Ellen Katrine Nyhus

Forbrukernes forventninger: Relevant for økonomisk utvikling?

Etter andre verdenskrig har de fleste husholdninger i vestlige land opplevd en eventyrlig økning i levestandard. Den store majoriteten av husholdningene har økt sin inntekt så mye at de fleste har anledning til å velge om all inntekt skal benyttes med en gang, eller om noe kan settes av til bruk i senere perioder. I tillegg har deregulering av kredittmarkedene økt husholdningenes mulighet til å finansiere forbruk ved å bruke fremtidig inntekt. Husholdningenes velstand er også så stor at privat etterspørsel representerer en stor del av total etterspørsel. Husholdningers beslutninger om hva, hvor og når de vil konsumere, er derfor viktig for økonomisk utvikling.

Dersom husholdninger sparer mye, synker etterspørselen, og vi får nedgangstider. Dersom husholdninger øker sitt konsum, stiger etterspørselen, og vi får oppgangstider. Politikernes oppgave er å forhindre for store svingninger i etterspørselen. Det er derfor viktig å forstå hva som påvirker husholdningenes valg mellom konsum og sparing, slik at de politiske tiltak som iverksettes, kommer til riktig tid og med riktig styrke. Det er også viktig for tilbydere av varer og tjenester å kunne predikere fremtidig nivå på etterspørselen (Kotler, 2000). Spesielt er dette viktig for tilbydere av varer som er konjunkturfølsomme, slik som varige konsumgoder, feriereiser og finansielle produkter.

Mange psykologiske faktorer er viktige for å forklare og forutsi individuelle forskjeller i atferd. For analyser på makronivå regnes imidlertid ofte psykologiske faktorer som lite relevante, da de enten er stabile over tid og derfor ikke bidrar til å predikere endringer, eller tilnærmet er normalfordelte i en populasjon, slik at det ikke er nødvendig å inkludere dem i makroøkonomiske analyser. Dette gjelder ikke forventninger. Forventninger til økonomisk utvikling endres over tid. Forventninger til økonomisk utvikling er heller ikke normalfordelte i en populasjon. Folk hører de samme økonomiske nyheter og får samme informasjon om politiske beslutninger, og det er derfor som oftest slik at majoriteten i en populasjon på et gitt tidspunkt er optimistisk eller pessimistisk med hensyn til hvordan den økonomiske situasjonen kommer til å utvikle seg. Forventninger om fremtiden er derfor et psykologisk begrep som er nyttig for å forklare og forutsi aggregert atferd.

THE INDEX OF CONSUMER SENTIMENT

George Katona, utdannet både i økonomi og psykologi, introduserte i 1946 the Index of Consumer Sentiment (ICS) - også kalt the Index of Consumer Confidence. Katonas målsetting var å vise at Keynes’ påstand om at etterspørsel kun påvirkes av nåtidig inntekt, var feil. Katona mente at etterspørsel er et resultat av både evne og vilje til å bruke penger. For eksempel er viljen til å ta på seg mer gjeld og betalingsforpliktelser et resultat av tillit til en bedring i den økonomiske utviklingen. Beslutningen om å spare for å ha penger i bakhånd er et resultat av forventninger om en forverring av den økonomiske situasjonen.

Keynes (1936) diskuterte mange psykologiske faktorer som ville være viktige for den enkelte husholdnings konsum i sin General Theory (1936), men han hevdet at fordeling og styrke på alle disse faktorene er nærmest konstant i en befolking og derfor kan oppsummeres i en konstant, b. Husholdningenes etterspørsel kan dermed beregnes som b x husholdningenes disponible inntekt. Katona (1975) viste ved bruk av ICS at dette var feil. Han sørget for atferdsøkonomers første seier da han i 1946 forutså at USA var på vei inn i en konsumdrevet oppgangstid og ikke nedgangstider, slik de konvensjonelle økonomiske indikatorene tydet på. Dermed ble også viktigheten av å ha med konsumenters fremtidsorientering i økonomiske modeller demonstrert. ICS har siden hatt stor gjennomslagskraft, og det brukes betydelig med ressurser på å måle den. Universitetet i Michigan har målt ICS kontinuerlig siden den ble utviklet der av Katona og hans kolleger i 1946. De fleste europeiske land begynte å måle ICS på 1970-tallet, og den brukes også i Japan og Oseania. I Norge har indeksen blitt målt hvert kvartal i 11 år av Norsk Gallup Institutt (i samarbeid med Sparebankforeningen og Økonomisk Rapport) under navnet trendindikatoren eller forventningsindikatoren.¹

