Når jeg skal begynne som ny lærer på en ny skole, vet jeg det er noen sider og egenskaper ved meg som sikrer profesjonaliteten som kreves av en lærer. Jeg har tenkt å dele egenskapene som hjelper meg å sikre et profesjonelt forhold til både elever, samt kolleger.

Som jeg tidligere har gitt uttrykk for, mener jeg den tydelige, men varme lederstilen er den som har størst effekt. Her er relasjonen til eleven grunnsteinen i hele «maktforholdet». Det dreier seg om gjensidig respekt og klare rolleforventninger. På denne måten har jeg som lærer gjort det klart for eleven hvordan min lærerrolle kan tilnærmes: Ikke som en kamerat, men som en trygg voksen. Jeg mener det er viktig å implementere i relasjonsbyggingen allerede tidlig. Her kan man tenke seg at rutiner og faste prosedyrer kan hjelpe læreren i å erverve og beholde en profesjonalitet. Dette er ikke langt fra sannheten. På samme måte vil jeg ha en klar undervisningsetikk. Med min fagkrets(Norsk og RLE), mener jeg å ha kompetanse som gir meg trygghet i undervisningssituasjoner med et stort mangfold, når det kommer til nasjonalitet, kultur, religion, sosiale «klasser» osv. Jeg mener å vite grensene for hva som kan undervises i, samtidig som det er en fin balanse i den nærmeste utviklingssonen mellom læring i fellesskap med respekt – eller med fremmedfrykt som resultat.

Viktig er det også å tenke på din profesjonalitet i kollegiet. Jeg har tidligere snakket om forskjellige samtalestiler, og dialogkunnskap som sådan er viktig for å skille mellom sak og person, som fort kan oppstå i temaer der skolen og fellesskapet angår. I tillegg til å sikre din rolle som lærer og ikke «Erlend», som en del av profesjonaliteten, er det også helt nødvendig å kunne utforske sin egen praksis og være endringsorientert for å strebe etter utvikling.

Jeg tenker at god klasseledelse og godt samarbeid i team er de to største faktorene for ikke bare å bli en suksessfull, men også en lykkelig lærer. Dette vil jeg prøve å forklare nærmere.

I mange tilfeller peker forskning på klasseledelsen som en av de mest effektive prinsippene fra en lærers side, når det kommer til læring. Klasseledelsen vil på mange måter definere deg som lærer i de valgene du tar. Her blir det aktuelt å nevne de ulike lærerrollene som et eksempel på hvem jeg vil stå ovenfor klassen som. Noen vil karakterisere seg som en karismatisk gjeter, andre som et brennende lys i mørket mens noen vil si de vil være et forbilde. Jeg synes for så vidt alle disse er passende roller, men likevel synes jeg «klasseleder» likevel passer perfekt. Mitt mål er nemlig å lede klassen gjennom læringsprosesser som gjør bevisstgjør elevene. Samtidig som klasseledelsen skal sette søkelys på den enkelte og det særegne, tror jeg den også skal skape et læringsmiljø preget av fellesskap, akkurat som etter de sosikulturelle prinsippene hos f.eks. Vygotskij.

Et godt samarbeid i et team vil gi resultater – både når det kommer til elevenes læringsutbytte og kollegiets trivsel. Ofte ser man team sliter, og dette resulterer i en undervisning som verken er spesielt uniform eller bærer preg av profesjonalitet. For å kunne klare å analysere klimaet innad i et team, tror jeg enkleste måten å gjøre dette på er å vurdere om samtalestilen er selvhevdende eller samarbeidende. Når en samtalestil er konstatert, vil behovet være litt klarere.

På denne måten vil jeg konkludere med at klasseledelse, altså interaksjon med elevene og samarbeid i team er de største sammenhengene i læreryrket. I disse situasjonene tilbringer en mest tid. Derfor er det viktig å lykkes her – ikke minst for å trives!

Når jeg blir bedt om å legge opp en undervisningsøkt jeg velger selv, og i tillegg i det faget jeg liker best, da faller valget på norsk. Slik jeg ser det kan en god norsk-økt inneholde mye forskjellig. I mitt tilfelle skal min 9. klasse skrive leserinnlegg til en avis.

Jeg bruker gjerne forelesning, aktivitet og oppsummering i denne rekkefølgen som struktur på timen. Jeg opplever denne som vanlig og  kanskje kjedelig, men samtidig har noen av de timene med størst læringsutbytte for elevene, fulgt en slik struktur. Det er viktig å tenke på variasjonen man har i metoden innenfor de tre feltene. Som trigger velger jeg å vise elevene en lokal nyhet som gjerne vekker reaksjoner. Jeg mener i enhver økt burde læreren prøve å skape et eierforhold mellom elev og tekst.

Videre vil man gjerne få frem hva et leserinnlegg består av. Kriterieliste er en fin måte å jobbe målrettet i en enkel økt for elevene. Kriterielisten består av formelle krav rundt teksten som avsender, ingress osv. Viktig er det også å gjøre elevene bevisst på fremming av meninger på en saklig måte, et passende språk og argumentering. For å få alle med er det nødvendig å gå igjennom lista sammen, gjerne opp i mot et eksempel og finne de forskjellige delene igjen.

Allerede når elevene er i gang med å skrive sine leserinnlegg starter vurderingsprosessen. Her passer tankene om TPO godt inn. det er viktig å få en oversikt over de som kommer i gang og klarer å bruke kriterielista til å jobbe selvregulert, og de som sliter med å komme i gang. Jeg mener tilbakemelding og positiv respons er den viktigste delen av vurderingen, og den skal gjerne gis underveis. Ved bruk av selektiv respons kan jeg vurdere og støtte tilpasset. Disse prinsippene kan brukes i nesten alle økter.

Det finnes mange grunner til å bli lærer. Hva enn grunnen er, tror jeg enhver lærer burde påminne seg selv hvorfor man tok valget å bli lærer iblant. Jeg tror lederne i skolen er interessert i å vite hva som virkelig driver den enkelte lærer. På grunnlag av dette kan ledelsen peke på pedagogiske plattformer som finnes felles i kollegiet. På denne måten skapes skolekoder som er mer eller mindre selvfølgelige for de ansatte.

Som mange andre, er jeg inspirert av lærere jeg selv har hatt. Lærerne jeg anså som de beste, var stort sett varierende når det kom til undervisningsmetode og lærerstil, men de hadde alle én ting felles; Relasjonen til elevene stod i sentrum. Som man fort blir bevisst på, er ikke dette ensbetydende med lærere som lar elevene bestemme undervisningen og at alt er bra, så lenge det er en god tone mellom lærer og elev. Tvert imot er de beste lærerne «de tydelige og varme». Med dette mener man at læreren skal kjenne hver enkelt elev, samtidig som læreren er en tydelig læringsleder. Dette er på mange måter grunnsteinen i min pedagogiske plattform, og en visjon jeg har for mitt eget arbeid som lærer.

Lærer som en inspirator og et forbilde er vel og bra, men likevel ikke det som fikk meg til å bli lærer, isolert sett. Gjennom vgs fikk jeg kjenne mer på hvordan det føltes å hjelpe, støtte og motivere andre til å oppleve mestring. Dette var en utrolig god følelse som i stor grad førte til at jeg tok beslutningen om å bli lærer.

Velkommen til home.uia.no.