{"id":35,"date":"2021-10-30T07:35:52","date_gmt":"2021-10-30T06:35:52","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/erikh\/?p=35"},"modified":"2021-10-30T07:35:52","modified_gmt":"2021-10-30T06:35:52","slug":"hor-hera","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/erikh\/2021\/10\/30\/hor-hera\/","title":{"rendered":"\u00a0H\u00f8r her\u00b4a!"},"content":{"rendered":"
\"\"

Foto: \u00c5smund Holien Mo<\/p><\/div>\n

Det \u00e5 kunne kjenne seg igjen i eller identifisere seg med en karakter i en bok er viktig for \u00e5 skape leselyst blant barn og unge. Norske barn er i s\u00e5 m\u00e5te heldige. Barne- og ungdomsb\u00f8ker i Norge gis ut med ett bredt spekter av karakterer, milj\u00f8er og utfordringer. Det utgis stadig mer og mer litteratur for barn. Norsk barnebokinstitutt<\/a> f\u00f8rer og formidler statistikk over bokutgivelser for barn og unge p\u00e5 sine nettsider.\u00a0 I \u00e5rene 2015-2019 ble det gitt ut fra 1092-1348 barneb\u00f8ker hvert \u00e5r. Dette inkluderer oversatte b\u00f8ker. I 2019 var tallet for originale norske manus h\u00f8yere enn for oversatte b\u00f8ker. Av disse b\u00f8kene ble ca. 5-7 % utgitt p\u00e5 nynorsk. Det at det utgis s\u00e5 mange b\u00f8ker skaper et spenn i innhold, tematikk, hovedpersoner, milj\u00f8er og s\u00e5 videre. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 at mange vil kunne identifisere seg med innhold i ny norsk barnelitteratur. Jeg vil nevne en av fjor\u00e5rets b\u00f8ker i s\u00e5 m\u00e5te, romanen \u00abH\u00f8r her\u00b4a\u00bb av G. Sharif.<\/p>\n

Gulraiz Sharif har noe han vil fortelle. Og vi b\u00f8r lytte! Vi b\u00f8r videreformidle!<\/p>\n

Spr\u00e5ket i \u00abH\u00f8r her\u00b4a\u00bb er gjennomf\u00f8rt multietnolekt, kebabnorsk eller \u00abvallanorsk\u00bb om du vil. Boka handler om Mahmoud p\u00e5 femten \u00e5r som bor sammen med familien sin i en blokk p\u00e5 \u00f8st-kanten i Oslo. I tillegg til Mahmoud best\u00e5r familien av moren, faren og broren hans. Skolen har tatt sommerferie og Mahmoud ser for seg ferien bli tilbrakt i n\u00e6rmilj\u00f8et utenfor blokka.\u00a0 I boka m\u00f8ter vi ogs\u00e5 onkelen hans, Ji, som er p\u00e5 bes\u00f8k fra Pakistan. Mahmoud blir bedt om \u00e5 vise onkelen rundt i Oslo. Mahmoud har tydelig kj\u00e6rlighet for Ali, broren sin, og yter ham kanskje ekstra omsorg fordi Ali er trans. Onkelen synes det er rart at Ali leker med dukker i stedet for \u00e5 gj\u00f8re gutteting. Hvordan skal Mahmoud f\u00e5 familien til \u00e5 akseptere broren for det han er?<\/p>\n

Sharif f\u00e5r fortalt en historie og beskrevet ulike milj\u00f8 og personer uten \u00e5 karikere dem, men allikevel med en noe uventet humoristisk vinkling. Her f\u00e5r absolutt alle passet sitt p\u00e5skrevet, og ingen er sk\u00e5net for fordommer eller avliving av dem.<\/p>\n

Boka er gjennomarbeida, aktuell, kontroversiell, s\u00e6regen og virkelighetsn\u00e6r. Boka treffer m\u00e5lgruppa si, som er ungdom, i tillegg til meg som voksenleser. Jeg antar at boka vil gj\u00f8re inntrykk p\u00e5 en bred gruppe lesere, uavhengig av etnisitet, alder og kj\u00f8nn.<\/p>\n

Boka har en annerledes stemme, en ny stemme. Og det er kanskje akkurat det jeg faller for som leser. Den er direkte, personlig, muntlig og i aller h\u00f8yeste grad realistisk.<\/p>\n