Figur 1: Utviklingen i trendindikatoren i Norge fra 1992 til og med 1. kvartal 2004

Figur 1 viser utviklingen i trendindikatoren i Norge fra målingene startet i 1992. Vi kan se at nordmenns optimisme knyttet til økonomisk situasjon har økt betydelig i løpet av siste halvdel av 2003 og begynnelsen av 2004, og det kan føre til en økning i etterspørselen i månedene som kommer. Den lille nedgangen i den ujusterte trendindikatoren (blå kurve) på slutten av 2003 er ifølge Norsk Gallup Institutt en generell tendens til å være mer pessimistisk i fjerde kvartal, og når vi justerer for denne sesongsvingningen, viser målingene en jevnt stigende trend i optimisme.

ICS er et heller enkelt og grovt mål på konsumentenes optimisme. Indikatoren er ment å forutsi aggregert etterspørsel og ikke individuell atferd. Indeksen består av følgende fem spørsmål:

1. «Vil du si at økonomien i din husstand er bedre eller dårligere enn for et år siden, eller er det ingen forskjell?»
   
2. «Tror du at økonomien i din husstand vil komme til å bli bedre eller dårligere om ett år, eller vil det ikke bli noen forskjell?»
   
3. «Dersom vi ser på den økonomiske situasjonen for hele Norge, vil du si at økonomien i landet generelt er bedre eller dårligere enn for et år siden, eller er det ingen forskjell?»
   
4. «Tror du at den økonomiske situasjonen i Norge vil komme til å bli bedre eller dårligere om ett år, eller vil det ikke bli noen forskjell?»
   
5. «Tror du at det nå er et godt tidspunkt for befolkningen generelt å kjøpe større husholdningsartikler, eller tror du det er et dårlig tidspunkt?»
   

Intervjuobjektene kan også svare at de er usikre eller ikke vet. Noen av spørsmålene omhandler altså den generelle økonomiske situasjonen, mens andre omhandler husholdningens finansielle situasjon. På bakgrunn av svarene kan det beregnes to måltall. Det ene er et mål på usikkerhet knyttet til forventninger om fremtiden. Andelen usikre respondenter i forhold til alle respondenter gir en indikasjon på graden av usikkerhet i befolkningen. Dette kan brukes til å justere prediksjoner, siden usikkerhet har en tendens til å dempe etterspørselen. Det andre målet oppnås ved å beregne forholdet mellom optimistiske og pessimistiske respondenter (de usikre holdes utenfor).² Endringer i dette forholdet over tid brukes som en indikator på fremtidig aggregert etterspørsel. For eksempel dersom andelen optimistiske respondenter øker, forventes det at etterspørselen kommer til å stige og gi en positiv utvikling i økonomien.

TRENDINDIKATORENS PREDIKSJONSEVNE

Katona fant at ICS kunne forutsi etterspørsel seks måneder frem i tid samt forutsi brudd i økonomiske trender. Også nyere undersøkelser viser at det er liten tvil om at ICS kan predikere husholdningenes etterspørsel og derfor fungere som en såkalt ledende indikator. For eksempel har Carroll, Fuhrer og Wilcox (1994) vist at ICS forklarer 14 % av variasjonen i veksten i privat forbruk i USA i perioden 1954-1994, mens Acemoglu og Scott (1994) ved bruk av britiske data fra perioden 1974-1990 har vist at ICS kan forklare hele 44 % av konsumet i påfølgende kvartal. Norges Bank rapporterer at forventningsindikatoren er best egnet til å si noe om konsumet i samme kvartal som indikatoren publiseres i, og i kvartalet etter. Praet og Vuchelen (1988) fant at ICS var spesielt nyttig for å predikere etterspørsel når økonomien hadde blitt utsatt for store uventede hendelser, slik som store og plutselige endringer i oljepriser. Indikatoren brukes og vektlegges derfor av både medier, politikere og økonomiske aktører i mange land.

