Et provoserende sp\u00f8rsm\u00e5l for en som elsker \u00e5 lese og som bruker mye av tiden sin som norskl\u00e6rer til \u00e5 overbevise de h\u00e5pefulle om at lesing b\u00e5de er g\u00f8y og nyttig. Det verste er at sp\u00f8rsm\u00e5let ikke kommer fra de unge selv, men fra kolleger og foreldre. Sp\u00f8rsm\u00e5let stilles ikke direkte, men h\u00f8res ut som: \u201dHar vi tid til dette?\u201d , eller: \u201dKan vi bruke s\u00e5 mye tid p\u00e5 h\u00f8ytlesing med tanke p\u00e5 alt det andre som skal inn i norskfaget?<\/p>\n
Overskriften har jeg stj\u00e5let fra et foredrag professor Per Thomas Andersen holdt p\u00e5 LNU`s landskonferanse i Trondheim i mars 2011. Jeg skal ikke inngi meg p\u00e5 \u00e5 referere hele foredraget, men vil trekke frem noe jeg mener er viktige i forhold til norskfaget og det samfunnet vi lever i.<\/p>\n
\u00a0Professoren forteller at han, etter \u00e5 ha h\u00f8rt teoretikere si at litteraturen sakte holdt p\u00e5 \u00e5 forsvinne fra skoleverk og universitet i USA, gikk til egne studenter og spurte hva de mente man kunne l\u00e6re av \u00e5 lese litteratur. Listen de kom fram til var imponerende. Jeg vil trekke frem noen punkter som jeg applauderer entusiastisk.\u00a0\u00a0<\/p>\n
Studentene hans peker p\u00e5 at litteraturen gir kunnskapsutbytte, dvs. noe de kalte \u201dlevende kunnskap\u201d, som bestod av faktisk kunnskap, innsikt og historisk forst\u00e5else. De mener at slik levende kunnskap har mer verdi enn summen av informasjon man kan skaffe seg p\u00e5 annen m\u00e5te. Litteraturen gir en ogs\u00e5 emosjonell trening, \u00f8velse i kritisk tenkning og det kan gj\u00f8re en glad i \u00e5 lese, noe som er avgj\u00f8rende for l\u00e6ring ogs\u00e5 i andre sammenhenger.Alle disse punktene er viktige \u00e5 ta med seg i et samfunn som har forandret seg fra \u00e5 handle om oss i v\u00e5r lille verden(Nasjonen), til \u00e5 handle om oss som borgere av b\u00e5de den lille og den store verden.<\/p>\n
I det senmoderne samfunnet er det et faktum at ingen av samfunnenes store utfordringer kan l\u00f8ses innenfor nasjonale rammer eller av enkeltnasjoner. Slike utfordringer m\u00e5 l\u00f8ses i det professoren kaller et kosmopolitisk fellesskap. For \u00e5 kunne fungere i et slikt fellesskap, mener han at det er en grunnleggende ferdighet som er viktigere enn alle andre, nemlig empati.<\/p>\n
Jeg kan ikke v\u00e6re mer enig med professoren enn n\u00e5r han hevder at uten evnen til \u00e5 f\u00f8le andres f\u00f8lelser, vil man ikke kunne ha et velfungerende demokratisk samfunn.<\/p>\n
Litteraturen duger. Den kan brukes til \u00e5 skape grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. Den kan brukes til \u00e5 utvikle grunnleggende ferdigheter i kosmopolitisk empati og demokratisk samfunnsansvar. Og ja, litteratur tar vi oss tid til!<\/p>\n
Kilder:<\/strong> Norskl\u00e6raren 2\/11: Andersen, Per Thomas, Hva skal vi med litteraturen i skolen. <\/em>Foredrag under LNU`s landskonferanse i Trondheim, 26. mars 2011<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Et provoserende sp\u00f8rsm\u00e5l for en som elsker \u00e5 lese og som bruker mye av tiden sin som norskl\u00e6rer til \u00e5 overbevise de h\u00e5pefulle om at lesing b\u00e5de er g\u00f8y og nyttig. Det verste er at sp\u00f8rsm\u00e5let ikke kommer fra de … Les videre