Vision Statement

 connectup is designed to counteract the process of increasing social and political division across our continent. We, theatres, festivals and universities working in the field of Theatre for Young Audiences (TYA), aim to develop an alternative vision of a connected society with less cultural exclusion at least within our auditoriums. During 4 years we will diversify our audience so that it more matches the actual composition (cross-section) of our changing societies. Under the guidance of professional artists, young people of all social classes, cultural backgrounds and abilities will meet, work and share experiences in various theatre processes.

All connectup activities are united by the umbrella theme “The Lives of the Others”, a practical inspiration for the theatre makers for new responsive approaches to audience development and artist professionalization.

The theme is a very conscious choice: TYA must be a political intervention! Aiming at a socially mixed auditorium it is essential TYA provides active opportunities for the target group 12+ to engage with different nationalities, cultures and social groups. In times of increasing social and political division and the development of radical nationalism, it is more important than ever that young people are encouraged to discover the reality of “other lives” and to remain open to other people, cultures and life experiences.

The chosen theme is an invitation to our audience to actively participate in cultural processes as content providers, co-creators and influencers of meaning-making processes. In the long term, they become key interlocutors of the cultural organizations and are involved in creative processes and decisions of the future artistic direction.

All connectup processes / activities will support the partners to pro-actively implement an irreversible change management process, accompanied by a strategic capacity building programme. This leads to a profound change in the mind-set of our organisations our new composed audience and our cultural environment.

 Read more here

ConnectUp

Det har skjedd noe i min tid på PULS. En mentalitetsforandring, kan det se ut for. Stadig flere ønsker å oppdatere seg innenfor universitetspedagogikken, flere tar i bruk varierte undervisningsformer, flere har skiftet fra en lærersentrert pedagogikk til en studentsentrert pedagogikk.

Men det er et godt stykke igjen, selv om pålegg fra sentralt hold, i form av akkrediteringspålegg, meritteringsordninger og kompetansekrav tydelig taler et språk om opprusting av undervisningen. Departementet gikk ikke så langt som til å si at undervisningskvalitet og undervisningsportefølje skal telle på linje med forskermerittering. Stadig skal søkelyset være rettet først mot forskningspoengene, så eventuelt mot undervisningskompetanse. Og stadig er for mange fornøyd med å reprodusere det samme de ble utsatt for i sin egen studietid.

PULS har opplevd å bli satset på. Vi har en følelse av stadig økende status og tillit, og ressursene er økt, kanskje ikke i tråd med behovene, men det siger i riktig retning. Nå gjelder det å konsolidere forholdet mellom PULS og fakultetene. Det bør gjøres gjennom tettere kontakt, strukturelt og individuelt. Så må man avklare kommandolinjene og organiseringen av det evigvarende LUF-arbeidet, så man kan få arbeidsro, og tenke framover.

Lykke til med ei ny tid.

Det er på tide å problematisere noen sentrale forhold ved strategiplanens vedtak om å opprette et senter for læring og undervisning.

Følgende premiss ligger til grunn:

«Studenter og vitenskapelig tilsatte er senterets to hovedmålgrupper. Senteret bør være tilstede både i Kristiansand og Grimstad, men kan også støttes av virtuelle presentasjoner av tjenester»

Det mest problematiske oppfatter jeg å være:

• Å lage ett senter som skal betjene studenter og ansatte.
• Å innpasse et senter i eksisterende administrative og vitenskapelige strukturer.
• Å unngå unødig byråkratisering i form av nye beslutningsledd og kommandolinjer.

Det følgende vil være forutsetninger for suksess:

1. Det må være et reelt utviklingssenter.
2. Det må bidra til å styrke sider som er svake i dag.
3. Det må i liten eller ingen grad drive med regulær drift.
4. Det må forbedre mulig synergier.
5. De må skape større grad av sammenheng og helhet.
6. Det må være institusjonsovergripende og ha tillit i hele organisasjonen.
7. Det må oppleves som mer tilgjengelig og bedre kjent av brukerne.
8. Ideen om et Læringslab må knyttes sammen med Læringssenteret.

