Å lese eller ikke lese, det er spørsmålet https://home.uia.no/gryj04 Skolebiblioteket på Grimstad ungdomsskole (GUS) Fri, 04 Dec 2020 10:20:57 +0000 en-US hourly 1 https://wordpress.org/?v=5.9.9 Let, så skal du finne https://home.uia.no/gryj04/2020/11/29/let-sa-skal-du-finne/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=let-sa-skal-du-finne https://home.uia.no/gryj04/2020/11/29/let-sa-skal-du-finne/#respond Sun, 29 Nov 2020 08:44:47 +0000 http://home.uia.no/gryj04/?p=258 Continue reading ]]> Oppgave 3 – SK 100

Hei alle!

De gode nyhetene først: Elevene leser, og de leser MYE. Innleveringskassa sprekker nesten av innleverte bøker, jeg tømmer og tømmer den. Vi strever med å ha nok bøker, det er noen elever som sier de har lest «alt»! Den dårlige nyheten er at 20% av elevene sier at de ikke finner bøkene de har lyst til å lese, se resultatene av undersøkelsen vi gjennomførte på alle trinn. Sånn kan vi jo ikke ha det! Det er dessverre sånn at bibliotekaren ikke alltid er til stede og kan hjelpe. Så må bli bedre sammen – hvordan?

Eget bilde

Den vanligste måten elevene finner bøker på er å vandre rundt mellom hyllene for å kikke. Før hadde vi bøkene inndelt etter Dewey-systemet, det fungerte ikke så bra. Det er ikke mange elever som leser en spesiell forfatter (med mindre de er langt inne i en serie), så det ble uoversiktlig for både elever og dere lærere, spesielt på skjønnlitteraturen. Det var hovedgrunnen til at vi endret organiseringen, vi kom frem til at det ville lette mulighetene for gjenfinning når vi delte inn i tema/sjanger. For deg som er nerd (som meg), så får du bakgrunnen for valgene vi har gjort underveis, så vet du hvor vi har ideene våre fra. Dette med organisering i tema/emner har blant annet Line Hjellup skrevet om (Hjellup, 2018, s. 141 – 145), og Taylor, Hora & Krueger (2019, s. 862) fremhever genrefication, som det heter på engelsk, som en organiseringsmåte som bidrar til at elever finner bøker de har lyst til å lese.

Vi har beholdt alfabetiseringen av bøkene innenfor grupperingene, det gjør plasseringen av bøkene mer forutsigbar. Her finner du oversikten over hvilke grupperinger biblioteket har (den henger også på biblioteket), det er bra hvis du som lærer har en viss peiling på organiseringen, når du skal hjelpe elevene å finne en bok. Kartet over biblioteket henger også oppe, ser at noen elever bruker det når de kommer inn døra for å orientere seg i biblioteket.

Vi har endret litt på noen av kategoriene som vi fant ut var lite hensiktsmessige, og inndelt i kategorier som vi tror fungerer. Realistisk fiksjon har nå et hylleskilt som heter Fra virkeligheten. Vi hadde en uformell spørrerunde som viste at det var mange elever som ikke forstod det med realisme, så da ble det Fra virkeligheten. Etter undersøkelsen om lesing laget vi en forklaring på noen hovedinndelinger, slik at elevene lettere skulle forstå hva bøkene i de forskjellige kategoriene handler om, det gjør det lettere for dem å finne og velge bok. Den henger også på biblioteket, på oppslagstavla.

Eget bilde

Fint å ta en kort gjennomgang i klassene for å øke bevisstheten til elevene om hva som står hvor. De har jo hatt en omvisning på biblioteket, men det er fint å friske opp. For å lette gjenfinningen for både elever og lærere er alle hyller merket med tydelige skilt, og så mange bøker som mulig står med fremsiden ut, det er forsiden som ofte frister elevene (Hjellup, 2018, s. 140).

At vi er en ungdomsskole er også en av grunnene til at vi ikke har aldersinndeling på bøkene, men vi har nivådeling, altså en del bøker som er kategorisert som lettleste, både på norsk og engelsk. Elevene finner der igjen samme kategorier som i resten av skolebiblioteket. De har vi helt bevisst satt på en hylle blant den generelle samlingen, slik at det ikke blir et skille som gjør at elevene føler seg stigmatisert om de vil ha lettleste bøker (Hjellup, 2018, s. 147).

