Da jeg tok farvel med 13-\u00e5rs skolegang i 2010 hadde jeg som mange andre liten formening om hva jeg skulle bedrive som voksen. Etter et sabbats\u00e5r i frityrolje p\u00e5 McDonalds ble beslutningen om \u00e5 starte p\u00e5 l\u00e6rerutdanningen i Kristiansand tatt. Selv da var jeg langt ifra sikker p\u00e5 om l\u00e6reryrket var det rette for meg. Derimot, s\u00e5 visste jeg at jeg likte \u00e5 arbeide med barn og ungdom. Gjennom mine \u00e5r som fotballtrener hadde jeg gjort meg noen gode erfaringer knyttet til det. Her fikk jeg muligheten til \u00e5 v\u00e6re en lederperson overfor en gruppe ungdommer, og senere har jeg sett at det \u00e5 v\u00e6re fotballtrener lett kan relateres til l\u00e6reryrket. Jeg tilegnet meg blant annet kunnskap om hvor viktig et godt milj\u00f8 innad i laget har for prestasjoner, noe som absolutt er gjeldende i skolen ogs\u00e5. Jeg trivdes med \u00e5 v\u00e6re fotballtrener, og spesielt dette med \u00e5 l\u00e6re bort noe, tilrettelegge for \u00f8ving, og observere utvikling appellerte til meg. Disse erfaringene hadde nok stor innflytelse p\u00e5 mitt valg om \u00e5 begynne p\u00e5 l\u00e6rerstudiet. I tillegg var jeg ute etter en variert hverdag n\u00e5r jeg en gang skulle ut i arbeidslivet. P\u00e5 internettet fant jeg s\u00e5 ut at l\u00e6reryrket s\u00e5 absolutt kunne gi meg dette.<\/p>\n
N\u00e5r det gjelder mine visjoner som l\u00e6rer har jeg gjort meg noen tanker ila snart tre \u00e5r p\u00e5 UiA. Mitt kanskje st\u00f8rste m\u00e5l er \u00e5 mestre det \u00e5 se alle elevene. Det h\u00f8res jo enkelt ut, men det blir en stor utfordring! Jeg skal arbeide hardt for at alle mine fremtidige elever har en opplevelse av at jeg ser dem og at vi har en god relasjon med gjensidig respekt<\/p>\n
Alle elever fortjener \u00e5 f\u00e5 en undervisning som er tilrettelagt deres niv\u00e5, og jeg gleder meg til \u00e5 bedrive tilpasset oppl\u00e6ring og bidra til utvikling i den n\u00e6rmeste utviklingssonen (Vygotsky).<\/p>\n
Jeg har ogs\u00e5 planer om \u00e5 v\u00e6re et godt forbilde for mine elever, og \u00f8nsker at den m\u00e5ten jeg framtrer p\u00e5 har positiv effekt p\u00e5 elevene. Ziehe mener at \u00abl\u00e6reren som person er et godt forbilde gjennom en im\u00f8tekommende, menneskelig m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re p\u00e5\u00bb.<\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Da jeg tok farvel med 13-\u00e5rs skolegang i 2010 hadde jeg som mange andre liten formening om hva jeg skulle bedrive som voksen. Etter et sabbats\u00e5r i frityrolje p\u00e5 McDonalds ble beslutningen om \u00e5 starte p\u00e5 l\u00e6rerutdanningen i Kristiansand tatt. … Les videre