraturkritikarar med b\u00e5de livs- og leseerfaring likte boka. Men vil ho fenge ungdomen p\u00e5 same m\u00e5te? I denne vesle bokpraten<\/a> hos Cappelen Damm, seier Sharif sj\u00f8lv at han f\u00e5r fanbrev av eldre damer i raudvinsrus. Det gjorde meg nesten enda meir skeptisk. Kan ei og same bok treffe b\u00e5de ungdom og vaksne s\u00e5 godt?<\/p>\n

\"\"

Gulraiz Sharif. Foto: Gabriel Aas Sk\u00e5levik<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

Med dette i bakhovudet har eg hatt eit ekstra auge p\u00e5 utl\u00e5net av nettopp denne boka. I dag sjekka eg utl\u00e5nshistorikken v\u00e5r for dei 12 siste m\u00e5nadane og fekk bekrefta mistanken min, det er faktisk H\u00f8r her`a! <\/em>som toppar lista over mest l\u00e5nte ungdomsbok. Det eg har lagt merke til i denne uh\u00f8gtidlege rekognoseringa, er hovudsakleg to ting. Det eine er humor, det andre er gutar. I fleire \u00e5r har eg sett at elevar i ungdomsskulealder gjerne ynskjer humoristiske b\u00f8ker, men utvalet er d\u00e5rleg, samanlikna med andre tema. Dei er for gamle til En pingles dagbok<\/em>-b\u00f8kene, og kanskje med unntak av Det blir pinlig uansett<\/em> av Tyra Teodora Tronstad og Bj\u00f8rn Sortland, er det f\u00e5 humoristiske b\u00f8ker som elevane faktisk har likt. Og dei som har snakka varmast om boka, det er gutane. \u00abDenne m\u00e5 du lesa, den er morsom!\u00bb har eg h\u00f8yrt gutar seie til kvarandre. Det er ikkje s\u00e5 ofte \u00e5 h\u00f8yre n\u00e5r dei g\u00e5r p\u00e5 ungdomsskulen.\u00a0 Eg trur H\u00f8r her`a!<\/em> heilt tydeleg har plassert seg i eit landskap der det er skrikande behov for fleire b\u00f8ker. Vi har fleire gonger i studiet vore innom Arne Svingen, som lenge har prata varmt for at forfattarar m\u00e5 skrive b\u00f8ker som i st\u00f8rre grad fengar gutane. I 2020 hadde han ein workshop i lag med 30 10.-klassegutar under Litteraturfestivalen p\u00e5 Lillehammer. Resultatet vart ti punkt<\/a> for \u00e5 f\u00e5 fleire gutar til \u00e5 lesa meir. Det er interessant \u00e5 sj\u00e5 at n\u00e5r vi samanlikar desse ti punkta med H\u00f8r her`a!<\/em>, er det stort samsvar. Boka er relativt kort, men likevel tettpakka med b\u00e5de ytre og indre handling. Boka er fengande fr\u00e5 start, vi hoppar rett inn i kanskje ein av dei mest morosame\u00a0 observasjonane til Mahmoud, p\u00e5 fyrste sida. Hovudpersonen er ein gut, det er ei hemmelegheit i boka, og omslaget er godt utforma. K\u00e5re Kverndokken har ogs\u00e5 formidla kor viktig gripefaktoren til boka er, alts\u00e5 at omslaget m\u00e5 fenge. Det friske gule omslaget til H\u00f8r her`a!<\/em> skil seg positivt ut i mengda og det er godt samsvar mellom innhaldet og omslaget. Omslaget er kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt, og Mahmoud er ein artig, jovial og positiv type som alle kan like. Alt i alt framst\u00e5r boka veldig ufarleg for gutar \u00e5 like. Det trur eg er ein viktig grunn til at boka er s\u00e5 godt motteke av ungdommen sj\u00f8lv.<\/p>\n