INDEKSENS TO DIMENSJONER

Bechtel, Vanden Abeele og deMeyer (1993) viste at det er viktig å skille mellom spørsmålene om henholdsvis personlig økonomi og nasjonens økonomi. Personlig økonomi omhandler personlige omgivelser som den enkelte til en viss grad har innflytelse over, mens nasjonens økonomi er gitt for det enkelte individ og kan kalles «sosiotropisk». Forholdet mellom disse kan være av stor interesse for å forstå hva ICS måler, og hvordan forventningene dannes. Berg og Bergstøm (1996) testet i hvilken grad de to delindikatorene kunne forutsi etterspørselen i Sverige. Den personlig-økonomiske indikatoren ble funnet å ha større evne til å forutsi endringer i etterspørsel enn den nasjonaløkonomiske delindikatoren. Den personlig-økonomiske delindikatoren kunne forklare 37 % av endringen i husholdningenes etterspørsel, og den forbedret også prediksjoner basert på konvensjonelle økonomiske indikatorer. Tilsvarende resultater ble ikke funnet for den nasjonaløkonomiske delindikatoren. Berg og Bergstrøm hevder, på bakgrunn av sine funn, at prediksjoner av husholdningenes etterspørsel blir bedre dersom man utelukker den nasjonaløkonomiske delindikatoren. Det er derfor sannsynlig at det er rom for betydelig forbedring av måten forventninger måles på. I så fall trenger vi informasjon om hva ICS egentlig måler, og hvordan forventninger til økonomisk utvikling blir dannet.

DANNELSE AV FORVENTNINGER

Til tross for at det er slått fast at forventninger målt ved ICS er med på å bestemme økonomisk atferd på kort sikt, er det forbausende liten forskning på dannelsen av disse forventningene. Vi vet lite om hvordan vi skal tolke de statistiske sammenhengene som er funnet. Hvorfor er et individ på et bestemt tidspunkt mer optimistisk og derfor mer positivt innstilt til å kjøpe et hus eller møbler?

Katona fant at forventninger var påvirket av lønnsutvikling og forventninger til lønnsutvikling. En sammenligning av grad av optimisme mellom ulike grupper i befolkningen tyder på at dette er riktig. For eksempel viser tallene innhentet av Norsk Gallup Institutt at menn som regel er mer optimistiske enn kvinner (Berrum, 2003). Utviklingskurvene for menns og kvinners trendindikator beveger seg opp og ned i takt, men avstanden mellom dem varierer over tid. Det er imidlertid ikke sikkert at dette reflekterer kjønnsforskjeller i vurderingen av økonomien. De observerte forskjellene i optimisme kan være forårsaket av forskjeller i kvinner og menns økonomiske situasjon. Optimismetallene er nemlig også avhengige av nivået på inntekten. Den høyeste inntektsgruppen, som domineres av menn, er mest optimistisk, mens den laveste inntektsgruppen, som domineres av kvinner, er minst optimistisk. Menn kan også generelt ha mer positive forventninger til inntektsutvikling enn kvinner. Likeledes er aldersgruppen 30-44, som er i begynnelsen på sin yrkeskarriere, som oftest mest optimistisk, mens folk i aldersgruppen 60 +, som snart blir eller er pensjonister, er minst optimistiske. Også dette tyder på at forventninger til egen inntektsutvikling påvirker ICS.

Videre er det mye som tyder på at konsumentenes forventninger er basert på observasjoner av og rapporter om den økonomiske utviklingen. Det er funnet høy samvariasjon mellom ICS og andre konvensjonelle indikatorer, slik som husholdningenes boligformue, realrente, inflasjon og vekst i forbruk, og forholdet mellom disse faktorene og ICS er konstant over tid. Norges Bank (2002) har funnet at trendindikatoren samvarierer med rentenivå og oljepriser samt differansen mellom langsiktige obligasjonsrenter og kortsiktige pengemarkedsrenter. ICS kan dermed også brukes som en indikator på et lands økonomiske tilstand. Det er imidlertid tvilsomt at den store majoriteten av konsumenter skaffer seg regelmessig objektiv informasjon om alle disse økonomiske måltallene. Informasjon om økonomisk utvikling strømmer til den enkelte konsument gjennom ulike kanaler: nyheter i radio og tv, debattprogrammer, aviser og arbeidsplass. Denne informasjonen er av varierende kvalitet og mer eller mindre relevant for den enkelte konsument. Konsumentene har også ulike evner til å håndtere og analysere informasjonen og danne et, for dem, meningsfullt bilde av den mest sannsynlige fremtidige økonomiske situasjon. Hvilken informasjon som brukes, og hvordan den bidrar til å forme forventninger, er foreløpig et relativt uutforsket fenomen.