Så har vi faktarommet, der (nesten alle) faktabøkene våre står. Her har vi også valgt å gruppere etter emne, etter en diskusjon om det kunne være lurt å gruppere etter Dewey på faglitteraturen. Sætre (2008, s. 108) påpeker noen fordeler med Dewey, som at litteratur om et emne eller beslektede emner står nær hverandre. Samtidig gjør Dewey-organisering systemet mer rigid, det er ikke lett å flytte rundt på bøkenes plassering etter behov. Med Deweyinndeling kan man også oppleve at noen emner kan bli spredt på forskjellige Dewey-nummer, for eksempel bøker om dyr (Rype, 2014, s. 33) og eventyr (Sætre, 208, s. 109). Det fungerer ikke så bra hos oss.

Emneinndelingen gjør at vi kan flytte på kategorier eller endre dem hvis samlingen skulle endre seg, eller det skulle oppstå behov for endring av andre grunner. For eksempel kan vi endre en gruppering hvis det er hensiktsmessig i forhold til fagplaner eller tverrfaglige emner i fagfornyelsen, eller tema som elevene jobber med i fag, noe som også Hjellup påpeker (Hjellup, 2018, s. 142).

Bilde av Jon TysonUnsplash

Vi har noen ganger problemer med å finne en passende kategori til en bok, men det samme problemet kan man også få i Dewey. En ulempe med at skolebiblioteket på GUS ikke bruker Dewey-systemet, er at elevene ikke kjenner til organiseringen som de fleste bibliotek har. Vi har kommet frem til at det er lesegleden som er hovedfokus, og at elevene finner de bøkene de ønsker seg. Det er elevenes behov som skal stå i sentrum, som også Hjellup fremhever (2018, s. 142). Biblioteksystemer kan de finne ut av etter hvert, når vi har lært dem å bli glade i lesing.

Det kan jo argumenteres at ved en tema/sjangerinndeling blir bøker til forfattere som skriver i flere sjangere, delt opp. Arne Svingen, for øvrig en populær forfatter blant ungdommene, skriver i mange sjangere, og hos oss står bøkene hans både på grøss, humor, og krim/spenning. Vår løsning er utstillinger som fokuserer på for eksempel et forfatterskap, og muligheter til katalogsøk på forfatter.

I tillegg til å kikke i hyllene på biblioteket etter en bok, kan både lærere og elever søke etter bøker i katalogen. Alle bøker har søkbare emneord, og vi prøver alltid å bli bedre til å legge inn og legge til relevante emneord på bøkene våre. Elevene kan for eksempel søke på «fotball» eller «vennskap» og få opp alle bøkene vi har som på en eller annen måte handler om dette emnet og på hvilken hylle boka står.  Elevene kan søke på tittel, forfatter, emner, sjanger osv. Det er viktig at katalogen har mulighet for sjangersøk, og dette fremheves også av Taylor et al. (2019, s. 858). En utfordring er at biblioteket ikke har egen elevmaskin der elevene kan søke, det er et økonomisk spørsmål, og skolebiblioteket står dessverre ikke først i pengekøen! Heldigvis har jo alle elevene på skolen egen PC, så de kan søke i katalogen når som helst.

Alle lærere må kjenne biblioteket hvis vi skal kunne hjelpe de 20% av elevene som ikke finner den boka de vil lese. Organiseringen og katalogen avhjelper behovet, men vi trengs på biblioteket. Vær en voksen som kan hjelpe! Og husk:

Link til GUS leser – her ligger bakgrunnen som vi snakka om på planleggingsdagen

Kilder:

Hjellup, L. (2018). Organisering og drift av skolebiblioteket. I Hjellup, L. (red.), Håland, A., Pihl, J. & Svingen, A. Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen (s. 139-150). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Rype, I. (2014). Hvordan fungerer Dewey i folkebibliotekene? Bibliotheca Nova, (4), s. 29-35. Hentet fra: https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2019/12/Bibliotheca-Nova-2014.4_Kunnskapsorganisering.pdf

Sætre, T.P. (2008) Hvordan velge ut og organisere innholdet i skolebiblioteket? I Hoel, T., Rafste, E.T., Sætre, T.P. (2008). Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek (s.78-119). Oslo: Biblioteksentralen.