Kompetanseutvikling for vitenskapelig ansatte innenfor utdanning- og undervisning er PULSsitt hovedmål. PULS har følgende fire hovedområder for sin virksomhet: Forskning og utvikling, kurs og konsultasjoner, herunder også basiskurs i universitetspedagogikk, Nasjonalt/internasjonalt samarbeid og språkopplæring for ansatte.

Andre involverte avdelinger vil være: Mediesenteret, som i dag er en del av IT-avdelingen, og betjener alle deler av universitetet med medieproduksjoner av ulik karakter. Noe er rettet mot kompetanseheving, annet ikke. Biblioteket, som driver tradisjonelle biblioteksfunksjoner ved siden av å drive kurs og opplæring i akademisk skriving. Slike kurs er bare delvis generiske, og vil i stor grad være styrt av de ulike fagenes og fakultetenes egenart. Biblioteket holder også i dag diverse grunnleggende datakompetansekurs, primært for studenter. Bibliotekets kjernefunksjoner handler selvsagt også om læring og utvikling, men har tradisjonelt blitt sett på som en selvstendig aktivitet, men siktemål om å forvalte (primært) trykte læringsressurser. Studieavdelingen, som har ansvar for opplæring av studieprogramledere og instituttledere i kvalitetsprogrammet og generell studieprogramledelse. Studieavdelingen forvalter rammene for utdanningene, altså der læring finner sted. Studieavdelingen drifter studieadministrative systemer, herunder også Canvas og Inspera. PO-avdelingenhar ansvar for mentorordninger og introduksjon til arbeidet på UiA for nyansatte og ledere. Dette er arbeidsoppgaver som med fordel kunne vært bedre organisert og samordnet.

Hensikten med å lage et (styrket) senter for læring og undervisning må være å øke fokus på utdanningen, styrke kvaliteten og øke forståelsen for bedret kvalitet på utdanningene. Dette kan ikke skje uten at man holder et sterkt fokus på utviklingsdelen i samskaping med de forskjellige fakultetene og avdelingene, samtidig med at man sprer kunnskap og kompetanse i organisasjonen. Et senter uten utviklingsdel og uten egne forskningsresultater vil være utenkelig.

Drift av IT-systemer som Canvas og Inspera bør ikke ligge til et slikt senter. På samme måten som andre studieadministrative systemer som kvalitetssystemet, FS ol, bør disse ligge i Studieavdelingen. Derimot er det naturlig at senteret bestyrer eller leverer innhold til en egen portal for kommunikasjon med studenter og vitenskapelig ansatte.

Mentorordning for nyansatte, opplæring av studieprogramledere, støtte til studieprogramutvikling og veilederfunksjon overfor faglige ledere er eksempler på områder som er dårlig dekket i dag. Det stadig økende behovet for pedagogisk kompetent IT-støtte og det voksende behovet for service på språk- og kulturfeltet er andre områder der behovet er stort i dag, og der det er økende.

Synergi oppnås først og fremst gjennom samskaping. I dag er det mange eksempler på hvordan PULS og Mediesenteret og andre har hatt vellykkede fellesprosjekter. Større grad av kjennskap til de forskjellige ressursene som finnes på UiA vil naturlig kunne være grobunn for synergieffekt. Det er ellers generelt viktig å bruke kompetansen på en fornuftig måte. Mediesenteret lager f.eks. film til introduksjon og assistanse for nye studenter og ansatte. PULS drive kurs for lærere for å ruste lærerne til i neste omgang å bli mer selvhjulpne og utvikle og gi undervisning med høy kvalitet til studentene.

