Hvis du googler ”hyllemeter bøker” får du opp utregning av areal- og kapasitetsbehov for deg som vil åpne et nytt bibliotek, foruminnlegg med spørsmål om hvordan man måler en hyllemeter, bibliotekstatistikk og en artikkel fra utdanningsnytt.no, som belyser sammenhengen mellom antall bøker hjemme hos en elev og elevens prestasjoner på skolen (mange bøker = gode prestasjoner, få bøker = dårligere prestasjoner). La meg fortelle deg om et eventyr, eller 0.03 hyllemeter (Det går 32-38 skjønnlitterære bøker på en hyllemeter, i følge BS Eurobib), som startet min vei inn i bøkenes verden og hvorfor jeg vil studere skolebibliotekkunnskap.
Et skolebibliotek er grunnleggende demokratisk. Hit kan elever og lærere komme for finne bøker, bruke kunnskap, lære av hverandre, utøve kildekritikk og forme et samlingsted, som hvisker ut grensene vi ellers finner i klasserom og skolegård. Jeg har vært så heldig å vokse opp med bøker og leseglede, men det har ikke alle barn. Da jeg skrev bacheloroppgaven min om barnefattigdom i Tyskland, fant jeg flere eksempler på at frivillige leser for barn og tar dem med på bibliotek. Noen ildsjeler som daglig ser konsekvensene av fattigdom, mener at barn må lære å oppsøke kunnskap, for å bryte den onde sirkelen de ofte er født inn i. For meg ble denne oppgaven startpunktet på å fordype meg i litteratur. I dag jobber jeg i NORLA med litteratureksport og Norge som æresgjest på bokmessen i Frankfurt i 2019. Jeg er tilbake til Tyskland med bøkene og jeg har lyst til å skaffe meg kunnskapen til å kunne bidra til å styrke både kunnskapssamfunnet og skolebibliotekene i Norge, slik at alle barn har tilgang til bøker og voksne som kan hjelpe dem å finne den riktige boka for dem.
For en bok er så mye mer enn innbundet papir med ord i. En bok tar deg med inn i en ny verden og lar deg skape dine egne bilder av hvordan det ser ut. En bok vekker alle følelsene i deg, får deg til å heie på helten og bli sint på de slemme, eller kanskje du synes litt synd på dem? En bok kan være tykk med mange ord og lange setninger, eller tynn med få ord og mye mening. En bok kan til og med være tilpasset for dem som ikke er så flinke til å lese selv. Det finnes en bok for alle og hvis forskningen har rett, har jeg lyst på å lære mest mulig om skolebiblioteket, slik at jeg kan få bøker ut til alle barn, men kanskje spesielt de som ikke har så mange hjemme.
Jeg har lyst til å få et solid faglig fundament innen for bibliotekfaget. Jeg vil bli skikkelig god på å utnytte skolebiblioteket best mulig for læring, formidling, leseforståelse og hjelpe barn inn i en ny verden, derfor valgte jeg skolebibliotekkunnskap. Da jeg leste ”I studiet får du kunnskap om skolebiblioteket som ressurs i elevenes fag- og allmenndanning” under ”Hva lærer du?”-fanen på emnesiden, skjønte jeg at dette er studiet for meg.
Jeg vil anslå at jeg vokste opp i et hjem med rundt 40 hyllemeter med bøker. Det er veldig mange bøker, men det var en bok som stakk seg ut for meg. Ble jeg spurt, pilte jeg bort til bokhylla ved trappa, på nederste hylle sto to røde skaiinntrukne bøker med gullskrift. Kun 0,03 hyllemeter fanget mitt blikk; første bind av Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. På side 430 fant jeg hver gang mitt favoritteventyr: Smørbukk. Jeg kunne det på rams og satt helt oppslukt i historien, klar til å bidra på et barns vis:
Pip, pip, her er jeg, sa Smørbukk.
Pip, pip, her er jeg, sa jeg.
Det var så spennende med Smørbukk som rømte fra trollkjerring gang på gang og som til slutt kom seg unna med både gull og sølv. Nå over 20 år senere skjønner jeg at bildene jeg lagde i hodet, lesegleden jeg fikk og roen jeg fant i bøkene ikke er en selvfølge. Jeg har lyst til å formidle leselysten videre til barn, hjelpe dem selv å finne den boka, som begeistrer, overrasker, tilføyer, og som kanskje er litt skummel eller trist?
Ja, takk, UiA og medstudenter! Jeg vil veldig gjerne lære å utvikle og utnytte skolebiblioteket sammen med dere. Altså skal vi ikke bare hjelpe til med elevens faglige ferdigheter på skolen, men vi skal også bidra til deres allmenndanning i livet. Jeg kan ikke tenke meg et flottere og viktigere samfunnsoppdrag.
Pip, pip, fag- og allmenndanning, her er jeg!