Taylor, J.B., Hora, A. & Krueger, K.S. (2019). Self-selecting books in a children`s fiction collection arranged by genre. I Journal of Librarianship and Information Science, 2019 (29), vol. 51 (3), s. 852-865. https://doi.org/10.1177/0961000617743088

 

 

]]>
https://home.uia.no/gryj04/2020/11/29/let-sa-skal-du-finne/feed/ 0
Skolebiblioteket på Grimstad ungdomsskole (GUS) https://home.uia.no/gryj04/2020/09/14/174/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=174 https://home.uia.no/gryj04/2020/09/14/174/#comments Mon, 14 Sep 2020 09:34:37 +0000 http://home.uia.no/gryj04/?p=174 Continue reading ]]> Hei alle!

I dag gikk jeg i gangen på vei ned på biblioteket og passerte en gruppe elever. Den ene eleven kastet et blikk på meg og utbrøt: “Å! Nå kom jeg på at jeg har lest ut boka mi, kan jeg få en ny?” Han fikk en ny, selvfølgelig – og det er veldig hyggelig å bli forbundet med bøker og lesing.

Rom og møbler

Vi har to rom og to lager på biblioteket, og i sommer har jeg brukt noen uker på å om-kategorisere bøker, kassere bøker og rydde opp i etterslepet av bøker som trengte litt omsorg for å kunne leses i noen år til. Resultatet er at det nå er mye lettere å finne frem på biblioteket, det er lettere å stille ut bøkene, det var trangt om plassen i hyllene før ommøbleringen. Jeg fikk snoka til meg fem bokhyller som stod og støva ned på lærernes arbeidsrom (mulig vi ikke trenger den permen noen laga i 2005 med opplegg til naturfag? Eller bunkene med utdaterte bøker, eller permene med kopiorginaler til forrige læreverk i samfunnsfag?). Dermed kunne jeg flytte (nesten) hele samlingen med faktabøker inn i det jeg nå har døpt (ta-da!) “Faktarommet”.

Penger til innkjøp av møbler finnes ikke i noen budsjetter på skolen, men faktisk har vi for første gang i historien fått sofaer på biblioteket! Inne på faktarommet står sofaer og stoler donert fra forskjellige steder (biblioteket trenger ikke være så strømlinjet, her er det plass til alle…også forskjellige sofaer). Det åpner for muligheter for å bruke biblioteket mer til formidling , og at klassene kan sitte der å lese. Ønsker meg en stabel med puter som elevene kan legge der de finner det for godt – og sitte og lese der de ønsker. For eksempel disse. Der finnes også whiteboard og prosjektor, rommet egner seg for mange typer aktiviteter.

Bøkene

Bøkene hos oss er organisert i sjangre og kategorier, det gjorde vi for noen år siden, og det var en kjempeforbedring fra tidligere da bøkene var Dewey-sortert og ingen fant ut av noen ting. Det skjer nesten aldri at ungdommene kommer inn og vil ha en bok av en spesiell forfatter (bare hvis de holder på med en serie), men de vil ha en spennende bok, en bok om kjærlighet, en trist bok, en fantasybok, en bok om traktorer, en bok om skumle dyr i havet, en bok om fotball. osv. Kategoriene gjør det mye lettere å finne frem, både for elevene og for de voksne som er med på lånerunden. Hvis jeg er der er det jo greit – jeg vet hvor alle bøkene står, men det er det jo ikke alle som vet!  Kategorier gjør det enklere for alle. Alle voksne vet hvordan man biper inn og ut bøker, for selvbetjening fungerer ikke som det bør enda, jeg trenger en pc til på biblioteket – men: penger…

Bøkene er merket med tape som viser hvilken kategori de tilhører, og med en bokstav, slik at det er lett å alfabetisere innen kategoriene. Det hjelper flinke elevassistenter som rydder i hyllene å sette bøkene på rett plass. Alle hyllene er tydelig merket med kategori, sånn at elevene finner frem i hyllene. Det er god plass mellom hyllene, og de står sånn at elevene kan stå i fred og kikke. Jeg ser ikke alt de gjør fra pulten min, og det er fint at det går an å stikke seg litt bort å kikke i en bok du ikke vil at andre skal se. Det henger kart over biblioteket på veggen, ser at mange er borte og sjekker før de går rundt og ser etter bøker.

