![\"\"](\"http:\/\/home.uia.no\/fofoss02\/files\/2017\/02\/Skandinavism.jpg\")
<\/a><\/p>\nHvis vi hopper frem til 2017 \u00e5 ser p\u00e5 l\u00e6replanene for skolene i Danmark, Sverige og Norge s\u00e5 ser vi at alle tre har som m\u00e5l at elevene i de tre respektive land skal kunne snakke sammen p\u00e5 sine morsm\u00e5l. I den danske l\u00e6replanen st\u00e5r det f\u00f8lgende:<\/p>\n
\u00abTrinm\u00e5l for faget Dansk sier at undervisningen skal lede fram mot at elevene etter 9. og 10. klassetrinn<\/em>: har tilegnet sig kundskaber og f\u00e6rdigheder, der s\u00e6tter dem i stand til at:<\/em><\/p>\n I den den norske l\u00e6replanen st\u00e5r det at elevene etter 10. kan:<\/p>\n Foreningen Norden legger til rette for at de m\u00e5lene de respektive landene har satt seg for nabospr\u00e5kundervisning kan oppn\u00e5s. I Norge har vi to utfordringer som gj\u00f8r forst\u00e5else av nabospr\u00e5k til en l\u00e6ringsprosess og ikke noe vi kan ta for gitt. Det er dansk uttale og svenske ord.<\/p>\n Norske elever kan uten st\u00f8rre problemer lese dansk. Som Arne Torp sier s\u00e5 klarer vi fint \u00e5 forst\u00e5 setningen \u00abHun er en meget s\u00f8d pige\u00bb men n\u00e5r en danske sier det s\u00e5 h\u00f8res det i norske \u00f8rer omtrent slik «hone\u00e6nmaies\u00f8pi», og det kan jo v\u00e6re utfordrende for noen og en hver.<\/p>\n P\u00e5 svensk er det ordene som er utfordringen. Den eneste grunnen til at jeg personlig vet at lingon er tytteb\u00e6r, er fordi lingonberry er tytteb\u00e6r p\u00e5 engelsk. I tillegg til at det er en del ord som ikke er mulig \u00e5 gjette seg frem til. S\u00e5 har vi ogs\u00e5 det vi kaller falske venner, hvor vi tror vi forst\u00e5r ordet, for det er jo et norsk ord, men hvor betydningen er en annen. Det at glass betyr iskrem vil nok ikke f\u00f8re til annet en kanskje en litt komisk situasjon. Men det at anledning betyr grunn kan jo f\u00e5 deg til \u00e5 h\u00f8res ekstrem frekk og avisende hvis du takker nei til noe fordi du ikke har anledning. For da blir det jo ikke lengre den norske betydningen som forklarer at du kanskje er opptatt, men at du faktisk ikke ser noe god grunn til \u00e5 bli med p\u00e5 kino, eller p\u00e5 fest.<\/p>\n Foreningen Norden tilbyr hjelp til l\u00e6rere som \u00f8nsker hjelp til nabospr\u00e5kundervisning. Enten det er i form av forfatterbes\u00f8k, eller materiale som kan gj\u00f8re undervisningen lettere og mer spennende for b\u00e5de l\u00e6rer og elev.<\/p>\n Materialet er lett tilgjengelig og krever bare at du lager en gratis bruker. Du f\u00e5r da tilgang p\u00e5 et meget stort omfang av relevant undervisningsmateriale som omfatter lydklipp, tekster, oppgaver og spill p\u00e5 9 forskjellige nordiske spr\u00e5k. Det at man med et tastetrykk kan forandre en artikkel til 9 forskjellige skriftspr\u00e5k vil gj\u00f8re det lettere for elevene \u00e5 jobbe med tekstene. Det faktum at tekstene ogs\u00e5 omfatter tema som er b\u00e5de naturfaglige og samfunnsfaglig relatert gj\u00f8r at tverrfaglig arbeid kan gjennomf\u00f8res lekende lett.<\/p>\n Foreningen Norden er en politisk organisasjon som jobber for bedre samarbeid innad i Norden. Det er ikke en organisasjon som har som hovedm\u00e5l \u00e5 jobbe for bedre nabospr\u00e5kundervisning, men ser sammenhengen mellom det \u00e5 kommunisere p\u00e5 tvers av landegrensene p\u00e5 sitt morsm\u00e5l som en enda bedre l\u00f8sning en med bruk av et universalspr\u00e5k som engelsk. Jeg vet de l\u00e6rer dansk p\u00e5 skolen b\u00e5de p\u00e5 Island, F\u00e6r\u00f8yene og p\u00e5 Gr\u00f8nnland men jeg vet ikke i hvor stor grad de bruker det aktivt. Det har til tider v\u00e6rt stor motstand mot \u00e5 snakke svensk i Finland s\u00e5 jeg tror ikke majoriteten av finner kan snakke eller forst\u00e5 Svensk. Men siden vi er fra et land som ikke en gang klarer \u00e5 bli enig om et felles skriftspr\u00e5k s\u00e5 b\u00f8r vi nok g\u00e5 stille i d\u00f8rene f\u00f8r vi kritiserer andre sin holdning til spr\u00e5k.<\/p>\n Kilder:<\/p>\n Arne Torp sitt innlegg<\/a><\/p>\n Pdf fil med utdrag av dansk, norsk og svensk l\u00e6replan jamf\u00f8r nabospr\u00e5kundervisning<\/a><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Man har nok helt siden de f\u00f8rste mennesker m\u00f8ttes hatt et \u00f8nske om \u00e5 kunne kommunisere med naboene. Det at spr\u00e5kene i Norge, Sverige og Danmark er s\u00e5 like famili\u00e6rt, gj\u00f8r at mange f\u00f8ler at de behersker muligheten til \u00e5 … Les videre \n
\n