En forbedret nettløsning og tilgjengelige fysiske lokaler vil være en forutsetning for å lykkes med et senter for læring og undervisning. En lett tilgjengelig nettportal, oppdatert, og tilgjengelig interntog eksternt, vil være det viktigste elementet for å skape en kjennskap til et fornyet senter. Senteret må også være en del av – og tilgjengelig via – en felles førstelinjetjeneste, der man kan bli henvist videre til den typen tjeneste man etterspør.

Det er av stor betydning for kvalitetsarbeidet at et senter har tillit i organisasjonen. Et slikt senter kan ikke eies av et fakultet. Erfaringene fra tidligere, da PULS holdt til i lokaler inne i Hum/ped er entydige om at PULS ofte ble assosiert med Hum/ped, og ble opplevd som irrelevant for andre fakultet.

Større sammenheng og helhet handler om å koble sammen aktiviteter som oppfattes som sammenhengende av mange. Nytt i denne sammenhengen vil være at senteret skal betjene både studenter og vitenskapelig ansatte. De som arbeider på PULS i dag og innenfor de fire aktivitetsområdene rettet mot de vitenskapelig ansatte vil ikke være rette personer til å ta seg av opplæring i akademisk skriving eller bruk av Office 365 for studenter. Men en nærmere kontakt og samordning mellom disse typene aktiviteter – vil kunne være av det gode.Men det vil imidlertid være svært uheldig hvis senteret blir utelukkende et «kurssenter» for studenter og vitenskapelig ansatte uten at nåværende fire aktivitetsområder ivaretas på en solid og ekspansiv måte.Strategien for UiA beskriver opprettelsen av en «læringslab». Denne bør ligge i forlengelsen av DDU-satsingen, og være sentrert omkring faglig og finansiell støtte til ulike prosjekt med hensikt å drive forskning, utvikling og utprøving på det utdanningsmessige området. Denne funksjonen og dertil hørende budsjett bør legges til senteret.

 Organisering av senteret

PULS er i dag et senter for læring og undervisning, og det er naturlig og hensiktsmessig å bygge et nytt senter omkring en allerede eksisterende enhet. PULS er den eneste enheten som i sin helhet kan gå inn i et senter for læring og undervisning. Senteret kan bygges ved at det tilføres ressurser til følgende:

• til å samordne en helhetlig nettportal for læring og undervisning. Portalen må ha en forside og to adskilte innganger, en for vitenskapelig ansatte og en for studenter. Portalen må inneholde oppdatert oversikt over relevante, igangværende utviklingsprosjekt, kurstilbud og veiledningsfunksjoner gitt av senteret, IT, Studieavdelingen, PO og fakultetene.
• til opprusting av kurs, og støtte og utviklingsarbeid om IT og læring.
• til samordning og eventuell drift av kursporteføljen av fakultetsovergripende og generiske kurs som gis til studenter.
• til samordning av kurs og opplæring gitt til studieprogramadministrasjon
• til drift av læringslab-aktiviteter
• til drift av Språktjenesten (norsk og engelsk)
• til utvidelse av den universitetspedagogiske kompetansen
• til bevilgning til fortsatt satsing på universitetspedagogisk FoU-arbeid.
• til samordning av universitetspedagogiske prosjekter.

På denne måten vil PULS fortsette som en institusjonsovergripende enhet, på linje med andre avdelinger, men med en forsterket og mer likebyrdig størrelse og innflytelse som andre avdelinger (f.eks. forskning). Det er svært viktig for arbeidet med kvalitetsheving på undervisning/utdanning, aksepten for senteret og for søkingen til senteret at senteret blir ledet av en vitenskapelig ansatt, og at man har aksept for at man har vitenskapelig ansatte universitetspedagoger i senteret. Senteret bør kunne anerkjennes som et frittstående institutt, med vitenskapelig ansatte, framfor å ha vitenskapelig ansatte på åremål, slik som nå. Det vil gi større legitimitet til senteret og skape en mer forutsigbar situasjon for senteret og for fakultetene. Å kunne gjennomføre dette er et spørsmål om vilje og om ønsket om å satse på statusheving for undervisningen. Det er viktig å presisere at senteret ikke bare, og ikke primært skal administrere andres aktivitet, slik f.eks. Forskningsadministrativ avdeling gjør.