Gutane som Arne Svingen jobba med, er ogs\u00e5 opptekne av at det m\u00e5 vera lov \u00e5 lesa utan at det er skuleoppg\u00e5ver knytt til det, og eg er heilt einig. Dette er ei perfekt bok for \u00e5 lesa, ha det artig og f\u00e5 ei god leseoppleving. Punktum. Det har ein stor nok verdi i seg sj\u00f8lv. I fjor hadde vi delar av boka Leselyst i klasserommet<\/em> av \u00c5smund Hennig p\u00e5 pensum. Nettopp dette med kor viktig det er \u00e5 finne ei genuin leseglede<\/em>, var veldig interessant. Og kor viktig evna til \u00e5 danne seg ei f\u00f8restillingsverd, er for sentrale ferdigheiter som det \u00e5 utvikle empati og sympati, eller evna til \u00e5 reflektere og tenke kritisk. Boka Hva foreg\u00e5r i norsktimene?<\/a> <\/em>av Marte Blikstad-Bals og Astrid Roe bygger p\u00e5 LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), ein omfattande videostudie av norsktimane i norske klasserom. Eitt av funna her er at lesing av skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekstar i norske klasserom i stor grad hamnar innanfor den analytiske tradisjonen. Det vil seie at litter\u00e6re tekstar som oftast blir brukt som eksempel p\u00e5 ein bestemt sjanger eller skrivem\u00e5te, med fokus p\u00e5 verkemidla. Samtaler om litteratur p\u00e5 litteraturen sine premiss med fokus p\u00e5 innhald, leseopplevinga og tolking, var noko f\u00e5 l\u00e6rarar, i f\u00f8lgje studien, brukte tid p\u00e5. Det blir kanskje litt enkelt, men eg tenkjer at her er 10.-klassegutane og forskarane einige. Det er viktig \u00e5 ta seg tid til \u00e5 lesa utan \u00e5 alltid m\u00e5tte levere analytiske oppg\u00e5ver knytt til teksten. Det er fort gjort \u00e5 \u00f8ydelegge ei god leseoppleving av H\u00f8r her`a!<\/em> med skriftlege oppg\u00e5ver om grammatikk og ordstilling, sjangertekk og virkemiddel.<\/p>\n

Sj\u00f8lv jobbar eg berre som skulebibliotekar, og ikkje som l\u00e6rar i tillegg. Derfor har eg dessverre relativt liten innverknad p\u00e5 kva som skjer i klasseromma. Eg forst\u00e5r at tida er knapp og at l\u00e6replanm\u00e5la er mange, slik at ein kanskje f\u00f8ler ein b\u00f8r nytte lesinga til noko meir. Ein annan innfallsvinkel til dette kan vera nettopp \u00e5 ta med seg det som Blikstad-Balas og Roe etterlyser, nemleg \u00e5 utvikle elevar si litter\u00e6re kompetanse gjennom ein meir opplevingsbasert litteraturdidaktikk. Etter at den nye l\u00e6replanen vart innf\u00f8rt, har eg pr\u00f8vd \u00e5 selje inn litter\u00e6r lesing til l\u00e6rarane som innfallsvinkel til dei tverrfaglege emna<\/a>. H\u00f8r her`a!<\/em> er nettopp ei slik bok som passar godt som utgangspunkt for diskusjon. Ved \u00e5 saman g\u00e5 inn i verda til Mahmoud, onkel ji og lillebror Ali, kan vi bruke dette til \u00e5 f\u00e5 innsikt i og diskusjon rundt viktige tema, situasjonar og utfordringar vi finn att i b\u00e5e dei tverrfaglege emna folkehelse og livsmeistring, og demokrati og medborgarskap. \u00c5 finne stemma si og l\u00e6re \u00e5 handtere meiningsutvekslingar og ueinigheit kan vera b\u00e5de skremmande og vanskeleg, men \u00f2g heilt sentralt for \u00e5 bli ein aktiv medborgar i dagens samfunn. Kanskje kan Mahmoud inspirere fleire til nettopp \u00e5 finne stemma si n\u00e5r han sj\u00f8lvsikkert legg i veg \u00abH\u00f8r her`a!\u00bb.<\/p>\n

Og dei raudvinsdrikkande damene? Det er nok ikkje det ufarleg ved \u00e5 innr\u00f8mme at du liker boka, som gjer desse damene rusa. Truleg det motsette, tenkjer eg. Medan gutane kanskje s\u00f8ker til boka for det trygge og den underhaldande humoren, er det nok heller det skarpe og kritiske blikket, den sarkastiske undertona og humoren du m\u00e5 lese mellom linene, som treff oss vaksne. All \u00e6re til Sharif som har klart \u00e5 skrive ei kort bok som rommar s\u00e5 mykje og fengar s\u00e5 breitt.<\/p>\n

 <\/p>\n

<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Oppg\u00e5ve C. N\u00e5 er det snart eitt \u00e5r sidan H\u00f8r her`a! av Gulraiz Sharif fann vegen til biblioteket v\u00e5rt. Da boka kom ut fekk ho stor merksemd i litteraturverda. Dei fleste meldarane ga sv\u00e6rt gode kritikkar og det ser ut … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2826,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/149"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2826"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=149"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/149\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":155,"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/149\/revisions\/155"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=149"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=149"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=149"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}