
{"id":94,"date":"2020-12-03T13:53:38","date_gmt":"2020-12-03T12:53:38","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/?p=94"},"modified":"2020-12-03T13:53:38","modified_gmt":"2020-12-03T12:53:38","slug":"organisering-av-skulebiblioteket","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/2020\/12\/03\/organisering-av-skulebiblioteket\/","title":{"rendered":"Organisering av skulebiblioteket"},"content":{"rendered":"<h1>Oppg\u00e5ve 3.<\/h1>\n<p>Hei og takk for sist! Forrige veke diskuterte vi skulebiblioteket og leiinga sitt ynskje om \u00e5 utvikle biblioteket v\u00e5rt i takt med fagfornyinga. Vi bestemte at praksisen min i skulebibliotekkunnskap er ei fin moglegheit til \u00e5 utvikle eit \u00e5rshjul for integrering av biblioteket i ulike fag og prosjekt. Da passar det fint at rektor har bede meg om \u00e5 informere om korleis de kan orientere dykk i samlinga v\u00e5r. Eg meiner korleis vi organiserer biblioteket, er ein viktig del av debatten for \u00e5 finne ut korleis vi kan utvikle biblioteket v\u00e5rt.<\/p>\n<p>I dag har skulebiblioteket v\u00e5rt her p\u00e5 ungdomsskulen ei heilt standard, tradisjonell hylleoppstilling. Alle fagb\u00f8ker er plassert etter Deweynummer og all skj\u00f8nnlitteratur er sortert alfabetisk etter forfattar. I tillegg har vi trekt ut nokre typar b\u00f8ker i eigne hyller, slik som fantasy og teikneseriar. Alle ungdomsb\u00f8kene har ogs\u00e5 eiga hylleplassering, men er sortert alfabetisk, ikkje tematisk. Ein del av b\u00f8kene er merka i ryggen med tema\/sjanger.<\/p>\n<p>Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er da \u2013 fungerer denne organiseringa godt? For \u00e5 svare p\u00e5 dette m\u00e5 vi fyrst definere kva som er m\u00e5let. M\u00e5let med \u00e5 ha ei god organisering av biblioteket, m\u00e5 vera at elevane enkelt skal finne den boka dei treng, alts\u00e5 attfinning. Det skal vera eit system som gjer det lett \u00e5 finne b\u00f8ker du p\u00e5 f\u00f8rehand veit at du treng, men det skal ogs\u00e5 vera lett \u00e5 finne b\u00f8ker som du f\u00e5r lyst til \u00e5 lesa i det du er p\u00e5 biblioteket (Hoel, Rafste, &amp; S\u00e6tre, 2008, s. 108).<\/p>\n<p>\u00c5 finne ei bok du p\u00e5 f\u00f8rehand veit at du treng, er greit. Vi har elektronisk bibliotekkatalog, alts\u00e5 ei systematisk oversikt med informasjon om alt materialet vi har i biblioteket. Alle elevar l\u00e6rer \u00e5 s\u00f8ke i katalogen v\u00e5r n\u00e5r dei har brukaroppl\u00e6ring p\u00e5 8. trinn. Dei kan s\u00f8ke fr\u00e5 sin eigen Ipad, eller p\u00e5 s\u00f8ke-pcen p\u00e5 biblioteket. Alle b\u00f8kene er katalogisert med s\u00f8kbare emneord, i tillegg til standard informasjon som tittel, forfattar osv. I s\u00f8keresultatet er hylleplasseringa tydeleg merka. Elevane treng rettleiing i \u00e5 velge gode s\u00f8kestrategiar, men n\u00e5r dei har funne ei aktuell bok, er dei flinke til \u00e5 finne att boka p\u00e5 rett hylleplassering.