ICS bidrar også med å forbedre prediksjoner om husholdningenes etterspørsel basert på de konvensjonelle indikatorene (se for eksempel Carroll, Fuhrer og Wilcox, 1994 og Eppright, Arguea og Huth, 1998), selv om det er stor uenighet blant forskere om hvor store forbedringene er. Det betyr at forventningene også må dannes på grunnlag av andre faktorer enn bare kunnskap om økonomiske måltall. Teoriene om hva disse andre faktorene kan være, er heller utradisjonelle. For eksempel mener Zullow (1991) at forbrukernes optimisme reflekterer kulturelt overførte forestillinger og håp. Folks måte å forklare hendelser på er påvirket av massemedia og populærkulturen. Dersom populærkulturen fokuserer mye på negative hendelser og fremmer en pessimistisk måte å forklare verden på, får det folk til å se verden gjennom gråfarget glass. For å underbygge sin påstand analyserte Zullow tekstene til de førti mest populære sangene i USA hvert år i perioden 1955-1989. Han fokuserte på to psykologiske trekk: dveling ved negative hendelser og pessimistiske forklaringer på hendelser. Han viste at mengden pessimistiske betraktninger funnet i sangtekstene kunne forutsi forbrukerpessimisme og endringer i økonomien ett til to år etter. En økning av negativitet i sangene kunne også predikere en økning i omtale av negative hendelser i magasinet Time og en økning i grad av pessimisme målt ved ICS. Denne pessimismen kunne igjen predikere forbrukeretterspørsel og vekst i BNP. Zullow hevder at selv om pessimistisk tenkning i sanger kun indirekte kan forutsi vekst i BNP, kan det virke som et tidlig varsel om økonomisk tilbakegang, siden han fant en høy samvariasjon mellom det gjennomsnittlige målet på grad av pessimisme i sangene og BNP to år etter.

Andre studier har påvist skjevheter i pressens måte å rapportere økonomiske nyheter på, og dette kan påvirke folks vurderinger og grad av optimisme. Mosley (1982) analyserte dekningen av økonomiske nyheter i tre ledende engelske dagsaviser og fant at informasjon om økonomiske størrelser som inflasjon, arbeidsledighet og valutakurser ble presentert hyppigst når nyhetene var dårlige. Han fant også at økonomisk informasjon i pressen (for eksempel Daily Mirrors «shopping clock») kunne forutsi regjeringens popularitet bedre enn offentlig informasjon om for eksempel prisindekser. Van Veldhoven og Keder (1988) fant at antallet avisartikler om økonomiske nyheter i en nederlandsk dagsavis var negativt korrelert med CFI. Dersom nederlandske aviser har samme tendens som de britiske til å rapportere negative nyheter oftere enn positive nyheter, kan dette forklare sammenhengen. Selv om vi vet lite om hvordan pressen påvirker folks forventninger, viser funnene at massemedias presentasjon av den økonomiske utviklingen kan ha en viktig innflytelse på folks oppfatninger og meninger. Massemedia kan også spille en rolle når det gjelder å øke eller redusere usikkerhet.

Den norske trendindikatoren blir, som i mange andre land, sesongjustert. Spesielt er det funnet at indeksverdien synker i det siste kvartalet hvert år, og det kan derfor være villedende å sammenligne kvartalsvise målinger uten å justere for sesongsvingninger. Kunnskap om hva som forårsaker sesongsvingningene, kan bidra med å forklare variasjoner i den justerte ICS. Dessverre vet vi lite om hva som forårsaker disse gjentatte svingningene gjennom året, men været er en faktor som kan spille inn. Regn og uvær kan påvirke humøret, noe som igjen kan ha en innvirkning på målinger av forventninger. Studier av vurderinger og beslutningstaking har avdekket at positive følelser bidrar til overestimering av sannsynlighet for positive hendelser og en underestimering av negative hendelser.