Tilstedeværelse og tilgjengelighet vil være et aktuelt problemområde. Når det gjelder kontakten med studenter bør dette kunne organiseres i sammenheng med opprettelsen av en felles førstelinjetjeneste. Det må også klargjøres hvordan man organiserer seg på Campus Grimstad. Vi har tidligere prøvd en ordning med ½ stilling knyttet til Grimstad, uten at det har vært en suksess. En klar og velordnet nettressurs, kombinert med Servicetorg/førstelinje vil kunne kompensere noe for den direkte, daglige kontakten.

Det bør også vurderes en nærere allianse med fakultetene gjennom et «råd for undervisning og læring» og evt. dedikerte fakultetsrepresentanter.

Ut over de 7 stillingene som er utgjør PULS i dag bør senteret rustes opp med et tilstrekkelig antall nye ansatte, anslagsvis 3-4 nye medarbeidere og tilstrekkelig midler til å kjøpe inn kurstjenester fra andre avdelinger.

Et framtidig senter for læring og utdanning bør altså bygge på PULS, og PULS sine aktiviteter i dag, og bygges ut med nødvendig bemanning til å betjene en nettportal, kursvirksomhet rettet mot studenter, tettere kontakt med fakultetene og de andre avdelingene som skal levere tjenester til senteret.

Det er ikke lenge siden vi snakket om den vitenskapelig ansatte på universitetet som foreleseren. Det sier oss noe om at det vi forventer på et universitet er nettopp forelesninger. Til forelesninger trenger man normalt et auditorium eller et klasserom. Tradisjonelt sett er det også slik et universitet framstår for de fleste.

Et universitet har blitt forbundet med et sted der en lærer formidler kunnskap – gjerne i bestemt form: den rette og sanne kunnskapen, til den som skal opplæres. Man skal fylle tomme kar.

I de siste årene har vi innenfor pedagogikk og fagdidaktikk sett en betydelig dreiing i fokus fra formidling til læring, fra universitetets, og den vitenskapelige ansattes perspektiv til studentens perspektiv.  Og det er ettertrykkelig slått fast at læring foregår først og fremst gjennom aktiv deltakelse, eget engasjement og interaktivitet. Altså ikke det auditoriene innbyr til.

Dette paradigmet, som vi kan kalle det, har vist seg gjennom et økende fokus på digitalisering av undervisningen. Vi har fått undervisningsfilmer og en rekke hjelpemidler for å gjøre undervisningen digital, vi har fått krav om at alle har sin egen pc for å kunne studere, vi har fått varierte og digitaliserte eksamener etc.

Vi har selvsagt mange alternative arbeids- og undervisningsformer, dette er framfor alt avhengig av faginnhold og tradisjoner. Sjøl kommer jeg fra kunstverdenen, og i kunstutdanningene er ikke forelesningen enerådende, selv om det man kaller for teoristoff stadig også der vanligvis formidles gjennom forelesningen.

Der dette tidsskillet så langt har vist seg minst er i utviklingen av det fysiske miljøet læringen skal foregå i. Langt de fleste universitetsbygningene bygger på de samme gamle prinsippene og ser prinsipielt omtrent likedan ut som de gjorde for – ja 150 år siden, eller kanskje 500 år siden.

Etter en periode med fokus på digitalisering av undervisning og læringsprosesser, er vi nå kommet dit, både lokalt og i stor grad internasjonalt at fokuset er i ferd med å vides ut, til å gjelde et bredere perspektiv på hva som kan være gode rammevilkår for bedre læring.

I det siste har det vært en del fokus på hvordan det totale fysiske miljøet blir lagt til rette for bedre læring.

