Elisabeth Haukeli Skretting https://home.uia.no/elisas18 Skulebibliotekarstudie Sun, 22 Mar 2020 13:08:07 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=5.9.9 Svartedalen av Atle Hansen https://home.uia.no/elisas18/2020/03/22/svartedalen-av-atle-hansen/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=svartedalen-av-atle-hansen https://home.uia.no/elisas18/2020/03/22/svartedalen-av-atle-hansen/#comments Sun, 22 Mar 2020 13:08:07 +0000 http://home.uia.no/elisas18/?p=140 Continue reading ]]>

Boka Svartedalen er ei nynorsk bok, for barn og unge på
mellom- og ungdomstrinn. På baksida av bokomslaget står
her at dette er ein lettlesen grøssar. På framsida ser ein
konturane av tre og ein sti i tillegg til ein svart katt med
lysande auge. Opnar ein så boka og ser på teksten legg ein
fort merke til at her er godt rom, korte, luftige avsnitt med
ulik lengde på høgresida. Det visuelle fortel oss med andre
ord at dette er ei lettlesen bok. Her er heller ikkje vanskelege
ord, og rytmen i språket er god. Boka er teken inn i Leser søker bok
, noko som gjer eit kvalitetsstempel. Den svarte
katten på framsida ber bod om ulykke og fare, noko som
gjer det interessant å sjå nærare på kva som gjer at denne
boka kjem inn under fantastisk litteratur.

Det fantastiske og tematikken
Sjølve utgangspunktet for historia verkar til å vere det same som gammal
overtru er tufta på, nemleg lydar, mørket, naturen og det ein elles har rundt seg
saman med livleg fantasi og vanskar med å finne forklaringar det ein opplever
på ein meir realistisk måte. I denne boka er stemninga laga på ein slik måte at
alt peiker mot det overnaturlege. Dette gjeld frå starten av med lydane i huset
og vidare så er vegen til Svartedalen heilt i tråd med namnet både ved hjelp av
skog og fjell i tillegg til regn når hovudpersonen når fram. Her er særs lite lys å
oppdrive. Stemmane som eg-personen høyrer frå den mørke kjellaren i løa er
først diffuse og kan såleis vere eit produkt av fantasien, men dei vert etter kvart
tydelegare og han klarer å skjelne mellom to ulike stemmar, den mørke som vil
ha han vekk og den smiskande som vil at han skal gje tilbake noko. Det
fantastiske gjer her sitt inntog. Ein kan sjå på denne løekjellaren som ein portal
til underverda, eller den fantastiske verda, men eg-personen kjem aldri gjennom
denne og vi får aldri høyre noko om kva som går føre seg der. Det er bare dei
underjordiske som truleg passerer her og elles smeltar saman med den reelle
verda og spreier ei til tider uhyggeleg stemning.
Hovudpersonen møter fleire personar som er knytt til underverda: ei jente som
syner seg å vere ei hulder, ein mann som sannsynlegvis er faren til huldra,
kapteinen som i si tid bygde huset familien ferierer i og som viser seg ei natt i
uniform og den urgamle mannen i den verkelege verda, som nok også er denne
kapteinen. I tillegg er det stemmane, lydane og opplevingane både i Svartedalen
og på loftet i feriehuset som utgjer ein heilskap i det fantastiske i møte med den
reelle verda.

Det fantastiske og formen
Gjennom eg-personen, farga av kjenslene til denne, får lesaren innsikt i det som
verkar unaturleg t.d. når han treff ei jente på kaia, ho er annleis på mange vis
fargane hennar er svarte og kvite og ho har grøne auge som hovudpersonen
meiner er unaturlege og difor må vere farga linser. Han treff henne igjen i
butikken, i nærleiken av isdisken, då legg ho dei iskalde hendene sine rundt
halsen hans. Litt etter held ho hendene sine på skuldrene hans, han prøver å fri
seg frå henne, men kjenner det som om han sit i ei skruestikke. Det er ikkje
sikkert at dette er det fysiske grepet hennar, kanskje det like gjerne er kjensla
av å vere fanga. Seinare treff han ei mann, som etter å ha spurt faren sin ut om
denne finn ut at han må vere urgammal. Den gamle mannen viser seg å vita
mykje om alle dei involverte personane i historia, og fungerer som ein hjelpar
for hovudpersonen.
Vendepunktet i forteljinga kjem med dei nervepirrande hendingane på loftet i
feriehuset, her finn hovudpersonen gullmedaljongen og han observerer fleire
personar gjennom nøkkelholet etter å ha låst døra. I løpet av denne stunda har
han nok gjort seg opp ei meining om korleis han skal kunne gjera opp, etter
dette tek han seg ein ny tur til Svartedalen for å fullføre oppdraget.
Oppdraget i denne forteljinga er å gje tilbake ein gullmedaljong. Den etiske
tematikken vert då at guten, hovudpersonen, vel å sjølv gje denne tilbake til
jenta, huldra, og ikkje gjennom den urgamle mannen som fortel korleis det heile
heng saman. Det er fleire indikasjonar på at dette er den rette løysinga: jenta
sjølv har kravd dette, stemmane i løekjellaren bad om dette i tillegg til at den
urgamle mannen sjølv seier at jenta er den rette eigaren til medaljongen.
Med dette kan ein seie at Svartedalen ikkje er ei fantasybok, men snarare ei
fantastisk forteljing. Her er glidande overgangar som gjer at det ikkje er så lett å
sjå kva som er overdrivingar og kor det fantastiske startar. Kanskje her ligg
noko under? I det minste tyder det på at forfattaren vil tydeleggjere det å sjølv
avgjere kva som er rett måte å løyse eit problem på, som i dette høve då
hovudpersonen sjølv leverer medaljongen til jenta.

