{"id":88,"date":"2020-03-23T20:12:11","date_gmt":"2020-03-23T19:12:11","guid":{"rendered":"http:\/\/home.uia.no\/grote\/?p=88"},"modified":"2020-03-23T20:12:11","modified_gmt":"2020-03-23T19:12:11","slug":"luridiumstyven-av-bobbie-peers","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/home.uia.no\/grote\/2020\/03\/23\/luridiumstyven-av-bobbie-peers\/","title":{"rendered":"Luridiumstyven av Bobbie Peers"},"content":{"rendered":"

Farah Mendelsohn har i boken \u00abM\u00f8ter med barnelitteratur, 2008\u00bb, utarbeidet fire overordnede kategorier innenfor fantasysjangeren<\/a> som hun kaller uklare kategorier. Kategoriene er fine \u00e5 bruke som utgangspunkt for \u00e5 forst\u00e5 hvordan en fantasyfortelling er komponert. Med bakgrunn i Mendelsohns teori vil «Luridiumstyven» klassifiseres i kategorien portal- og oppdragsfantasy. Historier som\u00a0dreier seg om et oppdrag som m\u00e5 l\u00f8ses (quest), eller fortellinger med en sekund\u00e6r verden som n\u00e5s via en portal.<\/p>\n

Bobbie Peers f\u00f8lger den klassiske fantasyoppskriften i Luridiumstyven, men fortellingen handler b\u00e5de om vitenskap og fantasi, og kan derfor ogs\u00e5 defineres som en science-fantasybok.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Fortellingen veksler mellom det eldgamle og det framtidsrettede, og har innslag av gotiske motiver. Eksempel p\u00e5 dette er skolebygget som er bygd p\u00e5 ruinene av en borg, hvor de driver sin framtidsforskning, og metallet luridium som er eldgammelt og livsforlengende, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 overta organismer i fremtiden. Dette er i f\u00f8lge Guanio-Uluru den \u201cTemporale kompleksiteten\u201d i boken, og st\u00e5r i en gotisk litter\u00e6r tradisjon. Guanio-Uluru viser til Nick Bostroms definisjon av hva det vil si \u00e5 v\u00e6re posthuman i egenskaper som overlegen kognisjon, bedre helse og mer utviklet f\u00f8lelsesevne. Det er s\u00e6rlig den f\u00f8rste egenskapen som karakteriserer Williams posthumane egenskaper. William kan ligne p\u00e5 en slags \u00abspillavatar\u00bb:<\/p>\n

\u00abAlt han ser l\u00f8ser seg opp i matematiske koder og m\u00f8nstre. Og det skjer helt ufrivillig. Hjernen hans bare \u00abtar over\u00bb og viser virkeligheten som et \u00abkodet sted\u00bb. Hele Williams verden er i denne forstand et \u00abkodet rom\u00bb – noe som ogs\u00e5 assosierer ham med digital teknologi og virtuelt genererte verdener. Som dem man finner i dataspill».<\/p>\n

Boka handler om William Wenton, som finner ut at han har magiske evner, er kodeknekker, og m\u00e5 gjennom en rekke pr\u00f8velser for \u00e5 l\u00e6re og beherske disse evnene og verkt\u00f8yet \u201corben\u201d. \u00a0Historien utspiller seg for det meste i en \u201cmiddelalderaktig hypermoderne verden\u201d, men \u00e5pner med at William befinner seg i v\u00e5r verden, f\u00f8r han raskt forflytter seg til Institutt for posthuman forskning. Der drives undervisning av kandidater som han. William m\u00e5 oppholde seg ved instituttet s\u00e5 lenge Abraham er p\u00e5 jakt etter han, fordi han \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tak i luridiumsstoffet som er en del av William. Stoffet trenger Abraham for \u00e5 overleve, noe William finner ut i l\u00f8pet av historien. Denne oppdagelsen blir bokas vendepunkt, ettersom William forst\u00e5r at han best\u00e5r av 49 % luridium. Teksten kan sees p\u00e5 som en dannelsestekst, hvor evnen til, og oppl\u00e6ringen i magi\/kodeknekking er knyttet til det \u00e5 opp\u00f8ve sine moralske evner. Det vil si evnen til \u00e5 gj\u00f8re det gode i verden.<\/p>\n

Peers fortelling er skrevet i tredjeperson presens, hvor leseren f\u00f8lger hovedpersonen gjennom hva forfatteren velger \u00e5 formidle. Som leser m\u00e5 en da v\u00e6re mer \u00e5pen rundt hva som skjer med hovedpersonen. Vi f\u00f8lger William tett, og leseren kan identifisere seg med hovedpersonen og hans interesser for teknologi og kodeknekking. Han pendler mellom en mer normal, realistisk setting og en parallell magisk verden som bare kan oppleves av de som har magiske evner. Teksten har det Nikolajeva kaller en \u00e5pen konstruksjon, uten at de ulike verdenene forbindes av noen tydelig portal. Idet William kommer til instituttet begynner ting \u00e5 skje, bortsett fra da han r\u00f8pet identiteten sin ved \u00e5 l\u00f8se umuligheten, verdens vanskeligste kode. Han skal l\u00e6re seg \u00e5 bruke verkt\u00f8yet \u00aborben\u00bb, for \u00e5 vise hvor flink han er til \u00e5 knekke koder samt for \u00e5 overvinne den onde Abraham. Det g\u00e5r over all forventning, og William har straks passert de andre kandidatene p\u00e5 instituttet og beveger seg raskt opp i niv\u00e5.<\/p>\n