Internasjonalt er dette et betydelig forskningsfelt og mye har skjedd praktisk gjennom nybygging og ombygging av lokaler for læringsaktiviteter. I Norge er man gradvis i ferd med å oppdage dette feltet som et felt verdt å studere.

I vår åpnet UiA et nybygd undervisningsbygg med 3 auditorier med ulik størrelse. Alle var bygd etter sammen prinsippet, det velkjente fuglefjellprinsippet. Læreren foran, stolene og bordene faste, med utsikt inn i naboens bakhode, og plassert i trappetrinn nedover mot podiet. Når jeg så dette bygget for første gang – og vi snakker 2017 –måtte jeg spørre meg om hvem som hadde vært premissgiver for dette byggeriet. Jeg etterspurte det, og fikk til svar at det var det driftsavdelingen og timeplankontoret som var.

Rommene er etter min oppfatning på kanten til å være ubrukelig, og i alle fall dårlig egnet til å bedrive god og målrettet læringsaktivitet.

Dette med læringens fysiske omgivelser er altså et felt der den forskningsbaserte kunnskapen om læring ikke har slått igjennom.  Og dette må være den neste universitetsrevolusjonen.

Hvis et bord er så tungt at det trenges 4 personer for å flytte det, eller at gulvet er ei trapp, er det vanskelig å se for seg varierte undervisningsformer. Hvis det er slik som på UiA, at lyset er automatisk innstilt på kinobelysning når man slår på PowerPoint en, er det vanskelig å få øye på folk å ha kontakt med.

Hva om man kunne skrive på flere av veggene, både foran og bak, hva om man hadde flere digitale oppkoblingsmuligheter, hva om stolene og bordene hadde hjul? Og gulvet var flatt og rommet var stort nok til å tenke at i løpet av ei undervisningsøkt skal alle ytre seg i et eller flere medier og kommunisere med forskjellige personer?

På UiA har vi ei stor og god kantine. God mat, godt lys og god akustikk og kantina er stappfull hele tida. Sjekker vi litt nærmere, ser vi at studentene faktisk sitter i grupper eller aleine og arbeider i kantina. Det samme ser vi skjer i korridorer, i vrimlehall og andre fellesarealer.

Med bedre skjerming og mere strømoppkobling kan den faktisk bli enda mer brukt.

Det som har vært det store problemet er at i alt for stor grad er det økonomiske og driftsmessige forhold som er driveren for campusutbygging ved norske høyere læresteder. Skal man komme videre med å oppfylle de fromme ønskene i Kvalitetsreformen og i stortingsmeldinger må det et samarbeid til mellom de som er spesialister på undervisning og læring, de som kan IT, de som forvalter pengene, og de som utsettes for undervisning og læring.

Altså om økonomi, pedagogikk og læring

Og man må starte et storstilt arbeid med å utvikle en felles ekspertise på disse områdene.

Hus og rom skal stadig utvikles og fornyes. Derfor trenger vi et fast råd for campusutvikling.

Vi behøver ikke å gå så langt som noen hevder, å legge ned alle forelesninger, men det hjelper å legge ned halvparten.

Hvordan vurdere bedre?
– Får man bedre studenter ved å vurdere underveis i studieløpet, enn ved tradisjonell eksamen? Vurdering i høyere utdanning er tema for en internasjonal konferanse som arrangeres på UiA i oktober.