Bolger, Franses og Antonides (1999) utførte en studie i Nederland for å teste mulige klimatiske effekter på ICS og fant at mengden regn (per md.) til en viss grad påvirket ICS, mens antall timer sol ikke slo ut som en avgjørende faktor. Forfatterne spekulerer derfor på om også andre hendelser som kan påvirke humøret, slik som å vinne en viktig landskamp i fotball, kan ha tilsvarende effekter på målinger av ICS. De fant blant annet en slik effekt i England etter Lockerbie-ulykken i 1988 og i Nederland etter Frankrikes prøvesprengning av atombomber i 1995. Disse funnene, som sår tvil om nytten av ICS, siden den ser ut til å være påvirket av folks humør på svartidspunktet, bør testes videre. Det som er interessant å finne ut, er om humøret også påvirker etterspørselen. I så fall kan ICS være et viktig supplement til andre økonomiske indikatorer. Dersom slike faktorer ikke påvirker ICS, vil dette representere feilkilder i indeksen som det er viktig å justere for.

Til sist er det viktig å påpeke at det sannsynligvis er nasjonale forskjeller når det gjelder hvilke faktorer som påvirker ICS. Praet og Vuchelen (1984) fant for eksempel at endringer i oljepriser påvirket ICS i Tyskland og England, mens de ikke hadde noen slik effekt i Frankrike. Det er dermed ikke sikkert at det man finner ut angående ICS i ett land, også gjelder for andre.

KONKLUSJON

Det er en grunnleggende forutsetning i økonomiske modeller for konsum at konsumenter er fremtidsorienterte og tilpasser sin atferd i forhold til forventningene til fremtiden. Mye empirisk forskning viser at dette er en realistisk forutsetning, selv om det viser seg at det er store individuelle forskjeller i hvor lang tidshorisont den enkelte forbruker har. Ulik tidshorisont kan bidra til å forklare hvorfor noen individer reagerer sterkere på endringer i forventninger i forhold til de neste tolv måneder, da det er sannsynlig at de med lang tidshorisont vil endre atferd mindre enn dem med kort tidshorisont. Grad av usikkerhet er også funnet å dempe effekten av forventninger.

Vi vet at det er en robust og sterk statistisk sammenheng mellom forventninger målt ved ICS, og vekst i privat etterspørsel. Vi kan bruke ICS alene til å forutsi utvikling i etterspørsel. Denne indikatoren er lett å måle og er derfor ofte tilgjengelig før andre økonomiske indikatorer, slik som data på faktisk konsum. Bruk av ICS kan derfor gjøre det mulig for økonomiske aktører å tilpasse seg endringer i etterspørselen i tide. Indikatoren bør også brukes i tillegg til andre økonomiske måltall når prognoser skal utvikles, siden den i mange tilfeller har gitt indikasjoner på endringer i økonomiske trender.

Selv om vi vet at forventninger påvirker atferd, trenger vi mer kunnskap om hvordan vi bedre kan måle forventningene. ICS er et mye brukt mål på forventninger, og det er lagt ned en betydelig forskningsinnsats for å finne ut om denne indikatoren er nyttig eller ikke. Indikatoren har blitt funnet å ha en viss prediksjonsevne for husholdningenes etterspørsel, men det er uklart hvor mye den bidrar når den brukes sammen med økonomiske indikatorer. Noen forskere hevder at det er bedre å fokusere på den delen av indeksen som omhandler husholdningenes egne økonomiske situasjon, siden det er denne delindikatoren som har best prediksjonsevne. Dette tyder på at ICS med fordel kan videreutvikles, slik at vi får et bedre mål på forventninger. Det er også viktig å vite hvordan forventningene formes. Slik kunnskap kan være viktig for å utvikle bedre måleinstrumenter og for å finne ut mer om hvordan forventninger kan påvirkes.