Spr\u00e5ket i boka gjennomf\u00f8rt multietnolekt. Mange lesere har erfaring med kebabnorsk, og forst\u00e5r det godt. Derav gir det mening og det vil ikke v\u00e6re hinder i spr\u00e5ket. Derimot vil det for de av leserne som ikke innehar disse erfaringene v\u00e6re en vanskeligere tilgjengelig tekst.\u00a0 Spr\u00e5ket er b\u00e5de bokas styrke og svakhet slik jeg ser det. Den vil n\u00e5 mange, men ikke alle. De som kjenner seg igjen og identifiserer seg med sjargongen vil ha et stort fortrinn som lesere.<\/p>\n

Boka kan ha en god funksjon ved bruk i skolen. Den kan appellere med et viktig budskap til unge mennesker som strever med sin tokulturelle bakgrunn. Hovedpersonen viser at du kan omfavne din egen kultur i tillegg til den norske uten \u00e5 miste deg selv. Den kan v\u00e6re en inngangsport til for \u00e5 sette seg inn i andres liv. Boken beskriver m\u00f8tet mellom kulturer p\u00e5 en troverdig m\u00e5te. Leseren kan lettere leve seg inn i andres situasjon. Bokas skr\u00e5blikk viser hvordan andre tenker og lever og hvordan vi setter hverandre i b\u00e5s. Spesielt tar denne boka opp motstand enkelte minoriteter kan m\u00f8te. Fordommer kommer til syne i de fleste milj\u00f8 og religioner. Kj\u00f8nnsinkongruens, alts\u00e5 opplevelsen av at ens tildelte kj\u00f8nn ved f\u00f8dsel ikke samsvarer med det kj\u00f8nnet en f\u00f8ler en er, er nok vanskelig for de fleste, uansett hvem en er eller hvor en kommer fra. Det at denne boka serverer problemstillingene p\u00e5 en lettfattelig, moderne og morsom m\u00e5te gj\u00f8r boka til gull.<\/p>\n

Flere b\u00f8ker som er utgitt de siste \u00e5ra er skrevet med multietnolekt-penn. En av disse er boksluker-aktuelle \u00abH\u00f8r`a dagbok\u00bb<\/em> av Amina Sewali. Boka handler om Nansi som har bodd i Norge i to \u00e5r og som begynner \u00e5 skrive dagbok. N\u00e5r jeg leser hvordan elever anmelder boka p\u00e5 bokslukerprisen<\/a> er kommentarer om spr\u00e5ket en gjenganger. En annen ting som g\u00e5r igjen er at enkelte barn kan kjenne seg igjen i hovedpersonen. Parwin B fra Okstad skole \u00abDen var veldig bra jeg like at den handler Om en Muslim jente som har s\u00e5 mye til felles med meg\u00bb.<\/p>\n

Av andre utgivelser de siste \u00e5rene kan jeg nevne Zeshan Shakars bok \u00abTante Ulrikkes vei\u00bb<\/em> og Maria Navarro Skarangers \u00abAlle utlendinger har lukka gardiner\u00bb.<\/em><\/p>\n

\u00abH\u00f8r her`a\u00bb. Bare tittelen p\u00e5 boka forteller oss at forfatteren har noe p\u00e5 hjertet, noe \u00e5 si oss. Og at den har noe \u00e5 gi! Boka utfordrer leseren og gir oss det den lover. Den st\u00e5r seg gjennom hele fortellingen. Denne boka skal jeg bruke i skolen. Dette er s\u00e6rs god litteratur som vil egne seg meget godt til bruk sammen med elever. \u00a0Gulraiz Sharif har <\/em>noe viktig han vil si. Og vi b\u00f8r lytte. H\u00f8r her`a!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det \u00e5 kunne kjenne seg igjen i eller identifisere seg med en karakter i en bok er viktig for \u00e5 skape leselyst blant barn og unge. Norske barn er i s\u00e5 m\u00e5te heldige. Barne- og ungdomsb\u00f8ker i Norge gis ut … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":3176,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/erikh\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/35"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/erikh\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/erikh\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/erikh\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3176"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/erikh\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=35"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/home.uia.no\/erikh\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/35\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":39,"href":"https:\/\/home.uia.no\/erikh\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/35\/revisions\/39"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/erikh\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=35"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/erikh\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=35"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/erikh\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=35"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}