Det er aldri nok bøker!

Innleveringskassa flommer over av bøker, og jeg strever med å ha nok litteratur, spesielt lettleste bøker, engelske bøker, tegneserier og faktabøker om forskjellige emner. Har 30 000 i året til å handle inn bøker for, men det dekker ikke etterspørselen, dessverre. Men vi er på vei! Nå som hundrevis av gamle bøker er kjørt på fyllinga (skolebiblioteket er ikke et antikvariat…), er det plass til å kjøpe og stille ut bøker i hyllene på en bedre måte enn før. Skulle gjerne hatt mulighet til å ha mange flere bøker med “ansiktet ut”, men siden hyllene i hovedrommet er doble (det står bøker på hver side), må vaktmesteren v år bygge litt om før det er mulig. Har kjøpt Ikea-bildehyller som vaktmester har skrudd opp på enden av alle hyllene, det gav litt mer utstillingsplass.

 

Samarbeid

Et viktig område for forbedring er samarbeid med lærere på huset. Jeg får mer og mer anledning til å hjelpe med utlån til elever, og formidle litteratur. Det har blitt stadig større bevissthet her på huset om at det ikke er bare å slippe inn en klasse på biblioteket for å bare ta med seg en bok.

Du ville vel ikke gått inn i en skobutikk og sagt: “Bare gi meg noen sko”? Nei, du ville bedt om en spesiell type sko, oppgitt skostørrelse og fargeønske – vi bruker samme prinsipp på biblioteket – du må få en bok som passer til akkurat deg.

Vil gjerne samarbeide mer med lærere om prosjekter i leseformidling og i informasjonskompetanse, har noen planer om samarbeid med samfunnsfag som jeg vil prøve ut. Skal vi virkelig få utnyttet potensialet i skolebiblioteket, må det integreres i skolens planer.  Jeg var med på å skrive skolebibliotekplan for Grimstad kommune, den er politisk vedtatt og gjelder fra 01.08.20, om den blir implementert i kommunen gir det håp om at elevene i Grimstadskolen kan få et likere tilbud, for nå er det store sprik. I planen pekes det blant annet på mulighetsområdet som ligger i samarbeidet mellom lærere og skolebibliotekar.  Se her for omtale på skolebibliotek.no, her ligger også planen.

Skulle gjerne hatt dørene på biblioteket åpent mer.  Selv om jeg har fått økt ressursen min til 3,5 timer i uka, har jeg en del undervisningstimer der jeg ikke kan være til stede, men prøver å være på biblioteket i hver ledige stund. Hvis noen leter etter meg, leter de som oftest først på biblioteket, det er fint  – jeg er gjerne “Gry på biblioteket”.

PS: egne bilder, så de er ikke perfekte – men nå ser dere i hvert fall hvordan vi har det på biblioteket på GUS (Grimstad ungdomsskole)

]]>
https://home.uia.no/gryj04/2020/09/14/174/feed/ 3
Asbjørn Rydlands Galderstjerna og det fantastiske https://home.uia.no/gryj04/2020/03/24/galderstjerna/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=galderstjerna https://home.uia.no/gryj04/2020/03/24/galderstjerna/#comments Tue, 24 Mar 2020 06:13:59 +0000 http://home.uia.no/gryj04/?p=142 Continue reading ]]> Tenk om fantasi kunne bli virkelig? Tenk om magi virkelig fantes? Tenk om det dataspillet du spilte egentlig var virkelig? Eirik, hovedpersonen i Asbjørn Rydlands Galderstjerna, opplever nettopp det. «Reborn», spillet han spiller sammen med vennene sine hver dag, inneholder en portal inn til en annen verden, der magi er virkelig, og ikke bare en nyttig power-up i spillarsenalet. Handlingen i boka foregår i en mer eller mindre realistisk (magien viser seg å eksistere i vår verden også) primærverden, og i en sekundærverden kalt Ingenmannsland, der magi er en del av hverdagen.

Ingenmannsland, er et sted med mange fantastiske trekk. Magi i form av galderstaver og galderstjerner kombinert med rette fraser, utløser magien, galdring. Det er en arkaisk verden Eirik kommer til, med et middelaldersk preg, som så ofte i fantastisk litteratur. I Ingenmannsland finnes karakterer vi ofte finner i fantastisk litteratur guder, alver, hamskiftere, gjengangere og en hauk som forstår menneskespråk.

