Oppgave 3 – SK 100
Hei alle!
De gode nyhetene først: Elevene leser, og de leser MYE. Innleveringskassa sprekker nesten av innleverte bøker, jeg tømmer og tømmer den. Vi strever med å ha nok bøker, det er noen elever som sier de har lest «alt»! Den dårlige nyheten er at 20% av elevene sier at de ikke finner bøkene de har lyst til å lese, se resultatene av undersøkelsen vi gjennomførte på alle trinn. Sånn kan vi jo ikke ha det! Det er dessverre sånn at bibliotekaren ikke alltid er til stede og kan hjelpe. Så må bli bedre sammen – hvordan?
Eget bilde
Den vanligste måten elevene finner bøker på er å vandre rundt mellom hyllene for å kikke. Før hadde vi bøkene inndelt etter Dewey-systemet, det fungerte ikke så bra. Det er ikke mange elever som leser en spesiell forfatter (med mindre de er langt inne i en serie), så det ble uoversiktlig for både elever og dere lærere, spesielt på skjønnlitteraturen. Det var hovedgrunnen til at vi endret organiseringen, vi kom frem til at det ville lette mulighetene for gjenfinning når vi delte inn i tema/sjanger. For deg som er nerd (som meg), så får du bakgrunnen for valgene vi har gjort underveis, så vet du hvor vi har ideene våre fra. Dette med organisering i tema/emner har blant annet Line Hjellup skrevet om (Hjellup, 2018, s. 141 – 145), og Taylor, Hora & Krueger (2019, s. 862) fremhever genrefication, som det heter på engelsk, som en organiseringsmåte som bidrar til at elever finner bøker de har lyst til å lese.
Vi har beholdt alfabetiseringen av bøkene innenfor grupperingene, det gjør plasseringen av bøkene mer forutsigbar. Her finner du oversikten over hvilke grupperinger biblioteket har (den henger også på biblioteket), det er bra hvis du som lærer har en viss peiling på organiseringen, når du skal hjelpe elevene å finne en bok. Kartet over biblioteket henger også oppe, ser at noen elever bruker det når de kommer inn døra for å orientere seg i biblioteket.
Vi har endret litt på noen av kategoriene som vi fant ut var lite hensiktsmessige, og inndelt i kategorier som vi tror fungerer. Realistisk fiksjon har nå et hylleskilt som heter Fra virkeligheten. Vi hadde en uformell spørrerunde som viste at det var mange elever som ikke forstod det med realisme, så da ble det Fra virkeligheten. Etter undersøkelsen om lesing laget vi en forklaring på noen hovedinndelinger, slik at elevene lettere skulle forstå hva bøkene i de forskjellige kategoriene handler om, det gjør det lettere for dem å finne og velge bok. Den henger også på biblioteket, på oppslagstavla.
Eget bilde
Fint å ta en kort gjennomgang i klassene for å øke bevisstheten til elevene om hva som står hvor. De har jo hatt en omvisning på biblioteket, men det er fint å friske opp. For å lette gjenfinningen for både elever og lærere er alle hyller merket med tydelige skilt, og så mange bøker som mulig står med fremsiden ut, det er forsiden som ofte frister elevene (Hjellup, 2018, s. 140).
At vi er en ungdomsskole er også en av grunnene til at vi ikke har aldersinndeling på bøkene, men vi har nivådeling, altså en del bøker som er kategorisert som lettleste, både på norsk og engelsk. Elevene finner der igjen samme kategorier som i resten av skolebiblioteket. De har vi helt bevisst satt på en hylle blant den generelle samlingen, slik at det ikke blir et skille som gjør at elevene føler seg stigmatisert om de vil ha lettleste bøker (Hjellup, 2018, s. 147).
Så har vi faktarommet, der (nesten alle) faktabøkene våre står. Her har vi også valgt å gruppere etter emne, etter en diskusjon om det kunne være lurt å gruppere etter Dewey på faglitteraturen. Sætre (2008, s. 108) påpeker noen fordeler med Dewey, som at litteratur om et emne eller beslektede emner står nær hverandre. Samtidig gjør Dewey-organisering systemet mer rigid, det er ikke lett å flytte rundt på bøkenes plassering etter behov. Med Deweyinndeling kan man også oppleve at noen emner kan bli spredt på forskjellige Dewey-nummer, for eksempel bøker om dyr (Rype, 2014, s. 33) og eventyr (Sætre, 208, s. 109). Det fungerer ikke så bra hos oss.