<\/p>\n<p>Den st\u00f8rste utfordringa er \u00e5 finne rett bok til rett elev, n\u00e5r boka ikkje er bestemt p\u00e5 f\u00f8rehand. Tilbakemeldinga fr\u00e5 de norskl\u00e6rarar er at mange elevar slit med \u00e5 finne rett bok, og de har spurt korleis vi kan klare \u00e5 l\u00f8yse dette p\u00e5 ein betre m\u00e5te. Her trur eg at ei endring at hylleorganiseringa, vil kunne ha ein positiv effekt p\u00e5 leselysten. I boka <em>Skolebiblioteket. L\u00e6ring og leseglede i grunnskolen<\/em>, seier Line Hjellup at elevar nesten alltid sp\u00f8r etter tema eller sjanger n\u00e5r dei er p\u00e5 jakt etter litteratur (2018, s. 141). Dette stemmer veldig godt med mi erfaring. Elevane vil ha b\u00f8ker om fotball og sn\u00f8brett, teikneseriar eller b\u00f8ker som er morosame eller skumle. Elevane er for unge til \u00e5 ha forfattaren som referanse. Dei klistremerka vi bruker i bokryggen for \u00e5 vise emne, navigerer elevane i liten grad etter. Det er ingen regel som seier at b\u00f8kene <em>m\u00e5<\/em> st\u00e5 organisert alfabetisk. Ei omorganisering av hyllene i ungdomsavdelinga etter tydelege tema eller sjanger, trur eg vil gjera det enklare for elevane \u00e5 s\u00f8ke mot ei hylle som interesserer dei. Ei slik organisering vil ogs\u00e5 gjera det lettare \u00e5 presentere b\u00f8kene visuelt. Kvart tema kan vera ei lita fast, utstilling i seg sj\u00f8lv. Det visuelle er viktig for \u00e5 vekke leselysta.<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<div id=\"attachment_98\" style=\"width: 334px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-98\" class=\"wp-image-98\" src=\"http:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/files\/2020\/12\/bukken-hotell.png\" alt=\"\" width=\"324\" height=\"468\" \/><p id=\"caption-attachment-98\" class=\"wp-caption-text\">Den visuelle presentasjonen er viktig for \u00e5 vekke leselysta. (Foto privat).<\/p><\/div>\n<p>N\u00e5r vi diskuterer organiseringa av biblioteket v\u00e5rt, er det fleire avgrensingar vi m\u00e5 ta hensyn til. Eitt eksempel er kor mykje informasjon vi kan tildele kvar bok i katalogen v\u00e5r. Vi kj\u00f8per ferdige postar med informasjon, men st\u00e5r fritt til \u00e5 tildele alle b\u00f8ker fleire relevante, s\u00f8kbare emneord. Det skal vi i utgangspunktet vera litt forsiktige med, for det er viktig at emneorda har h\u00f8g spesifisitet. Emneordet m\u00e5 i st\u00f8rst mogleg grad dekke emnet i boka som heilheit (Hjorts\u00e6ter, 2009, s. 27). Legg vi inn veldig mange emneord, vil s\u00f8keresultata bli upresise. Grunnen til at eg likevel nemner dette, er behovet de l\u00e6rarar har for \u00e5 finne att b\u00f8ker. Bibliotekressursen er berre 20%, slik at biblioteket er sj\u00f8lvbetjent st\u00f8rste delen av veka. Eg vil at de har dette i bakhovudet framover. Er det tema de arbeider med kvart \u00e5r som treng nye emneord for betre attfinning? Er det nye omgrep i fagfornyinga vi treng \u00e5 legge inn? Vi har prata om \u00e5 bygge st\u00f8rre samlingar knytt til dei tre overordna tverfaglege temaa. Da er det viktig at vi sikrar behovet de l\u00e6rarar har for sj\u00f8lvstendig attfinning, med gode emneord.<\/p>\n<p>Den viktigaste avgrensinga er likevel at vi deler bibliotek med vidareg\u00e5ande. Dette gjer at vi m\u00e5 finne ein balanse mellom ungdomsskuleelvane sine behov og dei meir akademiske behova til elevane p\u00e5 studief\u00f8rebuande line. Det er uansett eit viktig prinsipp for biblioteket v\u00e5rt at vi skal gjera alle elevane studief\u00f8rebudde. Elevane skal l\u00e6re dei same grunnleggande prisnippa for kunnskapsorganisering her, som dei vil m\u00f8te i stort sett alle bibliotek seinare i livet. Derfor meiner eg vi skal halde fagb\u00f8kene unna ei permanent endring til tema- og sjangerorganisering. Vi kan ikkje sende fr\u00e5 oss biologistudentar som forventar \u00e5 finne \u00abbamsefar\u00bb som temahylle i eit universitetsbibliotek.