Teksten opererer med ulike motiver n\u00e5r Williams kodeknekkerverden settes opp mot den virkelige verden, og William m\u00e5 kjempe det godes kamp mot den onde. William er et \u00abutvalgt barn\u00bb p\u00e5 grunn av sine kodeknekkerevner, og m\u00e5 legge ut p\u00e5 reise for \u00e5 finne og redde bestefaren. Her m\u00e5 William mestre sine evner. Han er i utgangspunktet et normalt barn som blir merket av magi, og m\u00e5 gjennom en periode som l\u00e6rling i kodeknekking for \u00e5 kunne bekjempe en ond person.<\/p>\n

Et annet aspekt ved Bobbie Peers Luridiumstyven er at forfatteren skaper sine egne, nyskapende og kreative ord og formuleringer for \u00e5 beskrive og omtale den magiske verdenen. Bokas tittel er et godt eksempel som vekker nysgjerrighet allerede fra starten av. Videre preges teksten\/spr\u00e5ket av forfatterens bruk av nye og ukjente ord som luridiumstyv, kryptalportal, partikkelfragmenteringsregulator, kvanteseparasjon, str\u00e5leressistent, panserbly, d\u00f8r-obot. Ordene gj\u00f8r at teksten oppleves som stor og mystisk, og forfatterens fortellerverden som st\u00f8rre enn det virkeligheten kan tilby.<\/p>\n

Luridiumstyven f\u00f8lger den klassiske fantasyoppskriften som Atterby presenterer. Handlingen foreg\u00e5r for det meste i den \u201cmiddelalderaktige\/hypermoderne verden\u201d, og verden trues av en ond karakter (Abraham). Hovedpersonen, William, m\u00e5 kjempe mot denne onde karakteren, men f\u00e5r hjelp av blant annet venner (Iscia) og l\u00e6rere p\u00e5 instituttet, Goffman. Likevel er teksten det vi kaller verdimessig sammensatt, to ulike etiske grunnholdninger. William setter sitt liv i fare for \u00e5 redde verden og vennene sine fra hvilke planer Abraham har for bruk av luridiumsmetallet. Konsekvensene blir vurdert som gode eller onde, det vil si at en vurderer handlingene som gode eller onde ut fra hvilke konsekvenser de har for helten. \u00c5 analysere bare strukturen og enkelte innholdsmomenter i teksten gir oss en ganske overflatisk forst\u00e5else av hva teksten faktisk handler om, og forst\u00e5elsen av at fantasysjangeren tas i bruk for \u00e5 formidle mange ulike verdibudskap.<\/p>\n

Her blir hovedpersonen William sendt til oppdiktede eller s\u00e5kalt sekund\u00e6re verdener av forfatteren, og hvor han blir returnert tilbake til hjemmets trygghet og foreldrenes\/instituttets beskyttelse p\u00e5 slutten av boken. Hovedpersonen William har en biologisk alder p\u00e5 12 \u00e5r, men en ubestemmelig mental alder. Han oppf\u00f8rer eller interesserer seg ikke for det samme som sine jevnaldere.\u00a0 Denne ubestemmelige mentale alderen er et karakteristisk trekk ved slik barne- og ungdomslitteratur. Mange barneb\u00f8ker har ingen lykkelig slutt, og n\u00e6rv\u00e6ret av det onde i det hverdagslige er et tidstypisk tema. Noe vi ogs\u00e5 gjenkjenner i «Luridiumstyven», hvor William i slutten av historien f\u00e5r m\u00f8te bestefaren sin, som har v\u00e6rt nedfrosset i de siste \u00e5ra, og kan n\u00e5 bruke sitt opprinnelige navn William Wenton fremfor dekknavnet, William Olsen.<\/p>\n

Luridiumstyven er en barnebok som appellerer til b\u00e5de barn og ungdom n\u00e5r den lar leseren bli dratt inn i en fantasiverden hvor hovedpersonen interesserer seg for teknikk, mekanikk og kodeknekking, og befinner seg i en mystisk verden hvor han m\u00e5 bruke evnene sine. En verden som er magisk nok for en barneleser. De dynamiske personene er enkle og tilrettelagt for aldersgruppen og p\u00e5 barnets premisser. En bok som er vel verdt \u00e5 lese og presentere for barn og unge.<\/p>\n

Litteraturliste<\/p>\n