Spørsmålet stilles av professor Mariann Rand-Weaver fra Brunel University i London. Hun deltar på konferansen: Assessment in Higher Education som arrangeres av strategiområdet Læring og utdanning for fremtiden (LUF) og Pedagogisk utviklingssenter (PULS).
– Hovedhensikten er å sette vurdering på dagsorden og vurdering må henge sammen med læringsutbytte. Vi må utvikle mer varierte, nyanserte og presise evalueringsformer. Det vil øke kvaliteten på studieløpet, sier Gunnar Horn, leder for PULS.
Digitalisering
Fler og fler eksamener løses digitalt og fler og fler vurderingsformer blir digitalisert. Men hvordan står det til med den digitale kompetansen? Det skal professor Rune Krumsvik ved Universitetet i Bergen ta for seg i foredraget: Formativ vurdering, undervisningsdesign og digital kompetanse.
Flere av UiAs egne forskere skal også bidra i digitaliseringsdebatten. Universitetslektor Morten Brekke snakker om digital vurdering i MatRIC og om egne erfaring med selvrettende tester i matematikk. Professor Pauline Vos og førsteamanuensis Thomas Gjesteland ser på hvordan mobiltelefon-teknologi kan brukes som vurderingsform i fysikk.
CAIR-forsker Morten Godwin foredrar om bruk av kunstig intelligens i studentvurdering.
– Dette er noen av de mange spennende foredragene. Vi må øke vår kompetanse på vurdering og digitalisering. Og vi må ha en forskningsbasert vurderingspraksis, sier viserektor for utdanning Astrid Birgitte Eggen, som også er styringsgruppeleder for LUF.
Læringsanalyse
Når studenter leverer digitale oppgaver gjennom året kan det digitale innholdet også brukes i en bredere vurderingsform. Den enkelte student legger igjen digitale spor og disse kan analyseres, omtrent slik man gjør for å forstå forbrukeres handlingsmønster. Dette kalles for Learning Analytics og er tema for professor Barbara Wasson som er direktør for SLATE, et senter for Science Learning and Technology ved UiB.
Gunnar Horn i PULS forklarer nærmere:
– Ved å lagre informasjonen på rett måte for den enkelte student kan vi bruke digitale verktøy for å sjekke hva studenten kan forventes å ha lært gjennom et semester. Vi kan ikke måle nøyaktig hva de har lært, men det kan gi sterke indikasjoner, sier Horn.
Spennende og nyskapende
Horn og Eggen er strålende fornøyd med interessen for konferansen den 16. og 17. oktober og venter gjester fra inn- og utland.
– Alle vi har spurt om å delta har sagt ja. Det tolker vi som et godt tegn på at det er behov i sektoren for en slik konferanse, sier Horn.
Publisert: 15. september 2017

https://www.uia.no/nyheter/hvordan-vurdere-bedre

I to år har vi arbeidet med prosjektet” Kvalitet i videoforelesning”. Nå nærmer vi oss lansering av nettstedet:

www.videoforelesning.no
KIVI-prosjektet har fokus på kvalitet i korte videoforelesninger. Prosjektets overordnede mål er å øke kvalitetsbevisstheten hos forelesere som skal utvikle videoforelesninger til bruk i fleksible studier. Prosjektet har utforsket hvordan følgende spiller sammen som kvalitetsindikatorer i en videoforelesning: ·
• Fag
• Didaktikk
• Formidling
• Teknikk
Vi har organisert prosjektet – og nettstedet under temaene:
• Planlegging/analyse
• Produksjon/opptak
• Bruk
Vi har testet ulike fag og ulike formater, med opptak i både studio og på egen PC, og gjennomført spørreundersøkelser knyttet til disse. Funnene er presentert i praktiske veiledninger for «videodidaktisk bearbeiding» for utvikling av kvalitet i videoforelesningen. Disse finner dere integrert i de 30 enkeltvideoene på nettstedet.

Dette har vært en utviklingsprosess, der vi både har søkt etter forskningsmateriale og vært opptatt av selv å gjøre erfaringer. Vi ser det slik at vi er godt på vei til å realisere prosjektets mål med å finne et sett med kriterier for hva som kjennetegner gode, korte videoforelesninger.

Ta en titt, og sjekk, du også. Gi oss gjerne tilbakemelding på hvordan du oppfatter nettstedet.

Årsrapport 2013 Puls