Jeg vil i denne oppgaven vise litt om bakgrunnen for nabospråkundervisning. Vil deretter henvise til nettsteder som har et utall med spennende oppgaver, som kan styrke forståelsen for våre nabospråk.
Hva er nabospråk?
Nabospråk er språkformer som har så mange lingvistiske likhetspunkter at de er innbyrdes forståelige, men som av sosiohistoriske og politiske årsaker likevel regnes som forskjellige språk. s. 18 i Nabospråk og nabospråkundervisning, Hårstad, Stian 2022.
Nabospråk for oss i Norge innebærer språkene svensk og dansk. De skandinaviske språkene har en lang felles historie. felles for de skandinaviske landene er at det arbeides med nabospråkforståelse, dette kommer inn under morsmålsopplæringen. I verdenssammenheng er Norge et lite land, men språket vårt er blant de 5% som har mer en million brukere, et mellom stort språk. Anslagsvis finnes det mellom 5000 – 7500 språk i verden. Her kan vi skille mellom lingua franca, brukes når ingen av partene kan hverandres språk, f.eks engelsk og spansk, og ettspråkprinsippet hvor den enkelte holder seg til ett språk uavhengig av hvilket språk samtalepartneren bruker. Ved å ha nabospråkforståelse økes forståelsen for de skandinaviske språket med over 20 millioner brukere.

Lærerplanen i norskfaget i grunnskolen har konkrete kompetansemål som sier at vi skal jobbe med nabospråklæring i norskundervisningen med ulik vektlegging til trinnene. Etter 4., 7. og 10. trinn sier lærerplanen spesifikt at elevene skal kunne dette:
4. trinn
- sammenligne ord og uttrykk i norsk og andre språk
7. trinn:
- lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold
10. trinn:
- lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk
(udir.no)
Målet med nabospråklæring er å kunne motta og forstå informasjon, de reseptive ferdighetene. Det er de reseptive ferdighetene vi først og fremst vil øve på . Bruken av verb som «forstå», «lytte» og «lese» i kompetansemålene understreker nettopp dette. I den muntlige dimensjonen handler det om lytteforståelse, i den skriftlige dimensjonen handler det om leseforståelse (Hårstad, 2017, s. 31). Det vil si mottakersidene ved språkbruk. Å lese, lytte og forstå. Hvis en sammenligner med fremmedspråkene, er det mest fokus på de produktive ferdighetene, som går på uttale og skriving.
I undervisning i nabospråk bruker vi top down prinsippet, bottom to top prinsippet blir brukt ved fremmedspråkundervisning. Å lese, lytte og forstå er de sentrale begrepene i nabospråkundervisningen.
Opp gjennom historien er det arbeidet for et kulturfellesskap i Norden. Det startet med 1800-tallets skandinavisme, som fremhevet det overnasjonale fellesskapet i Norden. Welhaven, Ibsen og Bjørnsson støttet denne tanken på ulike vis. Utover 1800-tallet kom kom det nasjonalromantiske, og nasjonen ble samlingspunktet i de skandinaviske landene. I 1919 ble den ikke statlige organisasjonen Foreningen Norden etablert. I 1952 kom Nordisk råd. Den hadde som formål å legge til rette for politisk samarbeid på tvers av landegrensene. I 1962 ble Helsingforsavtalen vedtatt. Den omfatter blant annet språk.
Hvorfor ha fokus på nabospråkundervisning
Nordmenn generelt er ivrige besøkere av Sverige og Danmark. Mange ord og utrykk og like, men det kan også være greit å kunne litt om det som er ulikt. I Danmark har vel mange av oss stått med et litt tomt blikk når vi skal gjøre opp for oss på butikken. I følge statistisk sentralbyrå har nordmenn 1,4 millioner overnattinger i Sverige, og over en million i Danmark. Dette viser at for mange nordmenn er det lett å finne motivasjon for det å kunne nabospråk. Vi nordmenn har en større forståelse for nabospråkene enn våre naboer. Årsaken til dette kan være være 450 år under Danmark, og 91 år under Sverige.