Teksten sin appell til unge lesarar
Barn og unge vil kunne kjenne seg att sidan dei aller fleste har høyrt på skumle
lyder i huset, har ferdast på mørke område og har kjent på uvisse i ulike
samanhengar. Mange unge liker også å kjenne på ei form for frykt i lesinga og
sluker difor bøker innan denne sjangeren. Denne boka her fører ein raskt inn i
historia der ein fort kan identifisera seg med hovudpersonen og slik kanskje

kjenne på dette med å utfordre seg sjølv både med omsyn til det å våge meir,
men også det å sjå gjere eigne etiske vurderingar. Han trassar med andre ord
eiga frykt og stiller opp. Han viser med dette styrke i høve til faren, som har hatt
dei same opplevingane, og vert det kompetente barnet.
Her kan du sjekka ut meir om forfattaren og hans virke:
Atle Hansen – forfattar og visesongar

]]>
https://home.uia.no/elisas18/2020/03/22/svartedalen-av-atle-hansen/feed/ 3
Clue 1. Salamandergåten https://home.uia.no/elisas18/2019/10/22/clue-1-salamandergaten/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=clue-1-salamandergaten https://home.uia.no/elisas18/2019/10/22/clue-1-salamandergaten/#comments Tue, 22 Oct 2019 18:22:44 +0000 http://home.uia.no/elisas18/?p=98 Continue reading ]]> B)

Hvordan bruke Salamandergåten av Jørn Lier Horst overfor en elevgruppe?

Dette er den første av Horst sine bøker i Clue-serien som pr. i dag teller 13 bøker. Her er mange sider ved boka som vekker interesse og som gjør at det å introdusere denne for elever kan gjøres på ulike måter. Noen vinklinger er verd å se på uansett hvilken elevgruppe det er, mens andre kan rettes mot enkeltelevers interesser eller overfor grupper hvor en ser et behov for å ta opp enkelte spesifikke emner: 

Foto: Elisabeth Haukeli Skretting

Bokomslaget – tittelside, forside

Dersom en starter med omslaget, en kan spør elevene hva de ser og hva tanker de gjør seg rundt den første siden. Det helt innlysende som krever størst oppmerksomhet her er selvfølgelig den flotte voksne storsalamanderen som med sine tydelige gule og mørke farger som ligger på svaberget og kikker inn i kameraet. Her kan en jo diskutere litt med elevene hva en salamander er, hvor de lever og hvilke ulike arter av disse som finnes. Lytterne eller leserne av boka vil jo snart få vite at boka slett ikke handler noe spesielt om salamandere, men at dette er bare et kjennetegn gjengitt på kroppen som en tatovering, og slik lenker flere av personene i boka sammen. Videre kan en be elevene se enda nøyere på bildet for å finne flere hint til hva som er i vente. Noen vil nok nevne bloddråpen hvor det står CLUE – og da er det en anledning til å forklare at dette er det engelske ordet for ledetråd eller spor. Dessuten kan en også at hele serien på 13 bøker bærer dette merket. Andre vil oppdage de tre barna og hunden som en ser øverst i venstre hjørne, noe som også går igjen på alle bøkene i serien. Her kan en gjerne nevne hvem disse personene her, uten å gå nærmere inn på dette i først omgang. Det som en kanskje trenger litt tid for å oppdage er at det ligger en person, tilsynelatende i vannet, litt i bakgrunnen og ute av fokus. Her kan en gå videre til å stille elevene noen spørsmål om hva som kan ha skjedd, hvem dette kan være og hvorfor personen ligger der.