Språket i Galderstjerna er preget av det fantastiske. I Ingenmannsland forstår alle hverandre, det finnes et slags «universalspråk» fungerer på grunn av tilknytningen mellom verdenene. Som i mange fantastiske romaner er språket til innbyggere i Ingenmannsland arkaisk, alven Arandil bruker i tillegg Håvamål i flere tilfeller der hun hjelper eller lærer Eirik noe viktig. Språket er også viktig for å utføre magi, galderstavene må knyttes til de riktige frasene, uttalt på norrønt.

Et annet fantastisk trekk ved Galderstjerna er portalene mellom primær- og sekundærverdenen. Det finnes flere portaler, og de som kan forsere dem, blir kalt vegandi – de som kan reise mellom verdener. Eirik blir en av dem etter å ha blitt merket med en galderstjerne i starten av boka. Det viser seg at andre også kan reise mellom verdenene, blant annet støter Eirik på en fylgje, en rev som er den åndelige følgesvennen til et menneske, som blir forfulgt av en khyrie, et vesen som kan skifte mellom å være i hunde- og menneskeskikkelse.

Teknologien knyttes opp mot det fantastiske i Galderstjerna. Spillet «Reborn» har flere funksjoner i Galderstjerna, og det er der Eirik først får øye på galderstjernene som han etter hvert får preget inn i brystet. I spillet lærer Eirik mange nyttige ferdigheter som hjelper ham i både primær- og sekundærverdenen. Spillet er også en portal mellom primær- og sekundærverdenen, og fungerer som en styrking av det ondes innflytelse gjennom alle spillernes tro på spillverdenen. Karakterer i det ondes (for det finnes selvfølgelig en kamp mellom det gode og det onde) tjeneste i primærverdenen bruker moderne spillteknologi til å krysse portalene og komme seg inn i sekundærverdenen.

For Eirik er det en naturlig tanke at spillet er en bro mellom verdenene, men Lambert, som blir Eiriks læremester, avviser at teknologi kan være en form for magi. Likevel har spillet en kobling til det magiske, og det viser seg på flere måter gjennom boka. For eksempel fører en kamp mellom Lambert, Holt og guden Tumudal til at serverne til Reborn krasjer, så spillets magi trenger inn i primærverdenen.

Det fantastiske preger komposisjonen i romanen gjennom en veksling mellom realisme og fantastikk. Romanen er fortalt i første person presens, synsvinkelen er hos Eirik, og fortellergrepet skaper en nærhet til karakteren og til handlingen i boka.  Stort sett holder kapitlene i boka seg til enten primær- eller sekundærverdenen. Det magiske krysser grensene mellom dem, både Eirik og Lambert kan galdre i begge verdener, og khyria, reven og Arandil dukker opp i begge. Koblingen mellom teknologi og magi blir tydeligere og tydeligere utover i boka, og bokas klimaks og endelige konfrontasjon kommer i hovedkvarteret til Promethean, skaperne av «Reborn»-spillet.

Det fantastiske er nært knyttet til tematikken i boka, kampen mellom det gode og det vonde, og Eiriks identitetsutvikling. Lambert forteller Eirik at vesener kalt anziler har prøvd tusenvis av ganger å få makten over jorden, og det er vegandienes jobb å sørge for at det ikke skjer. Anzilene har utgitt seg for å være guder, og ønsker at menneskene skal underkaste seg dem og tilbe dem.

Eirik er utvalgt, som mange hovedpersoner i fantastiske romaner før han. Han våkner opp forvirret og forslått på sykehuset, med et merke tatovert på brystet, uten å ane hvor det kommer fra. Det er en niarmet galderstjerne, og merket er en katalysator for Eiriks utvikling. Galderstjerna gjør han i stand til å reise mellom verdener, bruke magi, og gjør at han møter prøvelser og moralske dilemmaer. Eirik må, som mange hovedpersoner i fantastisk litteratur, læres opp.  Han får hjelp til å forstå Gjallarvik av alven Arandil og Lambert, som også er Vegandi. Også typisk for fantastisk litteratur er hjelpere, og Eiriks to venner, Khalid og Maria, fungerer som hjelpere i boka.  Reven som Eirik kjører på i starten av boka dukker stadig opp i drømmer og i visjoner, en hjelper i en alternativ dimensjon.

