{"id":48,"date":"2012-11-19T07:41:53","date_gmt":"2012-11-19T06:41:53","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/geirn12\/?p=48"},"modified":"2012-11-19T07:41:53","modified_gmt":"2012-11-19T06:41:53","slug":"kommentar-til-guro-knutsen-olsens-blogginnlegg-teater-for-alle","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/geirn12\/2012\/11\/19\/kommentar-til-guro-knutsen-olsens-blogginnlegg-teater-for-alle\/","title":{"rendered":"Kommentar til Guro Knutsen Olsens blogginnlegg «Teater for alle?»"},"content":{"rendered":"

Teater, en tidstyv i norskfaget?<\/strong><\/p>\n

Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg mange ganger har irritert meg over \u201dtidstyvene\u201d i skolen. Med tidstyver mener jeg alle aktiviteter som tar fokus vekk fra\u00a0 den \u201dordentlige\u201d undervisningen. Eksempler p\u00e5 tidstyver har v\u00e6rt kino, idrettsdager, turer i skog og mark og sist, men ikke minst, bes\u00f8k fra den kulturelle skolesekken. Etter hvert ble jeg n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 i meg selv og revurdere holdningene mine.<\/p>\n

Guro Knutsen Olsen har skrevet et flott blogginnlegg om norskfagets betydning for estetikk og opplevelse som hun har kalt \u201dTeater for alle?\u201d, der hun ut fra LK06 argumenterer for \u00e5 ta elevene med p\u00e5 teaterbes\u00f8k.\u00a0 Hun trekker spesielt inn elevenes utvikling av sosial kompetanse som en begrunnelse.\u00a0 Jeg vil i tillegg fremheve kompetansem\u00e5let som sier at elevene skal kunne \u201d delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film\u201d. I tillegg skal elevene kunne \u201cgjennomf\u00f8re enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere.\u201d<\/p>\n

Konfrontert med disse m\u00e5lene fra LK06 m\u00e5tte innstillingen min til hva som var \u201cordentlig norskundervisning\u201d revurderes. Her kommer det tydelig fram at elevene skal kunne ha utforskende samtaler om teater, og at de selv skal produsere rollespill og dramatiseringer. Flere av l\u00e6ringsm\u00e5lene som omhandler sammensatte tekster krever ogs\u00e5 at elevene skal utvikle kompetanse i \u00e5 uttrykke mening p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter.<\/p>\n

N\u00e5r elevene skal l\u00e6re om forskjellige sjangre i norskundervisningen, er det god pedagogikk \u00e5 forelegge dem fyldig materiale i den sjangeren de skal l\u00e6re om. Det mener jeg ikke kan v\u00e6re noe annerledes n\u00e5r vi n\u00e6rmer oss sjangrene rollespill, dramatisering og teater. For at elevene skal kunne delta i utforskende samtale om teater, m\u00e5 de opparbeide seg et metaspr\u00e5k om emnet. Metaspr\u00e5ket hjelper elevene til \u00e5 ta et distansert og utforskende blikk p\u00e5 teateropplevelsen. Dette h\u00f8res ganske t\u00f8rt ut. Det viktigste med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 et teaterstykke er selvsagt opplevelsen, ogs\u00e5 for elevene. Likevel kan samtalen i etterkant sette s\u00f8kelyset p\u00e5 det som var spesielt for sjangeren. Sp\u00f8rsm\u00e5l som om hvilke semiotiske ressurser og virkemidler teateret tar i bruk for \u00e5 skape stemning eller for \u00e5 p\u00e5virke f\u00f8lelsene v\u00e5re som publikum, er en fin m\u00e5te \u00e5 starte refleksjonene rund det en har opplevd.<\/p>\n

Kristiansand har f\u00e5tt et flott, nytt kulturbygg som heter Kilden teater- og konserthus. Her settes det opp mange teaterstykker som ogs\u00e5 egner seg for ungdomsskoleelever.\u00a0 Dessverre er det uaktuelt for mine elever \u00e5 delta p\u00e5 disse i den grad vi \u00f8nsker. Grunnen til dette er selvf\u00f8lgelig skrantende \u00f8konomi p\u00e5 skolen. Derfor f\u00e5r elevene i liten grad oppleve levende teater sammen med andre betalende tilskuere, slik som Bodil f\u00e5r til for sin elevgruppe.<\/p>\n

Heldigvis har vi den kulturelle skolesekken som tilbyr seg \u00e5 komme ut til skolen med forestillingene sine. Jeg husker spesielt en forestilling som skapte furore blant elevene. De hadde benket seg i skolens amfi og ventet spent p\u00e5 hva som skulle skje. Frem kom en inder som spilte p\u00e5 et tradisjonelt instrument fra hjemlandet sitt. I en halv time sang han sanger som ingen forstod teksten p\u00e5, og selv l\u00e6reren opplevde det noe monotont. Etter hvert kom det flere p\u00e5 scene og danset og fortalte litt om bakgrunnen for historiene mannen formidlet. Jeg drar ikke frem denne opplevelsen for \u00e5 snakke nedsettende om den kulturelle skolesekken. Tvert imot, det er en helt n\u00f8dvendig institusjon dersom elevene skal oppn\u00e5 kompetansem\u00e5lene i l\u00e6replanen. Grunnen til at jeg dro den frem , var diskusjonene som oppstod blant elevene etterp\u00e5. Her fikk en en gylden anledning til \u00e5 bringe inn temaer som mottakerbevissthet og hva spr\u00e5kbarrierer gj\u00f8r for forst\u00e5elsen. Elevene vurderte ikke opplevelsen de hadde hatt for god, men at den fremprovoserte reaksjoner og refleksjon var det liten tvil om. Mottakers umiddelbare respons viste at tekstens mening ikke var \u00e5penbar for elevene, spesielt ikke i begynnelsen av forestillingen.<\/p>\n

Jeg heier p\u00e5 deg Guro. Ta elevene med p\u00e5 teater, og v\u00e6r ikke redd for hvordan de oppf\u00f8rer seg. En opplevelse f\u00e5r de uansett. Teateret er ikke<\/em> en tidstyv, det er et sted for opplevelse og refleksjon.<\/p>\n

Kilder:<\/strong><\/p>\n

<\/strong>L\u00e6replanen K06<\/p>\n

T\u00f8nnesen, E.S. 2007. Generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. <\/em>Oslo. Universitetsforlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Teater, en tidstyv i norskfaget? Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg mange ganger har irritert meg over \u201dtidstyvene\u201d i skolen. Med tidstyver mener jeg alle aktiviteter som tar fokus vekk fra\u00a0 den \u201dordentlige\u201d undervisningen. Eksempler p\u00e5 tidstyver har v\u00e6rt kino, idrettsdager, … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":78,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/geirn12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/48"}],"collection":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/geirn12\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/geirn12\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/geirn12\/wp-json\/wp\/v2\/users\/78"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/geirn12\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=48"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/home.uia.no\/geirn12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/48\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":50,"href":"https:\/\/home.uia.no\/geirn12\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/48\/revisions\/50"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/home.uia.no\/geirn12\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=48"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/geirn12\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=48"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/home.uia.no\/geirn12\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=48"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}