Foto: Elisabeth Haukeli Skretting

Første siden i boka

Dersom en så åpner boka vil en se at på permen og den aller første sida er det tegnet et kart over området hvor handlingen i boka foregår. Dette trenger en nødvendigvis ikke bruke så lang tid på, men en kan gjøre elevene oppmerksomme på det og tipse dem om hvordan de kan bruke det for å få bedre innsikt i hendelsene i historien. Likedan kan en referere til den bakerste permen hvor en finner en plantegning over pensjonatet hvor både Cecilia og Leo bor. Dette kan brukes på samme måte som kartet. Begge disse oversiktstegningene kan gi elevene erfaringer til bruk i andre sammenhenger, det er derfor greit å få en slik introduksjon. 

Filosofiske betraktninger

Før første kapittel står et sitat fra Sokrates “Alt jeg vet, er at jeg intet vet” dette kan en gjerne dvele litt ved, spør om elevene har noen tanker rundt dette, hva menes her? En kan samtidig nevne at dette blir brukt ved flere anledninger gjennom boken, av ulike personer. Det kan her være riktig å peke på hvordan vi alle er raske til å dømme, til å analysere situasjoner og til å komme til konklusjoner på et spinkelt grunnlag kanskje ikke er en særlig klok måte å forholde seg til omgivelsene. Forfatteren har også lagt til et par sider med informasjon om Sokrates på slutten av boka, dette kan det også være nyttig for elevene å vite om, slik at i det minste de mest dedikerte kan få litt bakgrunnsstoff til den store filosofen.

Foto: Elisabeth Haukeli Skretting

Første kapittel

Her trår vi direkte inn i handlingen, in medias res, uten noen introduksjon til hovedpersonene i boka. Dette er et helt brilliant trekk siden mange unge, spesielt gutter, sliter med å komme seg gjennom de første sidene med introduksjon av personer, setting og innledende historie. Mye av dette er allerede gjort med tittelside, kart over området og en kryptisk referanse til filosofi. Med denne boken kan en lett lese fra begynnelsen fordi da vil elevene selv oppdage at det hele starter spennende. Om en tar for seg de første to – tre sidene kan en stille elevene spørsmål som hvem er det som forteller og hvem en får en synsvinkel gjennom. En kan samtidig diskutere hva som er forskjellen på fortellerstemmer, og hvilken betydning dette får. 

Videre så observerer jo Cecilia den tatoverte “øgla”, og da kan en jo ta fatt i forskjellen mellom øgler og amfibier. 

Det ville vel heller ikke være unaturlig å peke på det faktum at Jørn Lier Horst tegner inn typiske kjønnsrollemønster her. Bildet han lager av Cecilia er at hun er stille, rolig, grublende og som det viser seg senere redd for å gjøre noe galt. Mens Leo fremstår som mer urolig, pågående, kjapp, handlingsorientert og rede for det meste. 

Rett og galt

Flere steder i boka pågår det konflikter mellom de tre unge vennene om hva som er rett og galt. Her kan en for eksempel ta for seg side 62 og 63 hvor Leo foreslår at de skal bruke hovednøkkelen på pensjonatet og undersøke rommet til to av gjestene som de har mistanke til. På de nevnte sidene bruker Leo flere eksempler for å rettferdiggjøre denne handlingen, dette kan være noe å ta tak i for enkelte elevgrupper. 

Det kan være verd å se på Jørn Lier Horst sin bruk av adjektiv også, når han på side 77 lar Leo snakke om den “tjukke” dansken. Senere på samme side, i tillegg til ellers i boka, blir også dette brukt som en generell benevnelse for akkurat denne mannen, også når bare blir referert uten at noen snakker. For å hindre at dette blir en lovlig måte å omtale andre mennesker på bør en ta dette opp med elevene slik at de selv kan kjenne litt på hva som er greie personkarakteristikker og ikke. En kan gjerne oppfordre dem til å finne andre løsninger som kunne blitt brukt her.

Generelle, avsluttende betraktninger

Her er helt klart enda flere sider å ta av for å presentere boka for elever for eksempel at Une er jente, men i ofte blir oppfattet som gutt, måten Cecilia bearbeider morens død på, at politiet her opptrer gåtefullt og bruker dekknavn, eller at ungene her kommer oppi flere farlige situasjoner. Her er mange valg, noe som gjør det mulig å finne noe her for enhver elevgruppe.

