Foto: Åsmund Holien Mo
Det å kunne kjenne seg igjen i eller identifisere seg med en karakter i en bok er viktig for å skape leselyst blant barn og unge. Norske barn er i så måte heldige. Barne- og ungdomsbøker i Norge gis ut med ett bredt spekter av karakterer, miljøer og utfordringer. Det utgis stadig mer og mer litteratur for barn. Norsk barnebokinstitutt fører og formidler statistikk over bokutgivelser for barn og unge på sine nettsider. I årene 2015-2019 ble det gitt ut fra 1092-1348 barnebøker hvert år. Dette inkluderer oversatte bøker. I 2019 var tallet for originale norske manus høyere enn for oversatte bøker. Av disse bøkene ble ca. 5-7 % utgitt på nynorsk. Det at det utgis så mange bøker skaper et spenn i innhold, tematikk, hovedpersoner, miljøer og så videre. Det gjør også at mange vil kunne identifisere seg med innhold i ny norsk barnelitteratur. Jeg vil nevne en av fjorårets bøker i så måte, romanen «Hør her´a» av G. Sharif.
Gulraiz Sharif har noe han vil fortelle. Og vi bør lytte! Vi bør videreformidle!
Språket i «Hør her´a» er gjennomført multietnolekt, kebabnorsk eller «vallanorsk» om du vil. Boka handler om Mahmoud på femten år som bor sammen med familien sin i en blokk på øst-kanten i Oslo. I tillegg til Mahmoud består familien av moren, faren og broren hans. Skolen har tatt sommerferie og Mahmoud ser for seg ferien bli tilbrakt i nærmiljøet utenfor blokka. I boka møter vi også onkelen hans, Ji, som er på besøk fra Pakistan. Mahmoud blir bedt om å vise onkelen rundt i Oslo. Mahmoud har tydelig kjærlighet for Ali, broren sin, og yter ham kanskje ekstra omsorg fordi Ali er trans. Onkelen synes det er rart at Ali leker med dukker i stedet for å gjøre gutteting. Hvordan skal Mahmoud få familien til å akseptere broren for det han er?
Sharif får fortalt en historie og beskrevet ulike miljø og personer uten å karikere dem, men allikevel med en noe uventet humoristisk vinkling. Her får absolutt alle passet sitt påskrevet, og ingen er skånet for fordommer eller avliving av dem.
Boka er gjennomarbeida, aktuell, kontroversiell, særegen og virkelighetsnær. Boka treffer målgruppa si, som er ungdom, i tillegg til meg som voksenleser. Jeg antar at boka vil gjøre inntrykk på en bred gruppe lesere, uavhengig av etnisitet, alder og kjønn.
Boka har en annerledes stemme, en ny stemme. Og det er kanskje akkurat det jeg faller for som leser. Den er direkte, personlig, muntlig og i aller høyeste grad realistisk.
Språket i boka gjennomført multietnolekt. Mange lesere har erfaring med kebabnorsk, og forstår det godt. Derav gir det mening og det vil ikke være hinder i språket. Derimot vil det for de av leserne som ikke innehar disse erfaringene være en vanskeligere tilgjengelig tekst. Språket er både bokas styrke og svakhet slik jeg ser det. Den vil nå mange, men ikke alle. De som kjenner seg igjen og identifiserer seg med sjargongen vil ha et stort fortrinn som lesere.
Boka kan ha en god funksjon ved bruk i skolen. Den kan appellere med et viktig budskap til unge mennesker som strever med sin tokulturelle bakgrunn. Hovedpersonen viser at du kan omfavne din egen kultur i tillegg til den norske uten å miste deg selv. Den kan være en inngangsport til for å sette seg inn i andres liv. Boken beskriver møtet mellom kulturer på en troverdig måte. Leseren kan lettere leve seg inn i andres situasjon. Bokas skråblikk viser hvordan andre tenker og lever og hvordan vi setter hverandre i bås. Spesielt tar denne boka opp motstand enkelte minoriteter kan møte. Fordommer kommer til syne i de fleste miljø og religioner. Kjønnsinkongruens, altså opplevelsen av at ens tildelte kjønn ved fødsel ikke samsvarer med det kjønnet en føler en er, er nok vanskelig for de fleste, uansett hvem en er eller hvor en kommer fra. Det at denne boka serverer problemstillingene på en lettfattelig, moderne og morsom måte gjør boka til gull.
Flere bøker som er utgitt de siste åra er skrevet med multietnolekt-penn. En av disse er boksluker-aktuelle «Hør`a dagbok» av Amina Sewali. Boka handler om Nansi som har bodd i Norge i to år og som begynner å skrive dagbok. Når jeg leser hvordan elever anmelder boka på bokslukerprisen er kommentarer om språket en gjenganger. En annen ting som går igjen er at enkelte barn kan kjenne seg igjen i hovedpersonen. Parwin B fra Okstad skole «Den var veldig bra jeg like at den handler Om en Muslim jente som har så mye til felles med meg».