Hvilke metoder og materiale kan du bruke i nabospråkundervisningen
Foreningen i Norden tilbyr et stort utvalg av undervisningsmateriale. Det er enkelt å bestille uten noen kostnad. Undervisningsmateriale du finner er lett tilgjengelig, og mye kan koples til lærerplanen. Her finner du for eksempel Nordens felles historie og språk, som du finner i heftet «Bli kjent med Norden» dette kan knyttes direkte til lærerplanen i norsk for 7. trinn hvor det står: De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk. (udir)
Norden i skolen er ei nettside som er lagt opp direkte til undervisningen i klasserommet. Her kan du gå inn på alle klassetrinn hvor du finner undervisningsopplegg til fagene språk, historie, samfunnsfag, naturfag og billedkunst. Til alle aktivitetene er det en lærerveiledning. Her er det faglige innholdet bra og er en fin ekstra ressurs. Siden er lagt opp på en enkel og lettfattelig måte. Her finnes det mange videoer som elever og studenter i Norden har laget. Her er det bare velge og vrake det som passer deg best.
Her er noe av det resursene du finner på nettstedene.
Siden vi i Norge ofte er på besøk i våre naboland, bør det å ha interesse og glede av å kunne forstå språkene være en god motivasjon i seg selv. I skolen kan det være lurt å ta tak i noe som er kjent hos elevene. Nærlesing kan være en måte å gjøre dette på. Nærlesing vil si at en leser gjennom teksten nøye og bruker lang tid på å få med seg teksten, få forståelse av teksten og sette seg ordentlig inn i det en leser. Nærlesing av oversatt tekst og sammenligne med originalen. Mange er kjent med bøkene til Astrid Lindgren, og her er det det et rikt utvalg av bøker å velge mellom. Her skal elevene være språkdetektiver. Hva eleven skal fokusere på avhenger av alderstrinn. Eventyrene til HC Andersen kan være fine med tanke på det danske språket. Trafikklysmetoden hvor ordene fra nabospråket blir markert med grønt, gult eller rødt. Grønt er identisk med norsk, gult betyr det samme som på norsk, men staves på en annen måte. Rødt er ord som ikke leseren kjenner fra norsk. Tekster på nettet som publiserer den samme nyheten i Norge, Sverige og Danmark, kan også være fine å ta utgangspunkt i. For eksempel nrk.no, svt.se og dr.dkPopulærkulturens tekster
Det å bruke tekster fra kjente forfattere kan bidra med mye bra i nabospråkarbeidet, men det å bruke populærkulturens tekster er mer givende for eleven. Her kan elevene lytte til sangtekster hvor elevene skal oversette disse til norsk. På nettet finnes det mye å velge mellom. For å gjøre det litt mer spennende kan det deles inn i lag og gjøre det til en konkurranse. Dette passer best for de eldre elevene. Elevene kan benytte (nett)ordbok, om det skulle være nødvendig. Dette vil skape engasjement og glede hos elevene.
Lydgjenkjennelse
Gjennom det å bruke lydgjenkjennelse må elevene lese/herme en tekst på dansk eller svensk, dette kan også være en artig greie å holde på med. Bingo hvor tallene blir lest opp med det danske tallsystemet, kan være en liten nøtt og sikker skape mye latter og glede. Tre og en halv fjers kan sette en hver på prøve. På Internettet finnes det også et rikt utvalg av innleste tekster på de ulike språkene.
Egenvurdering:
Det å skrive faglig rundt emnet synes jeg var greit. Utfordringen var å utforme det slik at dette skal kunne være til inspirasjon for andre lærere om temaet. Blogg har jeg heller aldri vært borte i. Dette medførte til at det ble brukt mye tid på å få dette til teknisk. Til tider veldig frustrerende, men med litt hjelp klarte jeg å lande det. Læringskurven var veldig bratt, men utrolig lærerik.
Litteraturliste:
Hårstad, Stian. 2022 Nabospråk og nabospråkundervisning
Udir, lærerplanen i norsk https://www.udir.no/lk20/nor01-06
http://www.sprogpiloter.org/p/blog-page.html
https://www.norden.no/aktiviteter/norden-i-undervisning
https://nordeniskolen.org/nb/undervisingsmateriale/
Den digitale nabospråkøkta NO-916-1 23V Norsk 1-B Språk- og litteraturkunnskap i en skolekontekst
Store norske leksikon