Katona hevdet at konsumentenes etterspørsel var bestemt av både evne (økonomiske faktorer som inntekt og formue) og vilje (holdninger og forventninger) til å konsumere. Det har vist seg at han hadde rett i det. Katona hevdet i tillegg at den relative viktigheten av vilje-faktorene ville øke på bekostning av evne-faktorene etter som andelen av husholdningenes inntekt som ikke ble brukt på nødvendighetsgoder, steg. Dersom han også har rett i at slike psykologiske faktorer blir viktigere med økende økonomisk handlefrihet, blir det desto viktigere å bruke indikatorer som ICS i økonomisk planlegging. De konvensjonelle økonomiske variablene vil tape prediksjonsevne, og så lenge vi ikke vet mer om hvordan forventningene dannes, er det nødvendig å justere med informasjon hentet direkte fra forbrukerne. Introduksjonen av flere nye indikatorer de siste to årene tyder på at dette også har blitt funnet nyttig på tilbudssiden. Statistisk sentralbyrå har lansert forventningsindikatoren, som er basert på næringslivslederes forventninger til prisutviklingen. Norsk Gallup Institutt lanserte i fjor Global Economic Confidence Barometer, som er et mål på optimisme hos toppledere i næringslivet i Europa, USA, Asia og Australia. Norges Bank har gitt Norsk Gallup i oppdrag å foreta kvartalsvise forventningsundersøkelser om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant eksperter i finansnæringen, akademia, partene i arbeidslivet, næringslivslederne og husholdningene. Denne generelle økningen i bruk av subjektiv informasjon om forventningene til aktørene i markedet er en god indikasjon på at forventninger er viktige for atferd og økonomisk utvikling, og at forventninger i seg selv kan være viktig for faktisk utvikling. Den er også et tegn på at vi foreløpig ikke har god kunnskap om hvordan beslutningstakere former sine forventninger. Dette bør være et prioritert forskningsområde i tiden fremover, da det kan bidra til både bedre prognoser og bedre forståelse av den økonomiske utviklingen.

LITTERATUR

Acemoglu, D. og Scott, A. (1994): Consumer confidence and rational expectations: Are agents' beliefs consistent with the theory? The Economic Journal, 104:1-19.

Bechtel, G.G., Vandel Ageele, P. og deMeyer, A.M. (1993): The sociotropic aspect of consumer confidence. Journal of Economic Psychology, 14:615-633.

Berg, L. og Bergström, R. (1996): Consumer Confidence and consumption in Sweden. Uppsala: Department of Economics, Uppsala University, Working Paper 1996:7.

Berrum, E. (2003). Norsk Trendindikator. Måling for 4. kvartal 2003: Nordmenns optimisme befester seg. Oslo: TNS Norsk Gallup Institutt A/S.

Boleger, F., Franses, P.H. og Antonides, G. (1999): Does the Index of Consumer Sentiment Only Measure Expectations? An Empirical Assessment for the Netherlands. RIBES report 9927/M. Rotterdam: Erasmus University Rotterdam.

Eppright, D.R., Arguea, N.M. og Huth, W.L. (1998): Aggregate consumer expectation indexes as indicators of future consumer expenditures. Journal of Economic Psychology, 19:215-235.

Carroll, C.H.D., Fuhrer, J.C. og Wilcox, D.W. (1994): Does consumer sentiment forecast household spending? If so, why? American Economic Review, 84:1397-1408.

Katona, G. (1975): Psychological Economics. New York: Elsevier.

Keynes, J.M. (1936): The General Theory of Employment Interest and Money. London: Macmillan Press Ltd.

Kotler, P. (2000): Marketing Management: Analysis, Planning, Implementation, and Control. Upper Saddle River, NJ: Prentice-Hall (10. utg).

Norges Banks inflasjonsrapport. Norges Banks rapportserie nr. 3/2000.

Praet, P. og Vuchelen, J. (1988): Exogenous shocks and consumer confidence in four major European countries. Applied Economics, 20:561-567.

van Veldhoven, G.M. og Keder, C. (1988): Economic news and consumers' sentiments. I: P. Vanden Abeele (red.): Psychology in Micro and Macro Economics: Proceedings of the 13th Annual Colloquium of IAREP, vol. 3.

Zullow, H.M. (1991): Pessimistic rumination in popular songs and news magazines predict economic recession via decreased consumer optimism and spending. Journal of Economic Psychology, 12:501-526.

Noter

1. Denne må ikke forveksles med Statistisk sentralbyrås forventningsindikator for prisutvikling. Statistisk sentralbyrå har siden 2002 utarbeidet og publisert en forventningsindikator for konsumprisene. Denne forventningsindikatoren er basert på opplysninger fra ledere i næringslivet om forventet utvikling i utsalgspriser til forbruker og kan derfor ses på som et samlet uttrykk for prisforventninger på tilbudssiden i økonomien. Også denne indikatoren brukes til å justere prognoser basert på tradisjonelle økonomiske indikatorer.
   
2. Indikatorverdiene beregnes ved at differansen mellom optimistiske og pessimistiske svar på de enkelte spørsmål summeres. Summen divideres så med fem (antall spørsmål) for at man skal få et gjennomsnitt. Indikatorverdiene kan også justeres for trend- og sesongvariasjoner.