Eiriks krefter er verdifulle for motstanderne, og han blir tilbudt penger for å gi fra seg kreftene frivillig. Eirik blir sikrere på seg selv og kreftene sine gjennom boka, og selv om han kjemper med å gjøre det rette, velger han det godes side. Siste setning i boka viser endringen i Eirik; nå er han ikke usikker og vaklende lenger, han er trygg og sikker i sin identitet som vegandi. «Eit smil spreier seg på leppene mine, og orda kjem av seg sjølve, sanne og sterke: ‘Ek er vegandi…’» (Rydand, 2016, s. 333).

Galderstjerna er en bok med appell til ungdomslesere, og boka vant U-prisen i 2017. Boka har solid verdensbygging, action, spill-tilknytning (selv om man ikke trenger å være en gamer for å forstå og like boka) og tematikk som en ungdomsleser kan kjenne seg igjen i. Selv om kampen mellom det gode og det onde, anziler og guder ligger utenfor tenåringens normale erfaringshorisont, kan leseren kjenne seg igjen i Eiriks identitetsutvikling. Hvem ikke vært usikker på seg selv, kjent seg annerledes og tvilt på egne krefter og evner? Hvem har ikke ønsket å være spesiell, betydningsfull, og ønsket at magi virkelig finnes?

Litteratur:
Rydland, Asbjørn. (2016). Galderstjerna. Oslo: Samlaget.

]]>
https://home.uia.no/gryj04/2020/03/24/galderstjerna/feed/ 4
Hei alle – nå er de nye bøkene kommet! https://home.uia.no/gryj04/2019/10/12/hei-alle-na-er-de-nye-bokene-kommet/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=hei-alle-na-er-de-nye-bokene-kommet https://home.uia.no/gryj04/2019/10/12/hei-alle-na-er-de-nye-bokene-kommet/#comments Sat, 12 Oct 2019 07:29:03 +0000 http://home.uia.no/gryj04/?p=96 Continue reading ]]> Kom inn på biblioteket og ta en titt på Nye bøker-hylla, nå er det mye fint der! Kommer en ny presentasjon hver dag denne og neste uke, men du trenger ikke vente til du har sett den her, bare kom innom så får du den du har lyst på. Vi har åpent hver dag i matfri, og ellers kan du be en voksen slippe deg inn og låne deg en bok.

Jeg lovte at jeg skulle si fra når den siste boka til Arne Svingen kom, og nå er den her.Boka heter Alt jeg skylder deg er juling, og vi har tre inne, så løp og lån!  Siden det er så mange som venter på den, så kan du ha den i to uker, og så leverer du den inn så den den neste på lista kan få den. Ja, jeg vet det er litt kort tid, men du kan lese både hjemme og på skolen, ikke sant? Sånn må det være når mange gjerne vil lese boka!

Tittelen på boka er interessant, hva betyr det at man skylder noen juling? I boka er tenåringshovedpersonen, Herman, ofte ute og «knocker» folk ned – hvis de fortjener det (etter hans mening). Det er mange som er redde for Herman, han er stor og sterk og aggressiv. Men selvfølgelig handler det om mer enn Herman som slåss, han blir kjent med Silje, som kanskje er litt annerledes enn vi først tror…

Herman roter seg opp i mye, spørsmålet er om han klarer å komme seg ut av problemene sine igjen? Det er en spennende bok, som i tillegg kan få deg til å tenke litt over det der med å få det man fortjener. Hvem skal straffe noen som gjør noe galt? Kan man bare gå rundt og «knocke» noen ned? Les boka, og finn ut om du er enig med Herman og Silje – eller kanskje ikke noen av dem?

Boka finnes også på Lydhør hvis du har bruker der – så kan du lytte til boka også.

…og mens vi snakker om Arne Svingen, så minner jeg deg på at vi har ganske mange av Svingens mørke verden – de er skumle, lettleste og passer fint for deg som liker å bli litt skremt, og så er det jo snart Halloween! Bø!

 

Arne Svingen har også en hjemmeside, stikk innom der og ta en titt. Vet at dere på 10.trinn skal i gang med fordypningsprosjekt nå, hvis du har lyst til å bruke denne må du skynde deg inn og få tak i boka før den blir utlånt.