Av andre utgivelser de siste årene kan jeg nevne Zeshan Shakars bok «Tante Ulrikkes vei» og Maria Navarro Skarangers «Alle utlendinger har lukka gardiner».
«Hør her`a». Bare tittelen på boka forteller oss at forfatteren har noe på hjertet, noe å si oss. Og at den har noe å gi! Boka utfordrer leseren og gir oss det den lover. Den står seg gjennom hele fortellingen. Denne boka skal jeg bruke i skolen. Dette er særs god litteratur som vil egne seg meget godt til bruk sammen med elever. Gulraiz Sharif har noe viktig han vil si. Og vi bør lytte. Hør her`a!
Hei!
Liker veldig godt at du starter med relevant statistikk, og spesielt et godt poeng med at det å kunne kjenne seg igjen i en karakter skaper leselyst blant barn og unge.
Noe jeg selv måtte lese to ganger var at boken har en karakter som er trans. Alle anmeldelser jeg sett av denne boken har snakket enten vagt om, eller ikke nevnt dette, så jeg hadde ingen anelse. Som en trans kvinne selv, som ikke hadde noe noen slike bøker i barndommen min, er dette veldig interessant. Du har også lagt til en flott definisjon av kjønnsinkongruens, noe jeg er personlig takknemlig for.
Du har gjort godt rede for hvordan boka kan brukes i pedagogisk sammenheng. Jeg liker spesielt poenget ditt med at den kan skape en dialog rundt det å omfavne kulturen sin uten å miste seg selv i prosessen. Jeg er enig med deg i at denne boken vil kunne nå mange ulike folk, uavhengig av etnisitet, alder og kjønn. Du har definitivt gjort meg interessert i boken og den ligger allerede i bestilling!
Mvh
Kristine
Hei, Erik.
Ser jeg var litt sent ute og at mye allerede er sagt av Svein her. Jeg synes også at du har engasjerende og interessante refleksjoner.
Det jeg vil si da er at jeg ser du skriver at det for noen lesere kan være en utfordring med «kebabnorsk» der vil jeg tipse om at lydbokversjonen er bra! Den er fengende og minsker kanskje problemstillingen med at ikke alle er kjent med å lese språket.
Tenker også som deg at boka kan brukes i skolen. Kanskje tverrfaglig i sammenheng med de nye emnene i læreplanen, folkehelse og livsmestring (identitet og det med hva et godt liv vil si) og demokrati og medborgerskap (være en del av samfunnet, aksept for andre).
Hilsen Karina
Hei!
Interessante og engasjerende refleksjoner. Vi får både innsyn i boka og perspektiver utover mot en kontekst som både omfatter leserne, annen lignende litteratur og det barne- og ungdomslitterære feltet i stort. Det som det lenkes til, fungerer bra i sammenhengen. Jeg møtte rett nok veggen da jeg skulle følge lenka til elevvurderingene under Bokslukerprisen, men opplysningene i sammenhengen var så gode at det var lett å finne stoffet på egen hånd.
Det du skriver om kultur og båstenking, gir god mening for meg. Det har slått meg at vi noen ganger kan komme til å forsterke forestillinger om kulturforskjeller gjennom å tenke i begreper som «flerkulturell» o.l. I den sammenhengen kan bøker som dette, der «ingen er skånet for fordommer eller avliving av dem», som du skriver, være bra.
Dette med multietnolekt synes jeg er et litt vanskelig område i litterær sammenheng. Det kan ha gjenkjennelseseffekt, som du peker på, og jeg ser ikke bort fra at ei slik bok også kan ha en identitetsstyrkende funksjon for unge lesere fra samme miljø som forfatteren. På den andre sida kan det blir tungt og fremmendslig å lese for noen, som du også er inne på. Kanskje ikke minst unge lesere som ikke har så stort leserepertoar. Også jeg har lagt merke til at de unge vurdererne i Bokslukerprisen ikke så sjelden fester seg ved forståelsesproblemer. Det gjelder også i møte med bøker som er skrevet i «normalspråk», men der det kan være noen utfordringer mht. komposisjon, for eksempel. Denne spenningen må en nok bare leve med, og tenke at litterært mangfold er bra. (Men jeg ser sjølsagt at det også finnes en didaktisk utfordring her.) Særegent språk kan ellers også ha en eksotisk eller underliggjørende effekt som kan tiltrekke noen. Jeg husker jeg leste ei Jules Verne-bok som barn («Den hemmelighedsfulde ø»), og den var i en eldre utgave, skrevet på dansk. Det understreket det eksotiske ved romanen og gav en egenartet, fin leseopplevelse.
Hilsen Svein S.