Jeg syns jeg har en sv\u00e6rt givende jobb som l\u00e6rer p\u00e5 ungdomstrinnet. Noe av grunnen til det er at jeg f\u00e5r delta i unge menneskers vei mot det \u00e5 n\u00e6rme seg en voksenverden som etterhvert blir mer og mer uoversiktlig og kaotisk. I l\u00f8pet av de tre \u00e5rene elevene g\u00e5r p\u00e5 ungdomsskolen, skjer det sv\u00e6rt mye i livene til de unge. De ramler inn d\u00f8rene i 8.klasse som litt forvirrede hvalper som har problemer med \u00e5 styre hender og f\u00f8tter, og g\u00e5r ut av d\u00f8rene i 10. klasse med hevet hode, klare for nye utfordringer. Hva har skjedd i mellomtiden? Hvordan kan de klare \u00e5 v\u00e6re tilsynelatende velfungerende p\u00e5 tross av at de igjennom disse tre \u00e5rene blir bombardert med meninger, tanker, forestillinger og p\u00e5virkning alle steder fra?<\/p>\n
Sylvi Penne, professor i norsk ved H\u00f8gskolen Oslo og Akersus, mener at det \u00e5 utvikle et spr\u00e5k for refleksjon og bevissthet er grunnleggende for moderne identitetsdannelse. Hun mener at vi gjennom spr\u00e5k og litteratur utvikler evnen til \u00e5 reflektere over v\u00e5r sittuasjon og vurdere v\u00e5re handlinger. Gjenom spr\u00e5k og litteratur tilegner vi oss ny innsikt som i neste omgang blir noe \u00e5 henge ytterligere innsikt p\u00e5.<\/p>\n
Penne er spesielt opptatt av \u201dplottet\u201d\u00a0 eller handlingsforl\u00f8pet i forskjellige sjangre. P\u00e5 en konferanse p\u00e5 Hamar tilbake i januar 2001, holdt Penne et foredrag om litteratur for de lesesvake. Her peker hun p\u00e5 at vi alle utvikler narrative strukturer, og spesielt plottstrukturer, som vi ordner, former og tolker v\u00e5r hverdag og v\u00e5r virkelighet gjennom. Hun mener at det er gjennom fortellingens forst\u00e5elsesform vi tolker v\u00e5re liv. Muntlige fortellinger og filmfortellinger er for flyktige og endimensjonale i forhold til bokas fortellinger. B\u00f8kenes narrative skjema er derimot viktige som en forforst\u00e5else n\u00e5r barnet m\u00f8ter medietekster. Penne peker p\u00e5 at lesesvake g\u00e5r glipp av noe av dette fordi de sjelden f\u00e5r en helhet ut av tekstene de befatter seg med, og dermed ikke klarer \u00e5 danne seg narrative strukturer de kan organisere livet etter.<\/p>\n
Jeg syns det er sunt med litt skepsis. Jeg er enig i at episke fortellinger er med p\u00e5 \u00e5 formidle kulturens tankesett, bevissthet og holdninger. Disse narrative strukturene gir oss noe \u00e5 ordne livet etter, ja, det er jeg enig i. Det som jeg tviler litt p\u00e5, er om litteraturen er det eneste saliggj\u00f8rende for \u00e5 gi ungdommene v\u00e5re disse strukturene. Jeg mener at ungdommene, ogs\u00e5 de lesesvake, f\u00e5r inn disse strukturene p\u00e5 flere m\u00e5ter. For eksempel gjennom meningsutveksling om historiske eller dagsaktuelle temaer. Eller gjennom etiske dilemmaer som en m\u00f8ter i n\u00e6rmest alle fagene p\u00e5 skolen.<\/p>\n
Film innehar ogs\u00e5 de samme strukturene. Alle filmer har et plott, og en kan p\u00e5 sammen m\u00e5te som med en bok, se en begynnelse, en hoveddel og en slutt. Forventningene til hva som skal skje, og innlevelsen i det som skjer p\u00e5 film, kan v\u00e6re vel s\u00e5 sterk som \u00e5 lese det i en bok. Like mye for de lesesvake som for de lesesterke.<\/p>\n
Jeg liker \u00e5 lese, og bruker mye tid p\u00e5 litteratur i undervisningen min. Jeg\u00a0 mener likevel at det \u00e5 danne seg en identitet, er like sammensatt som livet selv. Da blir alle former for tekster viktige for \u00e5 utvikle elevens identitet.<\/p>\n
Kilde: <\/em>Lise Iversen Kulbrandstad og Gunvor Sj\u00f8lie (red.) : P\u00c5 HAMAR MED NORSK.\u00a0Rapport fra konferansen \u201dNorsk p\u00e5 ungdomstrinnet\u201d, 18.-19.januar,2001<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg syns jeg har en sv\u00e6rt givende jobb som l\u00e6rer p\u00e5 ungdomstrinnet. Noe av grunnen til det er at jeg f\u00e5r delta i unge menneskers vei mot det \u00e5 n\u00e6rme seg en voksenverden som etterhvert blir mer og mer uoversiktlig … Les videre