 

 

 

 

Gry

 

 

]]>
https://home.uia.no/gryj04/2019/10/12/hei-alle-na-er-de-nye-bokene-kommet/feed/ 4
Opinions, opinions https://home.uia.no/gryj04/2014/10/23/opinions-opinions/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=opinions-opinions https://home.uia.no/gryj04/2014/10/23/opinions-opinions/#comments Thu, 23 Oct 2014 18:23:55 +0000 http://home.uia.no/gryj04/?p=63 Continue reading ]]> One section of the text book my pupils use deals with the school system in the US and Britain, and I thought that could be a good point of the departure for a writing assignment. I like teaching factual text writing, so I thought it would be interesting to introduce the pupils to this and use this for their writing.

I chose two competence aims to work toward:

  • write different types of texts with structure and coherence
  • discuss and elaborate on the way people live and how they socialise in Great Britain, USA and other English-speaking countries and Norway

I decided to use two texts in the textbook about the school system and school uniforms as a basis for my teaching. My goal was that the pupils should get to know about the school system in these two countries, think about what they thought of students wearing school uniforms and give their opinion on it, and know how to build a coherent and structured paragraph (they were told in the assignment to write two paragraphs), and how to use connecting words.

I allotted three lessons to preparations and teaching and the pupils spent the fourth lesson writing. We brainstormed words having to do with school, read and worked with the texts, and worked on how to create a good paragraph starting with a clear topic sentence. The pupils were allowed to use the work we did at school to refer to in their writing assignment.

After working on topic sentences at school and as homework, I gave the pupils an example of a paragraph. We also talked about what a good paragraph contains, and what to avoid (for example contractions). In addition, we had a brainstorm at school about positive and negative sides to having to wear school uniforms.

The pupils were given the task and the criteria the day before the writing assignment, and were allowed to bring keywords to school the next day, but not a finished text. Since this was their first attempt at writing a factual text and give their opinion on a topic, I wanted to focus more on the structure and content of the paragraphs, instead of whether the pupils find arguments on the spot. Many were nervous about the writing assignment, since this was the first time they were to write something in English and be graded on their effort, and being allowed to talk about the task beforehand, lowered their anxiety somewhat.

I wish I could have spent more time working on topic sentences and how to follow up with examples. The pupils could have used more practice at writing paragraphs that followed this pattern. Even one more lesson could have made a difference, as the pupils could have written a paragraph about another topic at home, and we could have discussed their attempts at school the next day. For some students who struggle with English, it was a bit difficult to manage to make a topic sentence, as well as following up with examples and using connecting words. Even so, most of the pupils managed a pretty good first attempt at giving their opinion on whether or not they thought pupils should wear school uniforms at lower secondary school (Consensus: they don´t).

 

 

 

 

]]>
https://home.uia.no/gryj04/2014/10/23/opinions-opinions/feed/ 2
8C https://home.uia.no/gryj04/2014/09/22/8c-haumyrheia/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=8c-haumyrheia https://home.uia.no/gryj04/2014/09/22/8c-haumyrheia/#comments Mon, 22 Sep 2014 08:44:22 +0000 http://home.uia.no/gryj04/?p=32 Continue reading ]]> I´ve already met “my” class, last week. 8th-graders in the beginning of the school year, are usually busy working out how this new environment works, wide-eyed and earnest, trying to fit in. So also 8C at my “new” school. 29 young people, with different backgrounds, baggage, and balances. Some, a little shy, others pushing to the front immediately to make sure they are SEEN. Tuesday in week 40 I´ll see them again, try to teach them, to notice them, to guide them. Sometimes that works fine, but sometimes it doesn’t.

I´d like to know the magic formula for how to make the classroom work at all times, to include everybody, never to overlook anybody, to magically impart knowledge to everybody – knowledge that sticks and expand their horizon and equip them for life and further learning.

What? There isn’t a magic formula? Bummer. I´ll try to do my best then, and let them know that I like them and believe in them. And wouldn’t it be a good idea to have lots of varied lessons, with many different aims and methods and ways of learning? I´ll do that.

Yes, definitely.

]]>
https://home.uia.no/gryj04/2014/09/22/8c-haumyrheia/feed/ 2