God klasseledelse spiller en viktig rolle n\u00e5r det gjelder \u00e5 skape et godt arbeidsmilj\u00f8. Klasseledelse knyttes gjerne til to ulike forhold. Man kan se p\u00e5 klasseledelse som disiplinering hvor elevene i f\u00f8rste rekke skal f\u00f8lge l\u00e6rerens instrukser, eller man kan ha fokus p\u00e5 klasseledelse i den forstand at man konsentrerer seg om l\u00e6ringsledelse, hvor man har fokus p\u00e5 elevenes l\u00e6ring og utvikling.
\nUt i fra disse synspunktene mener jeg det er viktig at en klasseleder vet om de to ulike forskningstradisjoner som samsvarer med disse tankene om klasseledelse.<\/p>\n
Classroommanagement tradisjonen handler om \u00e5 minimere forstyrrelser og bortkastet tid slik at elevene f\u00e5r mer tid til \u00e5 l\u00e6re. Dette inneb\u00e6rer en proaktiv klasseledelse hvor man hele tiden jobber for \u00e5 forbygge uro. L\u00e6reren m\u00e5 hjelpe elevene til \u00e5 tolke bestemte situasjoner p\u00e5 en tydelig m\u00e5te, og handle deretter. dette betyr at elevene for eksempel kan v\u00e6re med p\u00e5 utforme regler og lignende. N\u00e5r dette medvirkningsperspektivet ligger i forkant, er klare regler, bel\u00f8nning og sanksjoner relevant i calsroom management tradisjonen. dette kan vi se samsvarer med tanken om disiplin og klasseledelse.<\/p>\n
Den andre tradisjonen jeg \u00f8nsker \u00e5 trekke fram som vesentlig innenfor klasseledelse er Teacher effectiveness. Innenfor denne tradisjonen konsentrerer man seg om l\u00e6rerhandlinger som f\u00f8rer til l\u00e6ring hos elevene. Her er det viktig \u00e5 ta spesielt hensyn til organisering av undervisning, at l\u00e6reren hele tiden arbeider med l\u00e6ringsmilj\u00f8et og at kommunikasjonen mellom l\u00e6rer og elever er god, s\u00e5 vel som kommunikasjonen elevene imellom. Denne tradisjonen samsvarer med tanken om klasseledelse som l\u00e6ringsledelse, hvor man er opptatt av elevenes l\u00e6ring og utbytte av skolen.<\/p>\n
Jeg mener begge tradisjonene er viktig \u00e5 ta med seg n\u00e5r man skal ut i skolen og bli en god klasseleder. Man m\u00e5 ha klare og tydelige rammer (med medbestemmelse fra elevene) og hele tiden v\u00e6re opptatt av \u00e5 gj\u00f8re elevene best mulig.<\/p>\n
(Briseid L.G. (2013) Klasseledelse i et danningsperspektiv. I Christensen H. og Ulleberg I. (red). Klasseledelse, fag og danning. Gyldendal Akademisk.)<\/p>\n
N\u00e5r det gjelder samarbeid i team tenker jeg at det er viktig \u00e5 ha en god dialog som bygger p\u00e5 at to eller flere personer g\u00e5r sammen om \u00e5 utforske et felles tema, hvor alle opptrer som subjekt\/deltakere i prosessen og ingen pr\u00f8ver overtale eller manipulere de andre. Det er viktig at man har felles m\u00e5l og visjoner.\u00a0 I tillegg er det viktig \u00e5 distribuere kompetansen hos de ansatte slik at skolen organiseres p\u00e5 en slik m\u00e5te at ansvaret for skoleutviklingen fordeles p\u00e5 kompetanseenheter hvor man f\u00e5r ansvar for ulike omr\u00e5der innenfor skolens virksomhet. Dette gj\u00f8r at man bruker de enkelte spisskompetansene man har i kollegialet, samtidig \u00e5pner denne distribueringen opp for at man kan l\u00e6re av hverandre.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
God klasseledelse spiller en viktig rolle n\u00e5r det gjelder \u00e5 skape et godt arbeidsmilj\u00f8. Klasseledelse knyttes gjerne til to ulike forhold. Man kan se p\u00e5 klasseledelse som disiplinering hvor elevene i f\u00f8rste rekke skal f\u00f8lge l\u00e6rerens instrukser, eller man kan … Les videre