Det finnes mange grunner til å bli lærer. Hva enn grunnen er, tror jeg enhver lærer burde påminne seg selv hvorfor man tok valget å bli lærer iblant. Jeg tror lederne i skolen er interessert i å vite hva som virkelig driver den enkelte lærer. På grunnlag av dette kan ledelsen peke på pedagogiske plattformer som finnes felles i kollegiet. På denne måten skapes skolekoder som er mer eller mindre selvfølgelige for de ansatte.

Som mange andre, er jeg inspirert av lærere jeg selv har hatt. Lærerne jeg anså som de beste, var stort sett varierende når det kom til undervisningsmetode og lærerstil, men de hadde alle én ting felles; Relasjonen til elevene stod i sentrum. Som man fort blir bevisst på, er ikke dette ensbetydende med lærere som lar elevene bestemme undervisningen og at alt er bra, så lenge det er en god tone mellom lærer og elev. Tvert imot er de beste lærerne «de tydelige og varme». Med dette mener man at læreren skal kjenne hver enkelt elev, samtidig som læreren er en tydelig læringsleder. Dette er på mange måter grunnsteinen i min pedagogiske plattform, og en visjon jeg har for mitt eget arbeid som lærer.

Lærer som en inspirator og et forbilde er vel og bra, men likevel ikke det som fikk meg til å bli lærer, isolert sett. Gjennom vgs fikk jeg kjenne mer på hvordan det føltes å hjelpe, støtte og motivere andre til å oppleve mestring. Dette var en utrolig god følelse som i stor grad førte til at jeg tok beslutningen om å bli lærer.