En undervisningsøkt

Når jeg blir bedt om å legge opp en undervisningsøkt jeg velger selv, og i tillegg i det faget jeg liker best, da faller valget på norsk. Slik jeg ser det kan en god norsk-økt inneholde mye forskjellig. I mitt tilfelle skal min 9. klasse skrive leserinnlegg til en avis.

Jeg bruker gjerne forelesning, aktivitet og oppsummering i denne rekkefølgen som struktur på timen. Jeg opplever denne som vanlig og  kanskje kjedelig, men samtidig har noen av de timene med størst læringsutbytte for elevene, fulgt en slik struktur. Det er viktig å tenke på variasjonen man har i metoden innenfor de tre feltene. Som trigger velger jeg å vise elevene en lokal nyhet som gjerne vekker reaksjoner. Jeg mener i enhver økt burde læreren prøve å skape et eierforhold mellom elev og tekst.

Videre vil man gjerne få frem hva et leserinnlegg består av. Kriterieliste er en fin måte å jobbe målrettet i en enkel økt for elevene. Kriterielisten består av formelle krav rundt teksten som avsender, ingress osv. Viktig er det også å gjøre elevene bevisst på fremming av meninger på en saklig måte, et passende språk og argumentering. For å få alle med er det nødvendig å gå igjennom lista sammen, gjerne opp i mot et eksempel og finne de forskjellige delene igjen.

Allerede når elevene er i gang med å skrive sine leserinnlegg starter vurderingsprosessen. Her passer tankene om TPO godt inn. det er viktig å få en oversikt over de som kommer i gang og klarer å bruke kriterielista til å jobbe selvregulert, og de som sliter med å komme i gang. Jeg mener tilbakemelding og positiv respons er den viktigste delen av vurderingen, og den skal gjerne gis underveis. Ved bruk av selektiv respons kan jeg vurdere og støtte tilpasset. Disse prinsippene kan brukes i nesten alle økter.

Hvorfor vil jeg bli lærer?

Det finnes mange grunner til å bli lærer. Hva enn grunnen er, tror jeg enhver lærer burde påminne seg selv hvorfor man tok valget å bli lærer iblant. Jeg tror lederne i skolen er interessert i å vite hva som virkelig driver den enkelte lærer. På grunnlag av dette kan ledelsen peke på pedagogiske plattformer som finnes felles i kollegiet. På denne måten skapes skolekoder som er mer eller mindre selvfølgelige for de ansatte.

Som mange andre, er jeg inspirert av lærere jeg selv har hatt. Lærerne jeg anså som de beste, var stort sett varierende når det kom til undervisningsmetode og lærerstil, men de hadde alle én ting felles; Relasjonen til elevene stod i sentrum. Som man fort blir bevisst på, er ikke dette ensbetydende med lærere som lar elevene bestemme undervisningen og at alt er bra, så lenge det er en god tone mellom lærer og elev. Tvert imot er de beste lærerne «de tydelige og varme». Med dette mener man at læreren skal kjenne hver enkelt elev, samtidig som læreren er en tydelig læringsleder. Dette er på mange måter grunnsteinen i min pedagogiske plattform, og en visjon jeg har for mitt eget arbeid som lærer.

Lærer som en inspirator og et forbilde er vel og bra, men likevel ikke det som fikk meg til å bli lærer, isolert sett. Gjennom vgs fikk jeg kjenne mer på hvordan det føltes å hjelpe, støtte og motivere andre til å oppleve mestring. Dette var en utrolig god følelse som i stor grad førte til at jeg tok beslutningen om å bli lærer.