Foto: Åsmund Holien Mo

Det å kunne kjenne seg igjen i eller identifisere seg med en karakter i en bok er viktig for å skape leselyst blant barn og unge. Norske barn er i så måte heldige. Barne- og ungdomsbøker i Norge gis ut med ett bredt spekter av karakterer, miljøer og utfordringer. Det utgis stadig mer og mer litteratur for barn. Norsk barnebokinstitutt fører og formidler statistikk over bokutgivelser for barn og unge på sine nettsider.  I årene 2015-2019 ble det gitt ut fra 1092-1348 barnebøker hvert år. Dette inkluderer oversatte bøker. I 2019 var tallet for originale norske manus høyere enn for oversatte bøker. Av disse bøkene ble ca. 5-7 % utgitt på nynorsk. Det at det utgis så mange bøker skaper et spenn i innhold, tematikk, hovedpersoner, miljøer og så videre. Det gjør også at mange vil kunne identifisere seg med innhold i ny norsk barnelitteratur. Jeg vil nevne en av fjorårets bøker i så måte, romanen «Hør her´a» av G. Sharif.

Gulraiz Sharif har noe han vil fortelle. Og vi bør lytte! Vi bør videreformidle!

Språket i «Hør her´a» er gjennomført multietnolekt, kebabnorsk eller «vallanorsk» om du vil. Boka handler om Mahmoud på femten år som bor sammen med familien sin i en blokk på øst-kanten i Oslo. I tillegg til Mahmoud består familien av moren, faren og broren hans. Skolen har tatt sommerferie og Mahmoud ser for seg ferien bli tilbrakt i nærmiljøet utenfor blokka.  I boka møter vi også onkelen hans, Ji, som er på besøk fra Pakistan. Mahmoud blir bedt om å vise onkelen rundt i Oslo. Mahmoud har tydelig kjærlighet for Ali, broren sin, og yter ham kanskje ekstra omsorg fordi Ali er trans. Onkelen synes det er rart at Ali leker med dukker i stedet for å gjøre gutteting. Hvordan skal Mahmoud få familien til å akseptere broren for det han er?

Sharif får fortalt en historie og beskrevet ulike miljø og personer uten å karikere dem, men allikevel med en noe uventet humoristisk vinkling. Her får absolutt alle passet sitt påskrevet, og ingen er skånet for fordommer eller avliving av dem.

Boka er gjennomarbeida, aktuell, kontroversiell, særegen og virkelighetsnær. Boka treffer målgruppa si, som er ungdom, i tillegg til meg som voksenleser. Jeg antar at boka vil gjøre inntrykk på en bred gruppe lesere, uavhengig av etnisitet, alder og kjønn.

Boka har en annerledes stemme, en ny stemme. Og det er kanskje akkurat det jeg faller for som leser. Den er direkte, personlig, muntlig og i aller høyeste grad realistisk.

Språket i boka gjennomført multietnolekt. Mange lesere har erfaring med kebabnorsk, og forstår det godt. Derav gir det mening og det vil ikke være hinder i språket. Derimot vil det for de av leserne som ikke innehar disse erfaringene være en vanskeligere tilgjengelig tekst.  Språket er både bokas styrke og svakhet slik jeg ser det. Den vil nå mange, men ikke alle. De som kjenner seg igjen og identifiserer seg med sjargongen vil ha et stort fortrinn som lesere.

Boka kan ha en god funksjon ved bruk i skolen. Den kan appellere med et viktig budskap til unge mennesker som strever med sin tokulturelle bakgrunn. Hovedpersonen viser at du kan omfavne din egen kultur i tillegg til den norske uten å miste deg selv. Den kan være en inngangsport til for å sette seg inn i andres liv. Boken beskriver møtet mellom kulturer på en troverdig måte. Leseren kan lettere leve seg inn i andres situasjon. Bokas skråblikk viser hvordan andre tenker og lever og hvordan vi setter hverandre i bås. Spesielt tar denne boka opp motstand enkelte minoriteter kan møte. Fordommer kommer til syne i de fleste miljø og religioner. Kjønnsinkongruens, altså opplevelsen av at ens tildelte kjønn ved fødsel ikke samsvarer med det kjønnet en føler en er, er nok vanskelig for de fleste, uansett hvem en er eller hvor en kommer fra. Det at denne boka serverer problemstillingene på en lettfattelig, moderne og morsom måte gjør boka til gull.

Flere bøker som er utgitt de siste åra er skrevet med multietnolekt-penn. En av disse er boksluker-aktuelle «Hør`a dagbok» av Amina Sewali. Boka handler om Nansi som har bodd i Norge i to år og som begynner å skrive dagbok. Når jeg leser hvordan elever anmelder boka på bokslukerprisen er kommentarer om språket en gjenganger. En annen ting som går igjen er at enkelte barn kan kjenne seg igjen i hovedpersonen. Parwin B fra Okstad skole «Den var veldig bra jeg like at den handler Om en Muslim jente som har så mye til felles med meg».

Av andre utgivelser de siste årene kan jeg nevne Zeshan Shakars bok «Tante Ulrikkes vei» og Maria Navarro Skarangers «Alle utlendinger har lukka gardiner».

«Hør her`a». Bare tittelen på boka forteller oss at forfatteren har noe på hjertet, noe å si oss. Og at den har noe å gi! Boka utfordrer leseren og gir oss det den lover. Den står seg gjennom hele fortellingen. Denne boka skal jeg bruke i skolen. Dette er særs god litteratur som vil egne seg meget godt til bruk sammen med elever.  Gulraiz Sharif har noe viktig han vil si. Og vi bør lytte. Hør her`a!