Emneinndelingen gjør at vi kan flytte på kategorier eller endre dem hvis samlingen skulle endre seg, eller det skulle oppstå behov for endring av andre grunner. For eksempel kan vi endre en gruppering hvis det er hensiktsmessig i forhold til fagplaner eller tverrfaglige emner i fagfornyelsen, eller tema som elevene jobber med i fag, noe som også Hjellup påpeker (Hjellup, 2018, s. 142).
Vi har noen ganger problemer med å finne en passende kategori til en bok, men det samme problemet kan man også få i Dewey. En ulempe med at skolebiblioteket på GUS ikke bruker Dewey-systemet, er at elevene ikke kjenner til organiseringen som de fleste bibliotek har. Vi har kommet frem til at det er lesegleden som er hovedfokus, og at elevene finner de bøkene de ønsker seg. Det er elevenes behov som skal stå i sentrum, som også Hjellup fremhever (2018, s. 142). Biblioteksystemer kan de finne ut av etter hvert, når vi har lært dem å bli glade i lesing.
Det kan jo argumenteres at ved en tema/sjangerinndeling blir bøker til forfattere som skriver i flere sjangere, delt opp. Arne Svingen, for øvrig en populær forfatter blant ungdommene, skriver i mange sjangere, og hos oss står bøkene hans både på grøss, humor, og krim/spenning. Vår løsning er utstillinger som fokuserer på for eksempel et forfatterskap, og muligheter til katalogsøk på forfatter.
I tillegg til å kikke i hyllene på biblioteket etter en bok, kan både lærere og elever søke etter bøker i katalogen. Alle bøker har søkbare emneord, og vi prøver alltid å bli bedre til å legge inn og legge til relevante emneord på bøkene våre. Elevene kan for eksempel søke på «fotball» eller «vennskap» og få opp alle bøkene vi har som på en eller annen måte handler om dette emnet og på hvilken hylle boka står. Elevene kan søke på tittel, forfatter, emner, sjanger osv. Det er viktig at katalogen har mulighet for sjangersøk, og dette fremheves også av Taylor et al. (2019, s. 858). En utfordring er at biblioteket ikke har egen elevmaskin der elevene kan søke, det er et økonomisk spørsmål, og skolebiblioteket står dessverre ikke først i pengekøen! Heldigvis har jo alle elevene på skolen egen PC, så de kan søke i katalogen når som helst.
Alle lærere må kjenne biblioteket hvis vi skal kunne hjelpe de 20% av elevene som ikke finner den boka de vil lese. Organiseringen og katalogen avhjelper behovet, men vi trengs på biblioteket. Vær en voksen som kan hjelpe! Og husk:
Link til GUS leser – her ligger bakgrunnen som vi snakka om på planleggingsdagen
Kilder:
Hjellup, L. (2018). Organisering og drift av skolebiblioteket. I Hjellup, L. (red.), Håland, A., Pihl, J. & Svingen, A. Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen (s. 139-150). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Rype, I. (2014). Hvordan fungerer Dewey i folkebibliotekene? Bibliotheca Nova, (4), s. 29-35. Hentet fra: https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2019/12/Bibliotheca-Nova-2014.4_Kunnskapsorganisering.pdf
Sætre, T.P. (2008) Hvordan velge ut og organisere innholdet i skolebiblioteket? I Hoel, T., Rafste, E.T., Sætre, T.P. (2008). Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek (s.78-119). Oslo: Biblioteksentralen.
Taylor, J.B., Hora, A. & Krueger, K.S. (2019). Self-selecting books in a children`s fiction collection arranged by genre. I Journal of Librarianship and Information Science, 2019 (29), vol. 51 (3), s. 852-865. https://doi.org/10.1177/0961000617743088