Det har skjedd noe i min tid på PULS. En mentalitetsforandring, kan det se ut for. Stadig flere ønsker å oppdatere seg innenfor universitetspedagogikken, flere tar i bruk varierte undervisningsformer, flere har skiftet fra en lærersentrert pedagogikk til en studentsentrert pedagogikk.

Men det er et godt stykke igjen, selv om pålegg fra sentralt hold, i form av akkrediteringspålegg, meritteringsordninger og kompetansekrav tydelig taler et språk om opprusting av undervisningen. Departementet gikk ikke så langt som til å si at undervisningskvalitet og undervisningsportefølje skal telle på linje med forskermerittering. Stadig skal søkelyset være rettet først mot forskningspoengene, så eventuelt mot undervisningskompetanse. Og stadig er for mange fornøyd med å reprodusere det samme de ble utsatt for i sin egen studietid.

PULS har opplevd å bli satset på. Vi har en følelse av stadig økende status og tillit, og ressursene er økt, kanskje ikke i tråd med behovene, men det siger i riktig retning. Nå gjelder det å konsolidere forholdet mellom PULS og fakultetene. Det bør gjøres gjennom tettere kontakt, strukturelt og individuelt. Så må man avklare kommandolinjene og organiseringen av det evigvarende LUF-arbeidet, så man kan få arbeidsro, og tenke framover.

Lykke til med ei ny tid.