Det faktum at her finnes hele 13 bøker i serien gjør det med andre ord mulig å la elever i “slukealderen” utfolde seg over lenger tid med disse. Det betyr at de for en viss tid slipper å lete seg frem til en ny bok, noe som kan virke frustrerende for noen elever. Det positive for elevene med å finne frem til en tiltalende serie er både at en har noe å ta til, en vet hva som blir den neste boka, men i tillegg får en stor grad av leseerfaring over en relativt kort periode. 

 

]]>
https://home.uia.no/elisas18/2019/10/22/clue-1-salamandergaten/feed/ 3
Tankar om antologiar og utstillingar….. og temabøker https://home.uia.no/elisas18/2018/09/17/tankar-om-antologiar-og-utstillingar/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=tankar-om-antologiar-og-utstillingar https://home.uia.no/elisas18/2018/09/17/tankar-om-antologiar-og-utstillingar/#comments Mon, 17 Sep 2018 08:00:10 +0000 http://home.uia.no/elisas18/?p=12 Continue reading ]]> Skulen vår har 5-10 trinn, så her er mange behov å dekke.

I denne oppgåva skulle vi ta føre oss noko som har fungert godt i biblioteket vårt, og i tillegg peike på område som kan utviklast og bli betre. Her vil eg i første rekke vise til ei endring som har gjort ein skilnad i positiv retning, og som vi er godt nøgde med så langt. Til slutt vil eg nemne kva område som vi treng å arbeide vidare med.

 

Antologiar og utstillingar

I ei årrekkje har det vore slik at skulen har tinga, lese og gjort bruk av antologien til txt-aksjonen frå Foreningen !les. Ein har då kjøpt inn alle bøkene, gjerne fleire eksemplar av kvar av desse slik at elevane skal kunne lese dei bøkene som har fanga deira interesse.

I fjor kom ideen til bibliotekaren om å lage ei utstilling meir eller mindre dedikert til nett txt-aksjonen og bøkene som vert formidla gjennom denne. Dette gjeld eigentleg både hovudbøkene som det er fokusert på gjennom utdrag i antologien, men også dei bøkene som vert nemnde som forslag til vidare lesing. Plasseringa for utstillinga vart vald slik at elevar på alle trinn kunne sjå denne då dei hasta til dei ulike klasse- og fagromma og slik tek seg rundt i skulebygget via hovudtrappa der biblioteket ligg.

Hyller både av knallhardt stål og av gjennomsiktig plast vart kjøpt inn, vaktmeister vart sett i sving til å bore og få hyllene opp. Etterpå vart dei nyleg innkjøpte bøkene sette høgtideleg på plass, til sist vart aksjonsplakatar, «Monster» som denne aksjonen heitte, hengde opp rundt utstillinga. Bilete her syner vindauget som går mot trappa og hyllene både på vegg og på borda nedanfor, alle velfylde.

«Monster» Foto: Elisabeth Haukeli Skretting

 

I år har txt-aksjonen kome med ein ny antologi, «Opprør». Alle bøkene vart kjøpt inn i god tid, og vart plasserte på hyllene og bordet etter kvart som dei vart registrerte. Når endeleg antologiane og plakatane kom frå Foreningen !Les, såg her slik ut:

«Opprør» Foto: Elisabeth Haukeli Skretting

 

Elevane har heilt klart fått med seg at bordet og hyllene var øyremerka nye bøker, og dei har nok også forstått at dette var bøker som ville verta brukte i undervisninga og at det då kunne vera ein fordel å få tak i dei før andre. Same kva som ligg til grunn, bøkene er utlånte og det er det viktigaste.

Bibliotekaren ruslar glad vidare og har allereie eit nytt prosjekt på gang: Tid for ti, same opplegg med antologi og plakatar, dette også frå Foreningen !Les. Skilnaden ligg i at dette er spesielt for 7. trinn, oppstarten er i januar og at alle bøkene som vert presenterte er på nynorsk. Nytt bord og nye hyller, vaktmeister på plass…. I det minste før januar 2019 då denne leseaksjonen startar.

…..og temabøker

Biblioteket vårt treng nok ei opprusting når det gjeld faktabøker og temabaserte bøker. Vi har til ein viss grad starta fornyinga. Framover vil vi likevel legge vekt på å kjøpe inn bøker til eit eller fleire tema på kvart trinn, i samråd med lærarane på dei ulike trinna. Vi reknar med at det å gå inn i denne prosessen saman med det einskilde trinnet vil føre til felles eigarskap, og difor til større målretta bruk av biblioteket til fagleg arbeid.

]]>
https://home.uia.no/elisas18/2018/09/17/tankar-om-antologiar-og-utstillingar/feed/ 4