<\/p>\n<p>Dette betyr ikkje at vi <em>ikkje<\/em> kan trekke ut b\u00f8ker og lage spennande, tverrfaglege utstillingar med b\u00e5de fagb\u00f8ker og skj\u00f8nnlitteratur saman. Men det m\u00e5 vera midlertidige hyller og utstillingar, ikkje fast hylleplassering. Organiserer vi alle hyllene fast etter ulike tema eller l\u00e6replanm\u00e5l, gjer vi elevane ei stor bj\u00f8rneteneste. I fagfornyinga og dei nye l\u00e6replandokumenta er djupnel\u00e6ring eit sentralt omgrep. Djupnel\u00e6ring handlar om l\u00e6re noko s\u00e5 godt at du kan anvende kunnskapen og sj\u00e5 samanhengar b\u00e5de i eit fag, men ogs\u00e5 mellom faga (Nyhus &amp; Talsethagen, 2020, s. 27). Gradvis progresjon, \u00e5 forst\u00e5 tema p\u00e5 tvers av fag, refleksjon, kritisk tenking og utforsking, aktiv deltaking i den verkelege verda, heile kroppen m\u00e5 med. Dette er punkt Nyhus og Talsethagen trekker fram i \u00abDybdel\u00e6ringens ti bud\u00bb (2020, s. 34). Og poenget? Dette er jo skulebiblioteket i eit n\u00f8tteskal! For \u00e5 lykkast med djupnel\u00e6ring er vi heilt avhengige av eit godt skulebibliotek. Da m\u00e5 vi finne ein god balanse mellom det \u00e5 \u00abdrukne\u00bb elevane i relevante temautstillingar som tydeleg viser samanhengar og tverrfaglege koplingar, og det \u00e5 l\u00e6re dei \u00e5 gradvis meir sj\u00f8lvstendig navigere i dei faste hyllene for \u00e5 finne samanhengane. Da er dei forh\u00e5pentlegvis godt rusta til \u00e5 takle utfordringar dei vil m\u00f8te i framtida. For det er jo m\u00e5let v\u00e5rt, slik heilt eigentleg!<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Referansar<\/strong><\/p>\n<p>Hjellup, L., H\u00e5land, A., Pihl, J., &amp; Svingen, A. (2018). <em>Skolebiblioteket. L\u00e6ring og leseglede i grunnskolen.<\/em> (L. Hjellup, Red.) Oslo: Cappelen Damm.<\/p>\n<p>Hjorts\u00e6ter, E. (2009). <em>Emneordskatalogisering.<\/em> ABM-media.<\/p>\n<p>Hoel, T., Rafste, E. T., &amp; S\u00e6tre, T. P. (2008). <em>Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek.<\/em> Oslo: Biblioteksentralen.<\/p>\n<p>Nyhus, J. \u00d8., &amp; Talsethagen, A. S. (2020). <em>Dypt og grunnleggende norskfaglig: Dybdel\u00e6ring i teori og praksis.<\/em> Bergen: Fagbokforlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Oppg\u00e5ve 3. Hei og takk for sist! Forrige veke diskuterte vi skulebiblioteket og leiinga sitt ynskje om \u00e5 utvikle biblioteket v\u00e5rt i takt med fagfornyinga. Vi bestemte at praksisen min i skulebibliotekkunnskap er ei fin moglegheit til \u00e5 utvikle eit &hellip; <a href=\"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/2020\/12\/03\/organisering-av-skulebiblioteket\/\">Les videre <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2826,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/94"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2826"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=94"}],"version-history":[{"count":21,"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/94\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":144,"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/94\/revisions\/144"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=94"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=94"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/eldridbm\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=94"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}